<p><strong>Hytter med mest økning i 2019: </strong></p><p>Svukuriset, Femundsmarka (44 %) </p><p>Gaustatoppen, Hardangervidda (39 %) </p><p>Rauhelleren, Hardangervidda (29 %) </p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/overnatting-paa-hoeytliggende-hytter" target="_self">Hymne til DNTs uskrevne regelverk</a> </p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rondvassbu/7266766-1-nor-NO/rondvassbu-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="Rondvassbu Foto: Maria K. Kleiven" title="Rondvassbu. Foto: Maria K. Kleiven" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Rondvassbu. Foto: Maria K. Kleiven</div>            
    
    
    


</div><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/rondane/fjelltur-i-rondane" target="_self">En fjelltur og fire 2000-meterstopper i Rondane</a></p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2><strong>Hytter med mest besøk </strong></h2><p>Gjendesheim, Jotunheimen (4162) </p><p>Gjendebu, Jotunheimen (3.964) </p><p>Rondvassbu, Rondane (3.916)</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/hytteverten-snakker-ut" target="_self">Hytteverten på Gjendesheim snakker ut</a></p>

<p>Fra sentrum kan du velge mellom ulike stier gjennom skogsområdet Kåsen før det blir bratt opp mot Våtåhaugan, et populært turmål og utsiktspunkt i seg selv.</p><p>Herfra kan du fortsette østover og til du kommer opp på ryggen som fører mot toppen. </p><p>Om du vil ha en lettere vei rett til topps, kan du ta bil eller (el)sykkel et stykke oppover grusvegen til Ålmdalen, slik at du bare trenger å gå den siste ryggen til topps. </p><p> </p><ul>
<li>Start: 6,7 kilometer</li>
<li>Tid: 4-5 timer t/r</li>
</ul>


Almannberget våker over Oppdal. Fjellet ser du på motsatt side av skibakkene. Herfra får du den beste utsikten over fjellbygda.

Almannberget, 1342 moh Oppdal  

<p>La oss si at du har sikret deg en billett til Vinjerock, men glemt – eller somla – med å booke deg plass på føringsturene til noen av de virkelige tindeklassikerne i Jotunheimen, og nå angrer du. </p><p>Det er da du må vite om Torshammaren. Fra Eidsbugarden i Vang, følger du veien omtrent 800 meter til skiltet T-sti mot Skogadalsbøen.</p><p>Ta til høyre mellom hyttene. Stien stiger jevnt rundt 400 høydemeter oppover.</p><p>På toppen får du rå utsikt mot Koldedalen og <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/guide-til-tyin-og-eidsbugarden" target="_self">de alpine toppene, som Falketind og Uranonstind,</a> og utover Tyin.</p><p> Det er to store varder på toppen. Returen kan gjøres samme vei, eller via nabotoppen Sløtafjellet som ligger mot nordøst. Den krever bare 100 ekstra høydemeter stigning. </p><ul>
<li>Start: Eidsbugarden </li>
<li>Tid: Ca. 2 timer t/r</li>
<li>Lengde: 6,3 km</li>
</ul>


Det er ikke alltid de høyeste toppene som gir den fineste utsikten. Torshammeren når du fra Eidsbugarden i enden av Bygdin.   

Torshammaren, Valdres, 1440 moh.

<p>Husfjellet er en av de hyppigst besøkte fjellene på Senja, og her er det god sti. </p><p>Startstedet for turen er ved kirken i Berg, Skaland. Her finner du en stor parkeringsplass å starte fra, samt en plakat som forteller litt om turen som har fått tillatelse til å kalle seg «Dronningruta».</p><p>Stigningen starter umiddelbart etter en sti gjennom skogen, som man er ferdig med allerede etter rundt 200 høydemeter. Herfra flater terrenget litt ut og nå kan man nyte utsikten mot blant annet Bergsøyan.</p><p>På Sommardalhaugen (327 moh.) er det gjestebok. Deretter er det et flatt parti over kloppet myr før man tar fatt på den siste stigningen på rundt 300 høydemeter til toppen.</p><p>Fra 500 moh. når du fjellets østrygg. Den allerede fine utsikten blir enda råere når man ser fjellene rundt Steinfjorden og Okshornan ytterst i Ersfjorden, og det er lett å skjønne hvorfor Dronningen vår lar seg imponere.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/husfjellet-senja-kopi/8103360-1-nor-NO/husfjellet-senja-kopi-crop1280.jpg" width="1280" height="959"  style="border: 0px;" alt="husfjellet senja" title="STORSLÅTT: Senja på en klarværsdag. Foto: Kent-Hugo Norheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STORSLÅTT: Senja på en klarværsdag. Foto: Kent-Hugo Norheim</div>            
    
    
    
</div><p>Turen ned igjen tar omtrent halvparten av tiden opp.</p><p>Er du ute etter en mer bratt og luftig klyvetur, så er <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/breitind-paa-senja-bratt-og-luftig-klyvetur" target="_self">Breitind</a> et alternativ. Breitind er det høyeste fjellet på Senja.  </p><ul>
<li>Tid: Ca. 45-60 min. opp</li>
<li>Lengde: 6,8 kilometer</li>
</ul>


Husfjellet på Senja er en av Dronning Sonja sine uttalte fjellturfavoritter, og fjellet byr på fantastisk utsikt.

 Husfjellet, 632 moh, Senja,

<p>Orkja på sørsiden er en av toppene som er lettest å nå, siden du starter fra baksiden i Dvergsdaldalen og tar de første høydemeterne med bil.</p><p>Herfra følger du merket sti gjennom skogen og kommer til et idyllisk topplatå med svaberg, mose og små vann. Her kan du nyte utsikten over Sunnfjord, det må gjerne være <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/sensommer-i-joelster" target="_self">en sensommerdag</a>. <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/sju-fjellturer-i-joelster" target="_self">Her</a> finner du enda flere turforslag i Jølster.</p><ul>
<li>Lengde: 4,7 kilometer </li>
<li>Tid: 3-4 timer t/r</li>
</ul>


Fjellene rundt Jølstravatnet har funnet veien til de fremste kunstgalleriene i verden, gjennom bildene til maleren Nikolai Astrup. Denne turbeskrivelsen tar deg til fjellet Orkja. 

Orkja, Sunnfjord, 948 moh.

<p>Fra toppen av Skrova ser du hele Lofotveggen, og Steigen og Hamarøy på motsatt side. Start på småbåthavnen mellom Risholmen og Kuholmen, lengst øst i det bebygde området på Skrova.</p><p>Her følger du lysløypa i Kløvosen østover et stykke. Der fjæra slutter innerst i Kløvosen, tar du stien som går sørover om du vil gjøre en rundtur.</p><p>Opp gjennom steinura på Høgskrova får du et langt parti med tau du kan holde deg i. Om det er tørt i terrenget, så går det greit å komme seg opp selv for små barn, om de får litt hjelp.</p><p>På nedturen kan du følge den lettere stien som går nordøstover ned mot lysløypa og strendene på Skrova. Så følger du lysløypa vestover tilbake til start.  </p><p>Det skal mye til for at det blir <a href="https://www.utemagasinet.no/kommentarer/en-turistboom-i-lofoten-er-utenkelig" target="_self">fullt i fjellet i Lofoten</a> om sommeren, og det er nærheten fjellene har til havet som gjør turen verdt. Les også <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/lofoten/haaen-i-lofoten" target="_self">turbeskrivelse til Håen</a>.   </p><ul>
<li>Tid: Cirka 45-60 minutter opp</li>
<li>Lengde: 2,9 kilometer</li>
</ul>


Lofoten byr på den ene turperlen etter den andre. Denne turbeskrivelsen tar deg til toppen av Skrova på den gjestfrie øya med samme navn. 

Skrovafjellet, 258 moh, Lofoten

<p>At noe slikt skulle finnes i skogstraktene øst i Norge vil kanskje overraske noen, men når du står på toppryggen og kikker ned på Engeren 460 meter under deg, blir du neppe skuffet.</p><p>Den delvis handikap-tilpassede Fjellrunden gir både rullestoler og barnevogner muligheten til å oppleve høyfjellet, som kan være en fin avveksling til <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/klatreparker-i-norge" target="_self">klatreparken</a> eller <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/trysil/den-komplette-guiden-til-sykling-i-trysil" target="_self">syklingen</a> i Trysil sommerstid.</p><p>Ingen av stiene går i vått terreng, men på toppen er det steiner og ulendt terreng.</p><p>Kjør vestover fra brua ved Engerneset. På skiltet står det Elvdalen. Etter sju kilometer går det en skogsveg til høyre. På skiltet står det Brunnsdalsvegen.</p><p>Trysil kommuneskoger eier vegen og det er gratis å kjøre den. Etter fire kilometer kommer du til tre koier. Der starter stiene. Her er det gode parkeringsmuligheter og WC. </p><ul>
<li>Lengde: 9,4 km tur/retur fra Brunsdalssetra</li>
<li>Tid: Ca. 3 timer en vei.</li>
</ul>


«Trysils svar på Besseggen» er tilnavnet som ofte brukes på Skagsvola, en vennlig dagstur for hele familien.

Trysil, Skagsvola, 932 moh.

<p>Ulriken er det høyeste av byfjellene. Det går gondolbane opp, men det er like populært å ta beina fatt. Normalt tar det ikke mer enn en time å gå opp til toppen.</p><p>Det er bratt nok opp hit til at pulsen vil stige. På toppen er det både kafé og restaurant – og ikke minst utsikten som bergenserne er så stolte av.</p><p>En ettermiddagstur til <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/fjelltur-til-lyderhorn-396-moh" target="_self">Lyderhorn</a> er heller ikke feil en sommerdag, som også inngår blant byfjellene i Bergen. Et litt mindre kjent turmål er<a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/urbane-hoeyfjellturer-i-bergen" target="_self"> Storesåta</a>, eller <a href="https://www.utemagasinet.no/naturfoto/hoeyt-over-bergen" target="_self">Gullfjellet</a>.  </p><ul>
<li>Tid: 45 minutter </li>
<li>Lengde: 2,1 kilometer (korteste variant)</li>
<li>Stigning: 450 høydemeter</li>
</ul>


Verdensarvbyen Bergen er rik på kulturtilbud, og de har også grunn til å være stolt av sine sju byfjell. Vi kommer ikke utenom Ulriken. 

