– Sjøørretten er ikke så glad i nordavind eller østavind. Det pleier å være et dårlig tegn. Men det er bare de første par dagene. Så retter det seg litt igjen. Den er ikke noe glad i endringer. Den utnytter farten i tidevannet, er energieffektiv. Han har ikke tid til å leke, sier Bjørn Tore Kjølholt.
Mannen bak fiskebloggen rosareke.no møter oss ved Kultorpbrygga på Kirkøy i Hvaler. En ting har han til felles med fiskere flest:
– Fiskelykke finnes ikke. Er det en ting som er sikkert, så er det at ingenting er sikkert. Og det er bombesikkert, sier han.
LES OGSÅ: En løpetur på Hvaler
Det er en del sjøørret på Hvaler, men bestanden er truet. Utbygging av landskapet truer de eksisterende bekkene og mange er lagt i rør og tapt for all tid. Tap av biologisk mangfold er en trussel for sjørretten. Det trengs privatpersoner. Frivillige arbeider med bekkene slik at de reddes fra forfall, sier Bjørn Tore.
Han slenger fluestanga uti med fascinerende snert. Han mener det er budskapet om å dele kunnskap som er viktig. Han som fisker og blogger kommer i andre rekke.
– Vi kan ikke bare bruke naturen, vi må forstå den. Når vi forstår den, kan vi begynne å bruke den. Det var mange (fiskeblogger red.anm.) da jeg begynte for fem år siden, med masse bilder av en fisker med fisk. Det ga meg ikke så mye. Bloggen er for å dele det jeg har lært i løpet av et liv, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

LIVET I SJØEN: Bjørn Tore Kjølholt. Foto: Kristoffer Kippernes
Som fyrvokter på Homlungen har han mulighet til å fiske på vei til jobb og hjem igjen. Han trives med å følge fiskens bevegelser i sjøen, registrerer byttedyr som reker, tanglopper, fisk og insekter.
– Det er jo et virus dette her, en sykdom.
– Hvorfor kaller du det en sykdom?
– Jeg tenker jo det når jeg står her i snøføyka som en idiot, at det er ikke bra. Og så gjør jeg det likevel. Det er en sykdom når du aldri får nok. Når du bare må ha mer. Det er veldig mange av oss fiskenerder som er single, sier han med et lurt smil.
Også han har gjort seg opp noen tanker om Lars Monsen.
– Lars Monsen får lynet til å stoppe. Han får elva til å slutte å renne. Han får steinras til å rase en annen vei. Han er vårt Fantomet. Men for å være litt mer alvorlig, så er han en villmann og vi er bare heldige som får være med på reisen. Han gjør det for seg selv. At det blir filmet og lagt ut er bare en bonus. Han er ekte og det skjønner folk.
– Hva har du lært av han?
– Jeg har lært at det er viktig å aldri glemme gleden. Åpne landskap og fiske gjør meg nysgjerrig. Lars Monsen går grundig til verks. Han planlegger nøye. Hvilken løype han skal gå, oppakning og hvor han skal slå camp. Jeg har
en plan om når jeg skal fiske, og hvor. Den ordentlige villmarksgleden når han er lilla rundt leppene og nesten får fantasier fordi han er så kald og samtidig er verdens lykkeligste. Det er den ekte gleden og den får man i naturen, sier
Bjørn Tore Kjølholt.
«Bloggen er for å dele det jeg har lært i løpet av et liv».
Bjørn Tore Kjølholt, fiskeblogger
LES OGSÅ: Monsen-ungdommen