 Ulriken, 643 moh, Bergen,

<p>Her går det fin sti innover, som gjør ankomsten godt egnet for små føtter. Selv ikke-fjellvante synes dette er en skikkelig fin tur.</p><p>Fra toppen venter stor utsikt innover Grøndalen og dalen østover.</p><p>Herfra ser du dessuten Rjukandefossen ovenfra, og omtrent halvveis er det et forsøksfelt med fire forskjellige bartrær.</p><p>Fra Tuv tar du av til høyre mot Grøndalen. Følg veien en kilometer innover, i oppoverbakken, ta til venstre ved skilt Karisetberget.</p><p>Parker ved grønn murbygning (Kraftverket). Gå veien over brua mot fjellet og følg den merkede stien. Alternativt start fra Tuv, og følg sti Grøndalsløypa. </p><p>For flere tips til aktive dager i Hemsedal sommerstid, <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/sommerturer-i-hemsedal" target="_self">ta en titt på denne saken</a>.</p><ul>
<li> Lengde: 6,7 kilometer</li>
<li>Tid: Ca. 1,5 time</li>
</ul>


Du har hørt om Skogshorn, Nibbi og Lille Matterhorn. En ukjent, men fin og enkel tur i Hemsedal er Karisetberget.

Karisetberget, 837 moh, Hemsedal, 

<p>Stemshesten kan du se fra veien, og fjellet er et yndet turmål. </p><p> Det er to stier opp til toppen, den ene fra Farstad som er nokså bratt og tar halvannen time. Den andre ruta går fra Skotten, med parkering ved skytebanen.</p><p>Herfra tar det omtrent en time å gå opp. På en finværsdag får dere utsikt over Atlanterhavet, holmer og skjær og de andre tilgjengelige toppene rundt, som nabofjellet <a href="https://www.terrengsykkel.no/stiguider/moere-og-romsdal/sjurvarden-og-melen" target="_self">Sjursvarden</a> (532 moh) og Melen 769 (moh), som det går an å utvide turen med.</p><ul>
<li>Tid: 1-2 timer opp</li>
<li>Lengde: Ca. 7 kilometer</li>
</ul>


For mange tilreisende er Atlanterhavsveien på Nordmøre det store trekkplasteret. Men i dette landskapet stikker noen fjell seg ut, og ett av disse er Stemshesten.

Stemshesten, 667 moh, Nordmøre, 

<p>Fjellvante hyttefolk og lokalbefolkningen bruker Bitihorn som trimtur, søndagstur og ettermiddagstur, og mange vil nok karakterisere fjellturen som krevende ettersom det tross alt er 500 høydemeter som skal forseres før man er på toppen.</p><p>Turen opp er ikke luftig, men en flott utsikt venter fra toppen.</p><p>Den enkleste og vanligste veien opp til Bitihorn tar utgangspunkt i parkeringsplassen nær sameleiren, som ligger rundt 10 kilometer fra Beitostølen og før Bygdin Høyfjellshotell.</p><p>Tilrettelagt parkeringsplass (avgift: 60,- Vipps/kort), eller du kan ta buss/taxi.  </p><ul>
<li>Tid: Ca. to timer (opp)</li>
<li>Lengde: Ca. 4 kilometer en vei.</li>
<li>Stigning: Ca. 550 høydemeter</li>
</ul>


Bitihorn er et markant fjell mellom Beitostølen og Bygdin, som du kan se på lang avstand. Den karakteristiske formen er ikke til å ta feil av.

Bitihorn, Valdres, 609 moh.

<p>Brosmortinden (tidligere Brosmetinden), en lettgått topp med fantastisk utsikt på yttersiden av Kvaløya.</p><p>Startstedet ved eidet mellom Rekvik og Tromvik ligger omtrent en times kjøretur fra Tromsø. </p><p>Vær oppmerksom på at veien ut dit er ikke av den høyeste standarden. Fra parkeringsplassen går det sti i slakt terreng mot Hamran ved starten av sørryggen til toppen. Turen ser ikke så spennende ut fra start.</p><p>Men fra Hamran får man en fantastisk utsikt mot storhavet, Sessøya og Skamtinden. Resten av ruten går etter sti etter sør-ryggen til toppen. På den første toppen (516 moh.) er det en gjestebok, det høyeste punktet er omtrent 250 meter videre nordover. På toppen er det en mange varder og storslagen utsikt mot toppene i området, som Storstolpan.</p><p>Vi har tidligere trukekt fram <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/fem-fine-fjellturer-i-tromsoe" target="_self">flere fine fjellturer i Tromsø</a>. Turen til Brosmortinden egner seg fint på kveldstid når midnattsola står på.</p><ul>
<li>Tid: 1-2,5 t</li>
<li>Lengde: 4 km t/r</li>
</ul>


Tromsø-regionen har mange turperler å by på. En av dem er Brosmortinden. 

Tromsø, Brosmortinden, 525 moh.

<p>Det kjennast nærmast obligatorisk å gå på ein topp når du først er i Jotunheimen. Dei ropar frå alle kantar og kan skilte med kvalitetar for ein kvar smak. Kva med spektakulære Falketind, steinete Fanaråken, mjuke Galhøpiggen, eller litt beskjedne Knutshøe?</p><p>Men det hadde ikkje vore toppar utan dei meir lågmælte dalføra. Det er her nede under tåka, ved sildrande elvar og på frodige marker, at folk i alle tider har helde til. Sjølv i ville Utladalen, eit av Europas djupaste dalføre, har det vore busetnader. Og toppane, kva skulle ein der oppe å gjere? Vi spurde oss det same og tok turen gjennom djupet.</p><p><strong>LY OG KJÆRLEIK .  </strong>– Her pleier dei som har hund å få vere.</p><p>Lorita Jankovska tek imot oss og viser rommet kor vi skal sove. Vi trer inn i eit gamalt hus. Treverket knirkar under oss, og det luktar, ja, gamalt – på ein god måte. Kleda som er våte av lummert sommarregn blir bytta ut med tørt, og hunden finn seg ein krok å slappe av på det kalde golvet. Det har tross alt vore ein innhaldsrik dag. Vi vakna i telt på toppen av Høystakkane, før vi følgde stien langs Bygdin til Fondsbu, og deretter køyrde bil ned hårnålssvingane til Hjelle i Øvre Årdal.</p><p>Hjelle er inngangsporten til Vest-Jotunheimen og Utladalen. Herifrå kan du gå på brei og fin grusveg, den såkalla Folkevegen som blei bygd på dugnad på 70-talet. Tidvis kryssar den elva Utla, som slynger seg ned gjennom dalbotnen med store drønn og blågrønt smeltevatn. Og når du trur at det ikkje er mogleg å kome stort lenger inn i dalføret, finn du den raude garden som tronar oppe på ei høgd. Her beitar både kyr og hestar. Om du allereie har nokre kilometer i beina og desto fleire kilo i sekken, er det godt muleg at bakken opp hit kjennes unødvendig bratt. Det vil truleg ikkje hjelpe noko særleg på den generelle motivasjonen at våte regndropar samtidig finn vegen ned frå himmelen. Men inne på Vetti Gard finst både ly, viltgryte og heimelaga vaniljeis. Med andre ord alt ein sliten vandrar treng her.</p><p>– Det var kjærleiken som tok meg hit, fortel Lorita som kjem frå Latvia.</p><p>Ho er heller sparsam med detaljane, men er på Vetti Gard tredje året på rad. Her er det ikkje lenger fastbuande, men garden er open for gjester gjennom sommaren. I den vesle matsalen, kor vi er heilt åleine denne kvelden, vartar Lorita oss opp. Lyden av det gamle vegguret bryt stillheita. Tikk tokk, tikk tokk. Bileta på veggen vitnar om ei rik historie. Nansen, Slingsby, Grieg og Dronning Sonja er blant dei som har skrive seg inn i gjesteboka. Grieg uttalte i si tid at han vart ti år yngre for kvar gong han besøkte Vetti.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-38-00/6041683-1-nor-NO/14-38-00-crop980.jpg" width="736" height="492"  style="border: 0px;" alt="1. ELVA: Klart vatn. 2. VETTI GARD: Lorita Jankovska"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>FOSS OG FURU.</strong> Vi vinkar til Lorita og bryt oss opp fjellsida til Vettismorki neste morgon. Målet er Skogadalsbøen i enden av dalen. Aller helst skulle vi følgd dalbotnen heile vegen, gått langs Utla og kjent oss små i møtet med fjellsidene som stuper ned, men der er det krevjande å ta seg fram. Stien er derfor lagd oppover fjellsida før den vender nedover igjen i dalen mot Skogadalsbøen.</p><p>Dei tette høgdekotane vi såg på kartet kjennast raskt på pulsen. Høgdemetrane slukast fort og innimellom brutalt. Og her gjekk altså budeiene med melkespann og kyr, i godvér og dritvér, truleg utan Vibram Grip i skosålen.</p><p>På toppen brusar Morkaelvi, og det er like ved brua som leier trygt over vassmassane at vi møter brødrene Roy Andre (22) og Dan Emil Holte (20). Dei fortel at dei er ute på femte dagen og har gått frå Sletterust med telt i sekken.</p><p>– Vi har gått ca. 7 kilometer per dag. Berre fiska og slappa av.</p><p>Til tross for eit par kilo fotoutstyr på ryggen kjem dei heim utan bilete frå turen.</p><p>– Kamerabatteriet viste seg å vere tomt.</p><p>Humøret verkar likevel å ikkje ha tatt skade. Gutane forsvinn ned den bratte stien mot Vetti Gard. I Øvre Årdal ventar bussen som skal ta dei med heim til Fagernes.</p><p>Eit lite stykke lenger framme ser vi Morkaelvi munne ut i den kjende Vettisfossen og eit fritt fall på 275 meter. Fossen er i godt selskap med trolsk, gamal furuskog. På midten av 1800-talet blei det drive hogst her, og tømmerstokkane blei ifølge Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sendt utfor fjellsida ved fossen. Ei snøfonn gjorde at mesteparten av tømmeret berga fallet. Sidan har skogen fått stå i fred, men fluorforureining frå aluminiumsproduksjonen i Årdal har skada skogen. Synet av grå og nakne tre er påfallande i det frodige landskapet. Fluoret gjorde også skade på husdyr og vilt, noko som gav seg uttrykk i unormal knokkelvekst. Framleis skjer det fluorforureining, men ikkje i like stor grad som då dei første målingane vart gjort på 70-talet .</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>UTLADALEN</h3>
<div class="factbox"><p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/fjellets-mester-2012-berit-johansen-vetti" target="_self">Berit Vetti var første kvinne på alle 2000-meterne i Norge</a></p></div>
</div></factboxwrap><p><strong>GOD BETRING. </strong>Furuskogen erstattast av bjørkeskog etter kvart som stien kryp oppover mot Fleskenoshaugane og utspringet av Fleskedalen. I bakken møter vi ein kar som har gått frå Skogadalsbøen, noko ufrivillig.</p><p>– Planen var å ta åtte 2000-meters toppar, men eg blei dårleg undervegs, fortel Terje Jønsson (27).</p><p>Han måtte forlate turfølgjet sitt for å gå tilbake til Årdal kor han starta. Her står bilen han har køyrd frå Oslo. Sjølv med sjukdom i kroppen og 23 kg på ryggen hastar han vidare i høgt tempo.</p><p>Fleskenoshaugane utgjer eit nytt platå. Her sildrar elva Fleskedøla langsmed ei handfull støylshus, og stien opp mot fjellet Friken kjem til syne. To jenter kjem gåande nedover. Og det er rart med det, smila sit laust her i Jotunheimen. Venninnene Ingeborg Fjeldstad (28) og Marianne Lilleeng Walløe (29) har gått frå hytte til hytte med start på Turtagrø.</p><p>– Deretter gjekk vi til Fannaråken og Skogadalsbøen.</p><p>Også dei skal avslutte turen på Hjelle.</p><p> </p><p><strong>TÅKETE TINDAR. </strong>Framleis skal vi opp nokre høgdemeter, men vi skal ikkje heilt til toppen av Friken. Frå høgste punktet på ruta vender vi oss og ser på vegen vi har gått, på djupet langt der nede og trappetrinna oppover. Men sjølv om vi no har trådd over tregrensa, er vi ikkje i nærleiken av å kunne hevde oss med kjempene på motsett side av dalen. Der ruver Store Skagastølstind og resten av Hurrungane, inntulla i tåke.</p><p>Fjell er som bål og sildrande vatn, du blir aldri lei av å sjå på dei, i alle fall ikkje når dei er så vakre som dette.     Goran Kelecic (36) frå Kroatia er ikkje noko mindre imponert. Vi møter han på snaufjellet, han er i Noreg for første gong.</p><p>- Eg søv i telt og stoppar der eg har lyst, fortel han.</p><p>Han snakkar om Galhøpiggen og Leirvassbu, om den næringsrike bønneblandinga han et for å spare vekt, og vi trur knapt at det finst noko telt i sekken han ber så lett. </p><p><strong> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-39-004/6041687-1-nor-NO/14-39-00-crop980.jpg" width="860" height="592"  style="border: 0px;" alt="1. VIDARE INN: Midtmaradalen 2. JENTER: Ingeborg Fjeldstad og Marianne Lilleeng Walløe"  />            
    
    
    
</div><p><strong>RO OG RIS. </strong>Himmelen blir stadig klarare idet vi bikkar nedover mot Skogadalsbøen og grønt gras og fargerike blomar<strong>. </strong>Den betjente hytta dukkar opp i synsfeltet langt der nede, men forsvinn like fort. Magen byrjar å fantasere om kva som skjuler seg på menyen. Erfaring tilseier noko med brun saus, erfaring tilseier også at det kjem til å smake godt.</p><p>Sola skin over Skogadalsbøen. Sveitte sokkar og ulltrøyer ligg til tørk, og både to- og firbeinte haustar D-vitaminar etter beste evne i solveggen. Sist vi var her var det Kong Vinter som regjerte, medan sola låg i dvale. Vi fekk erfare at både husrom og hjarterom, som det finst mykje av på Skogadalsbøen, ikkje alltid strekk til i kampen mot gamal bygningsmasse med dårleg isolasjon. Folk sette seg nærmast inne i peisen, og frostrøyken stod då vi la oss i køyesenga.</p><p>– Når det er skikkeleg kaldt må vi ha hundane i senga for å halde varmen, fortel dei unge bestyrarane Trine Marie Johansen og Ole Martin Moen.</p><p>Dei har derfor jobba med å gjere hytta lunare. Det viser seg likevel at vinteren ikkje er altfor langt vekke. Over blomkålsuppe og svinesteik fortel nederlandske Koen Verjans (46) og Diana Wijnen (40) om snøstorm på Fannaråken og utsikta som uteblei. Samtidig kjem servitøren med ei stor krukke med ukokt ris. Koen legg kameraet sitt opp i, med håp om at det skal tørke og vakne til live. Kameraet tok seg nemleg ein symjetur på breen.</p><p>Det er kanskje greiast å halde seg her, under toppane.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>UTLADALEN</h3>
<div class="factbox">
<p>Utladalen er ei to mil lang forlenging av Sognefjorden inn i Jotunheimen. Den er ein av Europa sine djupaste dalar og husar blant anna Vettisfossen som er Noregs tredje høgste fossefall, samt det høgste uregulerte fossefallet i Nord-Europa. </p>
<p>Adkomst: Ekspressbuss til Øvre Årdal og lokalbuss vidare til Hjelle. Eller bil til Hjelle, her finst det parkering.  </p>
<p>Ruta vår: Hjelle - Vetti Gard - Skogadalsbøen. Frå Skogadalsbøen har ein eit hav av moglegheiter for vidare tur eller ein kan gå same veg tilbake til Hjelle. Frå Hjelle kan ein også gå opp til Avdalen gard og vidare til den ubetjente hytta Stølsmaradalen på vestsida av Utla.</p>
<p>Når: Sommar og haust</p>
</div>
</div></factboxwrap>


Vi reiste til djupet av Utladalen og helste på alle på vår veg. Bli med til botnen av Jotunheimen

Vandring i Utladalen 

<p>Det finnes mange oppfinnsomme navn på norske fjell, daler og tjern. Går det an å bare gi navn til en fjelltopp?</p><p>Denne uken kunne NRK meldte om at Dag Inge Bakke hadde oppdaget en ny fjelltopp under Styggebrean ved Galdhøpiggen.</p><p>Alle har gått forbi et tjern eller en knaus som bare ikke har noe navn. Høyde 968, liksom. Det er lett å begynne å tenke på hva du helst skulle kalt fjellet, om man fikk lov.</p><p>Det er ikke hverdagskost å oppdage en ny 2000-meters topp i landet, heller ikke for oppdageren Dag Inge Bakke.</p><p>– Eit naturleg namn, om den nå viser seg å bli ståande som eit frittståande fjell, kan kanskje bli Styggebrehesten? Brehest er ei vanleg namngjeving av fjelltoppar som stikk ut av ein bre her i regionen, forteller han.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/galhopiggen-skjermdump/8096772-1-nor-NO/galhopiggen-skjermdump-crop980.png" width="980" height="448"  style="border: 0px;" alt="Galdhøpiggen styggebreen styggebreahesten" title="Den nye høyden er godt synlig på kartet også. Skjermdump fra Kartverket" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Den nye høyden er godt synlig på kartet også. Skjermdump fra Kartverket</div>            
    
    
    
</div><p><em>– Har du tenkt å starte opp prosessen med å gi den navnet offisielt?</em></p><p>– Overhodet ikke! </p><p>Den nye fjelltoppen ligger ikke langt fra Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/jotunheimen/guide-til-galdhoepiggen" target="_self">som er en av landets mest populære fjellturer om sommeren.</a></p><p>– Det tar omtrent en times gange fra Juvasshytta og det er en særdeles enkel topp å bestige. Aberet er at det ligger på en bre, sier Bakke. </p><p>Han understreker at man tar alle forholdsregler og har kunnskap om breferdsel om man skal besøke stedet.</p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Skyldes smelting</h3><p>– Terrenget rundt oss nå er i endring, vi forventer ikke at isen her oppe kommer tilbake. Jeg er helt sikker på at de kommer til å oppdages flere slike topper i Norge fremover, forteller Bakke, som jobber som naturvegleder.</p><p>– Det har blitt varmere i fjellet i det siste så smeltingen kommer til å fortsette. Det er en stor risiko.</p><p>Primærfaktoren på denne toppen er enda ikke kjent, men på Juvbrean har det blir målt opptil 60 meter tykk is, og der <a href="https://www.friflyt.no/ski/pudderski-anno-aar-700" target="_self">smelter det frem arkeologiske funn</a> jevnlig.</p><a name="eztoc_2_1_3_1" id="eztoc_2_1_3_1"></a><h4>Rare stedsnavn i Norge</h4><p>Det er mange forunderlige stedsnavn i Norge. Hvordan er det for eksempel å besøke <a href="https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&amp;amp;layers=1002&amp;amp;zoom=10&amp;amp;lat=6466205.51&amp;amp;lon=80654.12&amp;amp;markerLat=6466205.50954589&amp;amp;markerLon=80654.11550440837&amp;amp;panel=searchOptionsPanel&amp;amp;sok=Skogstykke%20uten%20navn" target="_self">Skogstykke uten navn i Kristiansand</a>, eller å bade i <a href="https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&amp;amp;layers=1002&amp;amp;zoom=13&amp;amp;lat=6622533.33&amp;amp;lon=316755.97&amp;amp;markerLat=6622930.830354136&amp;amp;markerLon=316838.1994063719&amp;amp;panel=searchOptionsPanel&amp;amp;sok=uten%20navn" target="_self">Tjennet uten navn i Aurskog</a>?</p><p>Disse to er nok bare en feil i norgeskart-databasene, men det er nok av rare og <a href="https://www.friflyt.no/kommentarer/norges-morsomste-fjell-navn" target="_self">morsomme navn på fjell </a>og daler i Norge. <a href="https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&amp;amp;layers=1002&amp;amp;zoom=15&amp;amp;lat=7139151.56&amp;amp;lon=430454.82&amp;amp;markerLat=7139151.5604242515&amp;amp;markerLon=430454.81935283344&amp;amp;panel=searchOptionsPanel&amp;amp;sok=tissvass" target="_self">Tissvassklumptjønnin </a>i Trøndelag ble for eksempel <a href="https://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/typisk_norsk/3622406.html" target="_self">kåret av NRK-programmet Typisk Norsk </a>for Norges mest uheldige stedsnavn. </p><p>Rett ovenfor tjernet kan du bestige Søre Tissvassklumpen på 679 moh., men det er uklart om utsikten derfra er noe å hige etter. Vi vet derimot at kroppsdeler og funksjoner er ganske populære i norske stedsnavn.</p><p>Et typisk eksempel er Kirkenes i Finnmark, som fikk det navnet i 1862. Før det het byen Piselvnes, lik elva som rant forbi. Navnebyttet var nok litt påvirket av at man da endelig bygde en kirke i bygda!</p><a name="eztoc_2_1_5_1" id="eztoc_2_1_5_1"></a><h4>Hvem bestemmer?</h4><p>Men hvordan går man egentlig frem med å gi navn til et navnløst sted? Vi får finne ut av hvem som egentlig bestemmer her.</p><p>Stedsnavn er regulert i loven med det passende navnet <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-05-18-11" target="_self">lov om stadsnavn</a>. Ifølge <a href="https://lovdata.no/lov/1990-05-18-11/%C2%A77" target="_self">§7 i stadnamnlova</a> er reglene slik at Kommunen avgjør skrivemåten på tettsteder, grender, kommunale gater, veier, torg, bydeler, boligfelt.</p><p>Statens kartverk vedtar blant annet skrivemåten av gårder og setre samt natur dersom ikke annet er fastsett i lov eller forskrift.</p><p>I praksis blir det til at Kartverket gjør det meste av jobben. En mengde offentlige organer kan be om å reise en navnesak, og den blir presentert for Kartverkets navnekonsulenter!</p><p>Disse legger frem en drøfting av et nytt navneforslag for offentlig høring, som går til blant annet Språkrådet og andre organer, før det vedtas, som oftest av kommunen. For den engasjerte, kan vi denne anbefale illustrasjonen og videre lesning i <a href="https://www.kartverket.no/Kart/Stedsnavn/handbok-navnebehandling/" target="_self">Kartverkets håndbok!</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/navnesaksbehandling4-v2/8096764-1-nor-NO/navnesaksbehandling4-v2-crop980.jpg" width="800" height="1688"  style="border: 0px;" alt="kartverket navnesaksbehandling" title="Du skal mye ut på høring om du vil lage stedsnavn!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Du skal mye ut på høring om du vil lage stedsnavn!</div>            
    
    
    
</div>


Norge har fått en ny 2000-meterstopp og Galdhøpiggen har fått et nytt nabofjell. Men hva bli navnet? Og hva med alle de navnløse høydene i landet?  

Hva skal fjellet hete?

<p>Hemsedal har kanskje Norges mest komplette skianlegg. I tillegg har dalen rundt den lille bygda langsmed Riksvei 52 noen av østlandets fineste og mest tilgjengelige toppturer på ski.</p><p>Dersom du kommer forbi bygda en gang på biltur i sommer, må vi bare minne om at det er mye bra å gjøre her på sommeren! Vi plukker frem noen fine og tilgjengelige turer som du kan gå om du slumper innom, eller planlegge helgeturen din rundt.</p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Kjerringkjeften og Veslehødn</h4><p>Vi starter med den mest kjente og en av de mer tilgjengelige turene i dalen. Kjerringkjeften er en steinformasjon med egenart og turen opp byr på flotte naturinntrykk. Turen er omtrent 3-4 timer og er godt egnet for hele familien. Det er noen luftige partier men som regel lavalpint terreng og noe lett ur på turen opp. Avstanden er omtrent 6 kilometer. </p><p>På veien kan du få en flott utsikt over dalen, den vakre Hydnefossen og få en litt mer høyalpin følelse på tur. For deg som vil utvide turen litt, er det også mulig å sikte på Storehødn, som er en forlengelse på cirka 1 time hver vei. </p><p>Turen starter på parkeringsplassen <a href="https://www.google.com/maps/place/60%C2%B048'05.2%22N+8%C2%B037'42.2%22E" target="_self">som anvist her i google maps</a>. Ta av Riksvei 52 til Torsetstølane kort tid etter Robru om du kommer østfra. Du kan se video fra turen fra <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/der-ingen-skulle-tru-at-nokon-kunne-bu" target="_self">da Ole Kristian Strøm tok turen i nettserien <em>Når snøen smelter</em> på UTEmagasinet.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/eldrevatnet-hemsedal-utemagasinet/8077375-1-nor-NO/eldrevatnet-hemsedal-utemagasinet-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Eldrevatnet Hemsedal Lærdal" title="Eldrevatnet kan være startpunkt for en tur til Høgeloft fra bilen. Foto: Wikimedia" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Eldrevatnet kan være startpunkt for en tur til Høgeloft fra bilen. Foto: Wikimedia</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Turer i Hemsedal</h3>
<div class="factbox">
<p>Hemsedal har et utvalg av fjelltopper kalt <a href="https://www.hemsedal.com/no/A/Topp-20/Topp-20/" target="_self">Topp 20, som du kan lese mer om her</a>.</p>
<p>Sjekk også ut nett-TV serien <a href="https://www.friflyt.no/tv-serier/sommer-i-hemsedal" target="_self">Når snøen smelter</a> for flere aktivitetstips.</p>
<p>Her kan du booke plass på <a href="https://ut.no/hytte/10812/bjordalsbu" target="_self">Bjordalsbu</a>, <a href="https://ut.no/hytte/10928/kljaen" target="_self">Kljåen </a>, <a href="https://ut.no/hytte/101265/skarvheim-tidligere-breistlbu" target="_self">Skarvheim </a>og <a href="https://ut.no/hytte/10686/sulebu" target="_self">Sulebu</a>. </p>
<p><a href="https://ut.no/hytte/101115/breistlen-fjellstue" target="_self">Breistølen </a>og <a href="https://bjoberg.no/" target="_self">Bjøberg </a>er betjente private hyttetilbud.</p>
</div>
</div></factboxwrap><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Høgeloft</h4><p>Fra den mest populære til den aller høyeste fjelltoppen i Hemsedal. Høgeloft på 1920 meter danner et grensepunkt mellom øst- og vestland, gir deg utsikt over Jotunheimen og byr på en krevende tur som fort tar hele dagen - for den som søker en tøffere tur enn de fleste. Startpunktet er på P-plassen på vestsiden av Eldrevatnet langsmed Rv. 52 inne i Lærdal kommune.</p><p>Vi anbefaler å orientere seg med kart på turen. Fra den store parkeringsplassen går du nordover på grusvei i omtrent 5 kilometer - denne delen kan sykles! Ta av mot øst etter brua over vannet og følg bekkedalen opp til vannet merket 1668. Deretter følger du varder i høyalpint terreng de siste 300 høydemeterne. </p><p>Retur fra toppen går samme veien, men om du føler deg eventyrlysten kan du fortsette østover til Kljådalen og overnatte på <a href="https://ut.no/hytte/10928/kljaen" target="_self">den selvbetjente DNT-hytta Kljåen</a>. Turen kan alternativt gås fra Kljåen tur/retur, og er da merkbart lettere!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skogshorn/8077399-1-nor-NO/skogshorn-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Skogshorn utemagasinet fjellturer sommer hemsedal" title="Skogshorn ruver over østre del av Hemsedal og gir utsikt til Jotunheimen på klare dagen. Foto: Wikimedia commons" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skogshorn ruver over østre del av Hemsedal og gir utsikt til Jotunheimen på klare dagen. Foto: Wikimedia commons</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4>Skogshorn</h4><p>Vi kommer ikke unna å nevne Skogshorn, selveste høvdingen av Hemsedalsfjellet. Her finner du klatring og gode skimuligheter, og en godt tilrettelagt tursti. Her har man også laget trapper i terrenget for å gjøre de drøye 900 høydemeterne noe lettere. Toppen er på 1728 meter.</p><p>Turen starter på P-plassen ved Trefta og Nysetstølen, og er merket fra bilveien. Kjør opp fra riksvei 52 på Ulsåk mot Lykkja i omtrent 15 kilometer før du ser skiltingen. Stien går på østsiden av ryggen og går i ganske slak stigning. Steinur på toppen. Turen bør ta omtrent 4-5 timer.</p><a name="eztoc_5_1_1_1" id="eztoc_5_1_1_1"></a><h4>Svarthetta og Bulidalen</h4><p>Kjører du opp mot Grøndalen fra Tuv kommer du til frodig og fint terreng, markert av Svarthetta på 1553 meter over havet. Vinterstid parkerer man ved bommen i Mørekvamdalen og kan følge ryggen hele veien opp fra sørvest.</p><p>Sommerstid er det noe lettere å gå innover fra bommen mot en grusvei og forbi en P-plass til du ser skilting mot Svarthetta. Turen tar 3-4 timer og går stort sett i behagelig terreng, men de siste høydemeterne er noe brattere og siste partiet mot toppen krever litt klyving.</p><p>Kommer du til skiltet, står du ved munningen av Bulidalen, som er et veldig idyllisk stølsområde. Du kan følge grusveien innover Bulien helt til Bjøberg og tilbake til Riksvei 52. Fra innerst i Bulidalen går det også merket tursti nordover mot Bubottnøse og til slutt Kljåen. Dalsøkkene nedenfor Bubottnøse, i Råskarddalen og Breidnøsdalen er fine turmål i seg selv!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/suletind/8077426-1-nor-NO/suletind-crop980.jpg" width="980" height="808"  style="border: 0px;" alt="Suletind kobberstikk hemsedal DNT hytte tur utemagasinet sommer" title="Suletinden har lenge stukket seg ut som et av mer markante fjellene i terrenget mot Jotunheimen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Suletinden har lenge stukket seg ut som et av mer markante fjellene i terrenget mot Jotunheimen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1_1" id="eztoc_6_1_1_1"></a><h4>Selvbetjente hytter </h4><p>For lengre ekspedisjoner, er det verdt å nevne hyttene som danner en del av MASSIV-ruta til DNT gjennom Skarvheimen. Du har noen alternative ruter om du vil gå mellom Bjordalsbu og Iungsdalshytta i sør og vest mot Sulebu i retning Jotunheimen. Du bruker omtrent en dagstur på 4-8 timer for hver etappe og kan sove på selvbetjente DNT-hytter med nøkkel. <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/slik-blir-de-nye-koronareglene-for-dnt-hytter" target="_self">Husk å booke plass på hyttene i forkant</a>!</p><p>For en eventyrlig flerdagerstur, kan du starte på Bjøberg og gå rundturen Bjøberg - Bjordalsbu - Breistølen - Sulebu - Kljåen - Bjøberg på omtrent 5 dager. Særlig turen mot Sulebu, som fra Breistølen går opp i noe av samme partiet som turen mot Høgeloft, er en fantastisk langtur for den fjellvante.</p>


Sommer i Hemsedal byr på terrengsykling, klatring, fiske og fjelltur av høy kvalitet. Her er noen tips til de beste turene i Hemsedal.

Sommerturer i Hemsedal

<p>Det er ein av desse tidlege sommardagane der alt spelar på lag. Sykkylvsfjella på Sunnmøre smiler innbydande til oss, og vi skulle så gjerne ha gått på dei alle saman. Det er fjell i alle himmelretningar, og mange av dei har enno snø på toppane. Kombinasjonen av ein speglblank fjord, strålande sol og kvite fjelltoppar skapar den rette stemninga for ein tur.</p><p>I dag har vi planlagt å forsere sjølve himmelvegen mellom Straumsdalen og Velledalen, egga mellom Dravlausnyken og Straumshornet. Turen er populær blant lokale fjellfolk, men er lite kjent utanfor Sykkylven.</p><p>Fjellpartiet blir kalla både Dravlausegga og Straumsdalsegga, men på kartet står det berre Egga.</p><p>Vi køyrer innover langs Sykkylvsfjorden frå kommunesenteret Aure. På austsida av vegen reiser det mektige Straumshornet seg. Det ser ut til å gå rett ned i Sykkylvsfjorden. Herfrå ser fjellet høgare ut enn sine beskjedne 976 meter over havet. Straumshornet er ein strålande tur, men i dag skal vi til baksida av dette landemerket.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Til Koppen</h3><p>Vi ser turmålet når høgt der oppe til venstre når vi køyrer forbi Straumgjerde, langs Fetvatnet og inn i Velledalen. Vi finn lett parkeringsplassen like ovanfor riksvegen på Hjorthol. Du veit at du har kome på rett stad når du ser eit skilt med ei pil som peikar oppover, utan tekst, men det heng ein kopp der.</p><p>For første mål på turen er Koppen, bandet der Velledalen først møter Straumsdalen. Råsa opp gjennom den tette skogen er bratt, men vi har god tid, så ingen grunn til å leggje ut for hardt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/koppen/8053799-1-nor-NO/koppen-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="himmelveien koppen sunnmøre" title="På parkeringsplassen på Hjorthol viser dette skiltet vegen til Koppen. Foto: Bent Tandstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>På parkeringsplassen på Hjorthol viser dette skiltet vegen til Koppen. Foto: Bent Tandstad</div>            
    
    
    


</div><p>Det er eit heilt anna landskap som møter oss oppe på Koppen. Her opnar alt seg. Nede i Straumsdalen ser vi Langenesvatnet, med dei ville Hammarsettindane på austsida og målet for turen vår på vestsida. Snur vi oss mot Velledalen igjen får vi tindepanoramet i Brunstaddalen, Vellseterdalen og Gullmordalen rett imot oss.</p><p>Vi følgjer råsa mot Dravlausnykjen og Egga oppover til venstre når vi vender oss mot Langenesvatnet igjen. Det er fin rås oppover, og vi kjem først til utsiktspunktet Tretindane. Deretter er neste målet sjølve Dravlausnyken. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dravlausegga-jp3/8053832-1-nor-NO/dravlausegga-jp3-crop980.jpg" width="980" height="494"  style="border: 0px;" alt="dravlausegga sykkylven sunnmørsalpene" title="OPPTUR: Det er bratt og smalt, men likevel fint å gå. Foto: Bent Tandstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>OPPTUR: Det er bratt og smalt, men likevel fint å gå. Foto: Bent Tandstad</div>            
    
    
    


</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Sibyllas spådom</h3><p>Her er det ei stor sprekke i fjellsida, og det knyt seg ein spådom til denne sprekka. Det blir fortalt om ei sgøynarkvinne kalla Sibylla, som for over 100 år sidan spådde at eit stort stykke av Dravlausnyken skal falle ned i Fetvatnet og forårsake ei stor flodbølgje.</p><p>Det høyrer med til historia at Sibylla har forkynt liknande spådomar fleire andre stader nordover langs kysten, og alle fjella står framleis.</p><p>Utsikta er formidabel til alle kantar under oppstiginga til Dravlausnyken, og her passar det med ein god rast. Men det er først her turen over Egga startar. Når vi ser utover ser det lite tilgjengeleg ut. Det er ei smal og til tider bratt egg, med stup nedover på begge sider.</p><p>Vi har så vidt starta på turen utover egga når vi høyrer eit kraftig brak i fjellet bak oss. Det ramlar steinar ned frå Dravlausnyken, og det går eit støkk gjennom turfølgjet. Vi har nettopp snakka om Sibylla og spådommen. Men det var visst berre eit lite steinsprang, som slett ikkje er uvanleg i så bratte fjellsider.</p><p>Det er restar av eit gjerde langs råsa. Det var eit forsøk frå sauebøndene i Straumgjerde på å hindre at dyra skulle gå seg skårfaste på ei fjellhylle på velledalssida. Det gjekk ein del dyr tapt på denne måten. Ver obs på restane av dette gjerdet slik at du ikkje snublar i det.</p><p>Det er viktig å halde seg på råsa. Sauene som laga trakket visste nok kva dei gjorde. </p><p>Det går bratt opp og ned fleire stader, og det er temmeleg luftig her og der, men held du deg til den tydelege råsa så er du trygg.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/egga-3/8053914-1-nor-NO/egga-3-crop1280.jpg" width="1280" height="960"  style="border: 0px;" alt="egga mellom dravlausnyken og straumshornet" title="Egga mellom Dravlausnyken og Straumshornet er populær blant lokale fjellfolk, men er lite kjent utafor Sykkylven" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Egga mellom Dravlausnyken og Straumshornet er populær blant lokale fjellfolk, men er lite kjent utafor Sykkylven</div>            
    
    
    


</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Formidabel utsikt</h3><p>Ruta er spektakulær og har det meste du kan krevje av ein fjelltur. Det går opp og ned på den smale egga heilt til vi kjem ut til varden på det høgste punktet på litt under 1100 meter. Vi går vidare utover mot Straumshornet, men etter nokre hundre meter til kjem vi ikkje lenger. Skal ein vidare herfrå må ein gå over til klatring, og det har ikkje vi utstyr til.</p><p>Utsikta er formidabel. Nede til venstre ser vi Fetvatnet, som går over i elva Straumen, som skal vere den minste lakseelva i Nord-Europa. Straumen går vidare ut i Sykkylvsfjorden, ei sidearm til Storfjorden. Ved elva ligg den vesle tettstaden Straumgjerde.  </p><p>Langt der ute ser vi Ålesund og øyane utanfor. Over alt rundt oss kneisar det fjell og tindar, vi ser toppane på dei ville tindane som stuper rett ned i Hjørundfjorden. Det er ikkje mogleg å sjå seg mett på dette vakre landskapet, og vi snakkar om at denne fjellegga slett ikkje står tilbake for nokon av dei langt meir kjende eggene her i landet.</p><p>Ifølgje ei turbok er dette den turen på Sunnmøre der ein kan sjå flest «ville småbrear».</p><p>Vi går same vegen tilbake. Det er mogleg å gå ned til Langenesvatnet frå Egga, men det er ein langt finare tur å følgje råsa tilbake til Koppen. Vi vel å gå ned til sørenden av Langenesvatnet derfrå, og her er ei fin sandstrand og ein flott leirplass. Slett ikkje dumt å ta eit bad her.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/egga-fraa-velleseterdalen/8053906-1-nor-NO/egga-fraa-velleseterdalen-crop1280.jpg" width="640" height="480"  style="border: 0px;" alt="Egga frå Velleseterdalen" title="EGGA SETT FRÅ VELLESETERDALEN: Dravlausnyken og Egga sett få Velleseterdalen. Heilt til høgre Hammarsettindane. Til venstre først Nedre Velledalen, Fetvatnet, så Straumgjerde før Sykkylvsfjorden startar. Foto: Bent Tandstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EGGA SETT FRÅ VELLESETERDALEN: Dravlausnyken og Egga sett få Velleseterdalen. Heilt til høgre Hammarsettindane. Til venstre først Nedre Velledalen, Fetvatnet, så Straumgjerde før Sykkylvsfjorden startar. Foto: Bent Tandstad</div>            
    
    
    


</div><p>Langs Langenesvatnet</p><p>Vi følgjer råsa langs austsida av vatnet til den idylliske Langenessetra, der det er ein del hytter. Herfrå følgjer vi setrevegen, som endar i Straumgjerde. Litt borte i lia ser vi Hindaholsetra , og eit stykke lenger bak anar vi også Gimsdalssetra.</p><p>Vi tek til venstre i krysset og held fram ned til Straumgjerde. Nede i Straumgjerde kan det vere smart å stikke innom Fjøla Kafe og Event, som held til  i dei tidlegare lokala til møbelprodusenten Brunstad.</p><p>Kafeen og utestaden blir driven av to lokale ungdomar, som også er ivrige fjellfantar. Ved sida av mat og drikke kan det også vanke gode råd om fjellivets gleder og farer, og om turar du kan ta i området. Og det er nok av ruter å velje mellom.</p><p>Turen til Dravlausegga og utover Egga er for erfarne fjellfolk. Andre bør ha med seg kjentfolk på turen. Men det er nok av turar i nærområdet også for dei som kvir seg dei brattaste utfordringane.</p><p>HIMMELVEGEN </p><p>TID: Ca åtte timar på turen som er skildra her.</p><p>TIPS: Det kan vere lurt å ha sykkel eller bil ståande i Straumgjerde, for det er nokre kilometer til Hjorthol der vi parkerte bilen tidlegare på dagen.</p><p>OVERNATTING: Informasjon om overnatting, fjellaktivitetar og alt anna som Sykkylven har å by på finn du på <a href="www.sykkylven.com" target="_self">sykkylven.com</a>. Ålesund og Sunnmøre Turistforening har ei hytte på <a href="https://ut.no/hytte/10550/velleseter" target="_self">Vellesetra</a>, med oppgang frå Brunstad i Velledalen.</p><p>KART: Kartblad Sykkylven og kartblad Sunnmørsalpane.</p>

På den eine sida ser vi bort på dei ville og forvitra Hammarsettindane som speglar seg i Langenesvatnet. På den andre sida ser vi ned i Fetvatnet, med Råna, Blåbretinden og Trollkyrkjetindane mektig kneisande over. 

Dravlausegga i Sykkylven – og ein gammal spådom

<p>Det å overnatte mellom imponerende fjelltopper er muligens ikke helt uvanlig. Men om du er fra Nederland hvor den høyeste delen av landet er bare 320 meter over havet, så blir det litt annerledes. </p><p>Drømmen til å sove på toppen av et fjell startet for fire år siden. Da var jeg på tur til Alnestinden seint om kvelden. Utsikten var intens da sola gikk ned. Men uten liggeunderlag og på isete føre var det ikke komfortabelt.</p><p>Jeg gikk ned med et stort ønske: Hit kommer jeg tilbake. Midt i juni når natta er kort. Men ikke bare for solnedgangen. Nei, jeg ønsket å fotografere soloppgangen. Starten av en ny dag!</p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Kl. 19:50</h2><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/p6130004/8074807-3-nor-NO/p6130004-crop1280.jpg" width="1280" height="640"  style="border: 0px;" alt="bispen, fjell i romsdalen" title="Bispen ser du på veg opp til Alnestind. Foto: Rob Buist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bispen ser du på veg opp til Alnestind. Foto: Rob Buist</div>            
    
    
    


</div><p>Alnestinden i Romsdalen er et populært turmål blant toppturer i Romsdalen seint om våren <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/det-er-lenge-igjen-av-topptursesongen" target="_self">når veien over Trollstigen åpner</a>. I år åpnet Trollstigen rekordseint. Da var det allerede midt i juni. Været var av sitt beste da veien åpnet og de forholdene skulle vare perfekt. Sola sto høyt på himmelen. Været var pent til lettskyet, plussgrader på toppen og nesten vindstille. Her så jeg en mulighet til å gjennomføre et drøm! Nederst i dalen viste termometeret en hele 25 grader da jeg kjørte opp mot Trollstigen. Store mengde med vann stupte ned fra Stigfossen. Langs fire meter høye brøytekanter parkerte jeg bilen langs veien.</p><p>Det var varmt og sola sto høy på himmelen. Seint om ettermiddagen pakket jeg ryggsekken min. Den var ny og kjøpt etter erfaring fra en tidligere tur over Dovrefjell i fjor sommer. Alt av skiutstyr, kameraer og batterier, telt, mat, vann til og med en brenner og kaffetrakter skulle være med. Ryggsekken var tung. Ønsket jeg dette virkelig?</p><p>Ja, var svaret og så startet en uforglemmelig tur.</p><p>Med utsikt på de imponerende toppene gikk turen sakte opp. Den første delen var lett å gå. Etter en timer tok jeg fra meg ryggsekken for å se på de spektakulære fjellene <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/kongen-dronninga-og-deg" target="_self">Bispen og Kongen</a>. Fram til nå så gikk det bra og var jeg mer en fornøyd med en komfortabel ryggsekk. Men turen blir tungere i de mer brattere delen. Med hvert andre steg opp, skled jeg ett steg ned. Men motivasjonen var høy for å komme meg videre og utsikten over landskapet blir bare bedre da den blir påfylt med de Trolltindene som ligger i øst.</p><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>Klokka 20:30</h2><p>Litt før klokka 21 fikk jeg et smil over ansiktet fra øre til øre. Etter to timer og 15 minutter var jeg på toppen av Alnestinden.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/alnestinden-trolltindane-lav/8074909-1-nor-NO/alnestinden-trolltindane-lav-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="alnestinden trolltindene romsdalen" title="VIRKELIG: Solnedgang over Trolltindene. Foto: Rob Buist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VIRKELIG: Solnedgang over Trolltindene. Foto: Rob Buist</div>            
    
    
    


</div><p>Utsikten i alle himmelretninger og med god tid til å plassere teltet før sola gikk ned.</p><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>Klokka 00:00</h2><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finnan/8074913-1-nor-NO/finnan-crop1280.jpg" width="1280" height="720"  style="border: 0px;" alt="Finnan romsdalen" title="Mot fjellet Finnan (1786 moh.) ved midnatt. Foto: Rob Buist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mot fjellet Finnan (1786 moh.) ved midnatt. Foto: Rob Buist</div>            
    
    
    


</div><p>Solnedgangen fra <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/topptur-paa-trollstigen" target="_self">Alnestinden</a> er vakker. Om man ser på den midt i juni, da går den ned bak Finnan klokka 23:10, som ligger nord fra deg. Sakte blir det litt mørkere og om man er tålmodig – da kommer den opp bare etter noe timer. Men det er akkurat der at man må være forberedt på en kald natt. Teltet må plasseres godt. Sikkerhetsmessig grov jeg et grøft langs teltet for å ikke skli ned. Denne gangen hadde jeg med meg dobbelt liggeunderlag. En av skum og en isolerende med luft. Ullklær, ullundertøy og en behagelig sovepose av dun gjør resten. Så er man varm og det er behagelig.</p><p>Da sola var nede, hadde jeg mulighet til å sove noe timer før den kom opp igjen. Man få den beste og mest intense erfaringen fra en time før oppgangen, til og med en timer etterpå. Jeg planla å være våken fra klokka to. Men jeg klarte ikke å sove. Lyset var fortsatt der, og det var vakkert.</p><a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2>Klokka 00:00</h2><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trolltindane/8074905-1-nor-NO/trolltindane-crop1280.jpg" width="1280" height="640"  style="border: 0px;" alt="trolltindene romsdalen" title="MEKTIG SKUE: Trolltindene i Romsdalen. Foto: Rob Buist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MEKTIG SKUE: Trolltindene i Romsdalen. Foto: Rob Buist</div>            
    
    
    


</div><p>Første lyden jeg hørte denne dagen var telefonen min. Klokka har blitt to om natta og jeg hadde muligens sovet litt over en time. Etter en kort stund begynte himmelen å forandre seg. Gråtonene skulle bli gult til oransje og til rødt før den falt tilbake i rosa og resten av verden våknet. Jeg satte fyr på brenneren, lagde en kaffe å lå med tilbake i soveposen. Jeg så ned over Bispen og Kongen. Langs horisonten så jeg på de spisse tindene av Trollveggen. Sjelden hadde jeg opplevd en soloppgang som dette. Klokka var kvart på fire. Jeg lå der midt på natta, men jeg drømte ikke. Dette skjedde virkelig! Stor takk til kona mi som gjørde et stor innsats for at det kunne gjennomføres</p><a name="eztoc_5_1" id="eztoc_5_1"></a><h2>Kl. 03:45</h2><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/overnatting-alnestind/8074917-1-nor-NO/overnatting-alnestind-crop1280.jpg" width="1280" height="720"  style="border: 0px;" alt="overnatting på Alnestinden" title="Klokka 23:10: Som hobbymessig landskapsfotograf er dette det beste man kan oppleve! Foto: Rob Buist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Klokka 23:10: Som hobbymessig landskapsfotograf er dette det beste man kan oppleve! Foto: Rob Buist</div>            
    
    
    


</div>

Da veien over Trollstigen åpnet igjen etter en lang vinter, fikk jeg endelig gjennomført et etterlengtet ønske: Å overnatte på toppen av Alnestinden, 1655 moh, i Romsdalen. 

En natt på toppen av Alnestind 

<p>Når du kommer riksvei 7 over Hardangervidda, markerer Måbødalen et slags naturlig skille mellom øst og vest.</p><p>En slags østvestpassasje, med Geilo i den ene enden og Eidfjord i den andre. Omtrent der fjellene begynner å reise seg, der har du Måbødalen – og selveste Vøringsfossen, som tiltrekker seg langveisfarende. </p><p><strong>Hvor mange somre</strong> har jeg kjørt gjennom Måbødalen og forbi fossen med familien? Flere enn jeg kan huske. Som barn var jeg mest opptatt av å konsentrere meg om tunnelnavn. Ville jeg klare å huske navnet på den neste? Og den neste? Hver sommer det samme.</p><p>Planen vår nå, Henning, Kristoffer og jeg, er å stoppe i Eidfjord og gå i Måbødalen, hvor vi ellers bare har stoppet for å kjøpe is. Vi finner parkering på et tilrettelagt stoppsted mellom Måbøtunnelen og Dalbergtunnelen, og spørsmålet melder seg i det vi begynner å gå: Er dalen i seg selv verdt turen, eller er det Vøringsfossen som er selve premien?</p><p><strong>Vi har ikke</strong> gått mer enn omtrent 30 meter, før hele spørsmålet er irrelevant. Det bugner av villbringebær her.  </p><p>– Hvilken velkomst, utbryter jeg, sjekker bæra for mark, men finner ingen.  </p><p>Det er Hardanger på høyt nivå, og ennå er vi bare i randsonen! </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fottut-ma-boedalen-2/8048993-1-nor-NO/fottut-ma-boedalen-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fottut-Måbødalen-2" title="HARDANGER LEVERER: Bringebær – uten mark. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HARDANGER LEVERER: Bringebær – uten mark. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>– Jeg vedder på at vi ikke kommer til å møte noen, sier Henning når vi har fått fart på oss igjen. </p><p>Men det tar knapt ti minutter før det kommer en kar på vei ned. Det blir kun utvekslet et hei mellom oss.</p><blockquote><blockquote><p>«Det er ikke merket med T-er langs stien her, men røde piler. Hvem er det som farer rundt og merker på denne måten?»</p></blockquote></blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fottut-ma-boedalen-3/8048997-1-nor-NO/fottut-ma-boedalen-3-crop980.jpg" width="980" height="1469"  style="border: 0px;" alt="Fottut-Måbødalen-3" title="FØR BILVEIEN: Stien er delvis menneskebygd og er en gammel ferdselsvei." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØR BILVEIEN: Stien er delvis menneskebygd og er en gammel ferdselsvei.</div>            
    
    
    
</div><p>Det er ikke merket med T-er langs stien her, men røde piler. Hvem er det som farer rundt og merker på denne måten? Det stiger oppover med oss, i bratt, tørr, mosegrodd ur. For et arbeid det må ha vært å lage vei her.</p><p>Hva lukter det, forresten? Jord? Kake? Karamell? Jern?   </p><p>Henning tenker switchbacks. </p><p>Jeg tenker at vi vinner høyde.</p><p>Henning har med te og vi unner oss en kopp i ura.</p><p>Selv i varmen smaker det godt.    </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fottut-ma-boedalen-5/8049005-1-nor-NO/fottut-ma-boedalen-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fottut-Måbødalen-5" title="TUR-TE: Mest fordi det er godt. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TUR-TE: Mest fordi det er godt. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Det er forskjellige slags skyer på himmelen. Vi hører drønn langt unna, men vi ser ingen glimt av lyn. Det nærmeste vi kommer høyspenning er den nye kraftlinja som Hardanger Energi bygger – men ikke i dag.</p><p>Vi finner tre molter på myra, en til oss hver. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_ipp4167/8071234-1-nor-NO/_ipp4167-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="eidfjord måbødalen"  />            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fottut-ma-boedalen-6/8049009-1-nor-NO/fottut-ma-boedalen-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fottut-Måbødalen-6" title="TRIPP TRAPP: «Træppuna i bærje» sier de eldre om de 1500 steintrinnene som ble anlagt i Måbøberget opp mot vidda på slutten av 1700-tallet. Feilaktig kalt Måbøgaldane, ifølge lokalhistorikere. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRIPP TRAPP: «Træppuna i bærje» sier de eldre om de 1500 steintrinnene som ble anlagt i Måbøberget opp mot vidda på slutten av 1700-tallet. Feilaktig kalt Måbøgaldane, ifølge lokalhistorikere. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Før 1790 var veien nesten uframkommelig. Kommer du reisende med bil i 2020, går mesteparten av turen gjennom Måbødalen gjennom hårnålssvinger og tunneler. Turen vår går på utsiden av dem.</p><p>Det store usikkerhetsmomentet er om vi kan gå ned gamleveien, for strekningen ble stengt i 1986 og den er ikke tilrådt for ferdsel. Det er typisk norsk å tenke at andre regler gjelder for oss enn for turistene, men vi vet litt for godt at vi ikke er mer forskånet for steinsprang og ras vi, enn andre. Jeg minnes plutselig på den sommerferien da vi var på vei opp Storegjeltunnelen i Måbødalen, og en trailersjåfør mistet kontrollen på grunn av varm kløtsj. Bilen vår ble totalvrak, jeg trodde vi skulle dø. Men alle involverte slapp med skrekken, verst må det ha vært for sjåføren. Men er det tryggere å bevege seg utenfor tunellen enn inni den?</p><p>Jeg studerer veien vi har foran oss. Digre kampesteiner har rast uti, det er store sprekker i asfalten. Naturen er i ferd med å ta den tilbake. Vi bestemmer oss for å holde litt avstand, og går en og en.  </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_ipp4019/8071230-1-nor-NO/_ipp4019-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="_IPP4019"  />            
    
    
    
</div><p>– Har jeg eller har jeg ikke kjørt gamleveien før? Jeg lander på ja, i baksetet på en 240, konkluderer Henning.</p><p>Det samme må jeg ha gjort, da flyttelasset gikk fra Hardanger til Valdres en vinterdag i 1983 – i en grønn Renault 4! </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fottut-ma-boedalen-10/8049025-1-nor-NO/fottut-ma-boedalen-10-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fottut-Måbødalen-10" title="STENGT: Gamle riksveg 7 stod ferdig i 1916 og var hovedferdsåre fram til 1986. Nå er det sykkel- og turvei, men så rasutsatt at den er stengt for ferdsel. Stengingen har status som midlertidig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STENGT: Gamle riksveg 7 stod ferdig i 1916 og var hovedferdsåre fram til 1986. Nå er det sykkel- og turvei, men så rasutsatt at den er stengt for ferdsel. Stengingen har status som midlertidig.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fottut-ma-boedalen-9/8049021-1-nor-NO/fottut-ma-boedalen-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fottut-Måbødalen-9" title="STENGT: Gamle riksveg 7 stod ferdig i 1916 og var hovedferdsåre fram til 1986. Nå er det sykkel- og turvei, men så rasutsatt at den er stengt for ferdsel. Stengingen har status som midlertidig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STENGT: Gamle riksveg 7 stod ferdig i 1916 og var hovedferdsåre fram til 1986. Nå er det sykkel- og turvei, men så rasutsatt at den er stengt for ferdsel. Stengingen har status som midlertidig.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi har kjeks i sekken og leter litt etter et passende sted å spise den, men blir enige om heller å legge litt ekstra tid i en bra teltplass i Eidfjord. Vi er ikke helt forberedt på alle forbudsskiltene mot telting som vi møter der. Vi setter kursen oppover mot Hardangervidda igjen. Et sted langs elva Bjoreio finner vi en perfekt spot. </p><p>Neste morgen har sola gjort steinhella lun og på den spiser vi frokost. Det er meldt regn resten av dagen, så det er ingen grunn til å drøye morgenkvisten for lenge. Vi skal samme vei som elva, mot Vøringsfossen – men vi går til fots.</p><blockquote><p>«Nå er det sykkel- og turvei, men så rasutsatt at den er stengt for ferdsel.»</p></blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fottut-ma-boedalen-8/8049017-1-nor-NO/fottut-ma-boedalen-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fottut-Måbødalen-8" title="STENGT: Gamle riksveg 7 stod ferdig i 1916 og var hovedferdsåre fram til 1986. Nå er det sykkel- og turvei, men så rasutsatt at den er stengt for ferdsel. Stengingen har status som midlertidig. Foto: Kristoffer&nbsp; H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STENGT: Gamle riksveg 7 stod ferdig i 1916 og var hovedferdsåre fram til 1986. Nå er det sykkel- og turvei, men så rasutsatt at den er stengt for ferdsel. Stengingen har status som midlertidig. Foto: Kristoffer&nbsp; H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>På vei inn mot Vøringsfossen spør Henning: </p><p>– Er det regn eller fossen vi kjenner?    </p><p>– Jeg tror det er regnet, sier Kristoffer.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fottut-ma-boedalen-4/8049001-1-nor-NO/fottut-ma-boedalen-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fottut-Måbødalen-4" title="PÅFYLL: Jetboil er bra når bakkene krever jetfuel." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅFYLL: Jetboil er bra når bakkene krever jetfuel.</div>            
    
    
    
</div><p>Selv synes jeg det er umulig å si sikkert, men 40 meter senere er det ikke lenger noen tvil: Det er fossen. Den treffer oss på oppsiktsvekkende lang avstand. Sprøyten står 30 meter opp på andre sida og føyker opp fjellsiden. Saltet i ansiktet fra i går renner i munnen. Det er som å være i en bilvask.</p><p>Her står vi foran 182 meter uregulert vannkraft. Her nede ser vi faktisk ikke hotellet som er så tydelig fra hovedveien. Det vi kan se er brua. Herfra ser den ut som en tanngrind, som om fjellet har fått regulering. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fottut-ma-boedalen-7/8049013-1-nor-NO/fottut-ma-boedalen-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fottut-Måbødalen-7" title="FOTEN AV FOSSEN: Stien inn til foten av Vøringsfossen er kort, våt og tildels ulendt. Helt perfekt for våre formål. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FOTEN AV FOSSEN: Stien inn til foten av Vøringsfossen er kort, våt og tildels ulendt. Helt perfekt for våre formål. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Men Vøringsfossen tar oppmerksomheten, det er voldsomme krefter i sving. Lyden fra fossen er som et jagerfly med full afterburner, et evig, vedvarende torden. To mørke tårn av svart, vått fjell troner over oss. De står i stor kontrast til hvor rolig Bjoreia renner videre mot Eidfjordvatnet og videre ut fjorden, etter å ha styrtet ned Vøringsfossen. </p><p>Steinene på vei tilbake er glatte, glattere enn de var på vei inn. Det er full konsentrasjon i den ulendte ura og vi er glade for at vi har såpass til sko. Når vi omsider kan slippe opp litt, begynner kroppen å skrike etter belønning.  </p><p>– Har dere smakt vafler fra Sunndalen, spør Kristoffer, og det har vi ikke.</p><p>Vi møter snart flere ute i samme ærend. Et følge på åtte, ikledd poncho og en dame med stokk. Skal hun virkelig ned samme vei? </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fottut-ma-boedalen-11/8049029-1-nor-NO/fottut-ma-boedalen-11-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fottut-Måbødalen-11" title="VØRINGSFOSSEN: Vøringsfossen har et vertikalt fall på 145 meter, og totalt fall på 182 meter. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VØRINGSFOSSEN: Vøringsfossen har et vertikalt fall på 145 meter, og totalt fall på 182 meter. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>For noen år siden var det planer om gondol ved Vøringsfossen. Den ble ikke noe av. </p><p>For enda lenger siden ble det satt opp en turisthytte på stien inn mot den sagnomsuste fossen. Det var ikke liv laga, leser vi på skiltet som er satt opp ved ruinene. For de fleste tilreisende er det nok å beundre fossen fra det etablerte utsiktspunktet.  </p><p>– Waterfall, spør en turist og peker på kameraet sitt.</p><p>Vi er omgitt av turistbusser, bobiler, motorsykler igjen og vi forstår godt hvorfor det er en av Norges mest besøkte turistattraksjoner.</p><p>Vi hører lyden av Vøringsfossen godt herfra også, men den var annerledes der nede. En annen dur.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Rundtur i Måbødalen </h3><p>Måbødalen er et trangt dalføre i Eidfjord, mellom Vøringsfossen og Eidfjordvatnet. Riksvei 7 går gjennom Måbødalen, og store deler av den gjennom fire tunneler.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-06-10-kl.-16.16.52/8068181-1-nor-NO/skjermbilde-2020-06-10-kl.-16.16.52-crop980.jpg" width="735" height="404"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2020-06-10 kl. 16.16.52"  />            
    
    
    
</div><p> </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Måbødalen</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Start:</strong> Første del av turen startet ved parkeringsplassen mellom Måbøtunnelen og Dalbergtunnelen. Her kommer du inn på en sti som leder mot den gamle kløvstien med 1500 trapper i Måbøberget. Stien er merket med røde piler, og kan følges opp til riksvei 7. Gamle riksvei 7 er nå blitt en gang- og sykkelvei, etter at nye riksvei 7 ble åpnet i 1986. Turistveien inn til Vøringsfossen ble ferdig i 1872, og var et stort arbeid. Nesten all jord og grus måtte bæres fram. Turen inn til Vøringsfossen fra gangveien er omtrent en 1 kilometer inn på sti/ur, og veien er tydelig skiltet.  </p>
<p><strong>Distanse:</strong> Ca. 15 km (inkludert turen inn til Vøringsfossen)</p>
<p><strong>Tid:</strong> Ca. 3-4 timer</p>
</div>
</div></factboxwrap>


De fleste har nok med en stopp ved Vøringsfossen i Måbødalen. Enda flere kjører rett forbi. UTE parkerte bilen og gikk Måbødalen opp og ned til fots.

Fottur i Måbødalen   

<p><strong>Stølsheimen er</strong> fjellområdet som mellom Sognefjorden i nord og Bergensbanen i sør. Fra gammelt av har stølsdrift vært den viktigste bruken av fjellområdet, derav navnet. Over 40 støler er registrert i Stølsheimen. En vesentlig del av området er et fjellplatå som kun kan nås via bratte oppstigninger fra fjorden. Fra sør kommer du inn fra fjelldalene.</p><p><strong>En god introduksjon</strong> til Stølsheimen er området ved den selvbetjente hytten <a href="http://ut.no/hytte/3.2029/" target="_self">Selhamar</a>. Fra en stikkvei fra Vikafjellet er det ikke lange turen inn til den populære hytten som ligger på en landtunge mellom Selhamarvatnet og Raudbergvatnet ved Vassøyane. Vann og elver dominerer et landskap omkranset av grønne lier og avrundete fjellformasjoner. Hytta er populær om sommeren, og er bemannet med en egen hyttevakt i de travleste ukene. Det er ingenting å si på servicen til turlaget: Vanligvis får man kjøpt nybakt brød til frokost.</p><p><strong>Om du besøker</strong> Selhamar bør du utforske det fascinerende Gryteberget. Du ser den tydelig: En lys fjellknatt på den t-merkede stien nordvest for Selhamarvatnet. Dette er Gryteberget, et gammelt klebersteinsfelt. Fjellet er mykt og såpeaktig og kan lett risses med kniv. Før våre forfedre lærte seg å utvinne jern, laget de redskaper i dette myke fjellet. Her blir historien levende: Det er ennå spor etter kokekar som ble skåret ut av fjellet. </p><p><strong>Det går en</strong> umerket sti fra Gryteberget, rett nord og opp på Raudberget, et markant landemerke i denne delen av Stølsheimen. Raudberget virker nesten som rødbrun keramikk – og det er ikke så langt fra sannheten. Fjellet ble dannet av flytende lava fra jordens indre, som veltet ut til overflaten for millioner av år siden. Synet av Raudberget i kveldssol er noe for seg selv. Det rødbrune fjellet blir enda mer glødende når solen står lavt i vest. Kanskje du fornemmer at det er levende – dette er Stølsheimen sitt svar på det australske Ayers Rock, et hellig fjell for urbefolkningen. Fra Gryteberget er det en times rolig gange for å nå toppen, som ligger 1143 meter over havet. Belønningen er flott utsikt i alle retninger. Fresvikbreen kan du se i nordøst, Jostedalsbreen i nord og i sør ser du profilene til Lønahorgi og Kvitanosi ved Voss.</p><blockquote><p>«Selhamarhytten ville delvis ligget under vann dersom kraftutbyggerne hadde fått sine planer gjennom. Heldigvis klarte en allianse av turfolk og naturvernere å stoppe planene.»</p></blockquote><p><strong>Selhamarhytten ville</strong> delvis ligget under vann dersom kraftutbyggerne hadde fått sine planer gjennom. Heldigvis klarte en allianse av turfolk og naturvernere å stoppe planene. Stølsheimen ble vernet i 1990. Likevel er mange av vannene og vassdragene i området regulert til kraftproduksjon.</p><p>For Raudbergvatnet var dette ikke bare negativt. Da det ble oppdemmet, fikk fisken tilgang på mer mat. Vannet ble snart et eldorado for fiskere, med stor og flott ørret. Også skjoldkrepsen fikk gode vekstvilkår.</p><p>De som har vandret i Stølsheimen i flere tiår forteller at de har fått storfisk på 6 kilo. Slikt kan ennå oppleves for den heldige.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-44-32/3435242-1-nor-NO/15-44-32-crop980.jpg" width="1401" height="931"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2014-09-22 kl. 15.42.46"  />            
    
    
    
</div><p><em>Ved Geitdalsvatnet på stien mot Åsedalen får du flott tilbakeblikk mot Raudberget. Foto: Sveinung Klyve</em></p><p><strong>Det er utrolig</strong> grønt og frodig langs Raudbergvatnet og innover mot nabohytten Åsedalen. Generelt er Stølsheimen preget av sur berggrunn som gir et artsfattig planteliv. Innimellom er det innslag av bergarter som gir et mer næringsrikt jordsmonn og et større  artsmangfold. Mye nedbør gjør det svært frodig i Stølsheimen.</p><p>Terrenget er grønt og fjellryggene farges av variert flora. Et slikt belte går helt fra Sognefjorden, sørover mot Selhamar og over til Voss. Det er godt beite i dette området, noe den lokale villreinstammen og et stort antall sauer nyter godt av. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2014-09-22-kl.-15.40.03/3435246-1-nor-NO/skjermbilde-2014-09-22-kl.-15.40.03-crop980.jpg" width="1410" height="934"  style="border: 0px;" alt="FRISK DUKKERT: Ved Åsedalen turisthytte bader noen jenter i elven. I bakgrunnen ser vi Hallsetvannet. Foto: Sveinung Klyve" title="FRISK DUKKERT: Ved Åsedalen turisthytte bader noen jenter i elven. I bakgrunnen ser vi Hallsetvannet. Foto: Sveinung Klyve" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FRISK DUKKERT: Ved Åsedalen turisthytte bader noen jenter i elven. I bakgrunnen ser vi Hallsetvannet. Foto: Sveinung Klyve</div>            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-48-01/3435255-1-nor-NO/15-48-01-crop980.jpg" width="1159" height="767"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2014-09-22 kl. 15.46.02"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Om Stølsheimen</h2><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-51-00/3435259-1-nor-NO/15-51-00-crop660.jpg" width="384" height="362"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2014-09-22 kl. 15.50.24"  />            
    
    
    
</div></h2><p>Området strekker seg fra Sognefjorden i nord til Voss i sør og fra Masfjorden i vest til Vikafjellet i øst. </p><p><strong>REISE:</strong> Dersom du vil inn i hjertet av Stølsheimen, kan du gå til fots i to–tre dager fra ulike kanter. Det er merkede ruter fra Modalen, Eksingedalen, Sognefjorden eller Voss. Den enkleste måten å ta seg inn i området er å kjøre bilen en mil oppover anleggsveien,  </p><p>fra Skjellingen på Vikafjellet helt frem til Kvilesteinsvatnet – derfra tar det bare en time å nå Selhamarhytten. Det går også en merket sti fra Vikafjellet. Har du noen dager til disposisjon, er det flott å avslutte turen med å gå ned i fjordbygder som Ortnevik eller Arnafjord.</p><p><strong>OVERNATTING:</strong> <a href="http://www.bergenoghordalandturlag.no" target="_self">Bergen og Hordaland Turlag</a> og <a href="http://voss.turistforeningen.no" target="_self">Voss Utferdslag</a> har flere selvbetjente hytter i området. Her er det proviant å få kjøpt. Hyttene ligger i det merkede rutenettet.   </p><p><strong>FISKE:</strong> Du kan kjøpe fiskekort i en egen automat langs bilvegen inn fra Vikafjellet og på hyttene. Mange av vannene har stor fin ørret.  Det er egnet å ha med kano på bilen inn til Kvilesteinsvatnet og så padle vannvegen innover til Selhamarhytten.</p>


Stølsheimen er et variert stykke vestlandsnatur, med fjord, fjell, frodige stølsdaler stille fjellvann og ville elvestryk. Raudberget iligger i Stølsheimen. Sørg for at det er kveldssol når du ser berget for aller første gang. 

Fjelltur i Stølsheimen

Jotunheimen er stedet for de store fjellopplevelsene. Få turtips til fjellturer hytte til hytte, fjelltopper og ryggtraverser og inspirasjon til turplanleggingen i sommer. 

Fjellturer i Jotunheimen

Lysefjorden er en av Norges mest besøkte turområder. UTE tok fatt på en reise fra dalbunn til høyfjell. Blant de storslåtte naturopplevelsene fant vi noe spesielt. Vi fant oppskriften på lykke.

Lysefjorden på langs

<p>Ivar ligner mest på en av doserne i Fragleberget der han pendler i tauet hundre meter under oss.</p><p>Han hamrer med isøksa i den glassaktige snøen. Poenget er å sjekke det solpåvirkede underlaget i ei jomfruelig renne. </p><p>Den andre enden av tauet er sikret rundt noen steinblokker og tindevegleder Gjert Grødal.</p><p>Han myser mot sola. Den er ekstra stor denne vårdagen. Sommeren er i ferd med å feste grepet. Det gir flass på nesa og nasjonalromantiske nykker når vi skuer nedover Sogndalsdalen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sogn-topptur-2/8079620-1-nor-NO/sogn-topptur-2-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Sogn-Topptur-2" title="PÅ DEN SIKRE SIDEN: Ivar Løvik er ikke redd for å bruke klatreutstyr når han leter etter de beste rennene i Sogndalsdalen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅ DEN SIKRE SIDEN: Ivar Løvik er ikke redd for å bruke klatreutstyr når han leter etter de beste rennene i Sogndalsdalen.</div>            
    
    
    
</div><p>Man skulle tro at de gode forholdene førte til et 17. mai-tog av skigale fraværsstudenter fra Høgskulen i Sogndal, men snøen er sporløs så langt øyet kan se. Litt rart, tenker jeg. For Sogndal er jo selve plommen i Sogn, og Norge for den del. Kanskje landets beste utgangspunkt når det kommer til upreparert skikjøring og toppturer.</p><p>Vi har blitt med et knippe lokale i noen dager for å se hva de gjør når naturen skal nytes og ukjørt snø skal oppdrives. Vi skal få servert en tredagers med vårskikjøring vi sent vil glemme – og kanskje en hemmelighet eller to...</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sogn-topptur-3/8079624-1-nor-NO/sogn-topptur-3-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Sogn-Topptur-3" title="IDYLL: Turen opp Romhesten er utilgjengelig, men utrolig flott. Det ligger noen gamle seterbygg oppe i Dalsdalen, men det er det eneste som vitner om folk på innmarsjen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>IDYLL: Turen opp Romhesten er utilgjengelig, men utrolig flott. Det ligger noen gamle seterbygg oppe i Dalsdalen, men det er det eneste som vitner om folk på innmarsjen.</div>            
    
    
    
</div><p>–  Fjellene her inne i Skjæringane er ikke sporfrie, men det er få som reiser hit. Selv på en god pudderdag. I motsetning til Blåfjell lenger ned i dalen, der kryr det sikkert nå, sier Ivar Løvik. </p><p>Den lokale skiprofilen har hakket seg opp igjen fra renna og drar i fellene mens han balanserer på eggen. Han forteller lavmælt om oppveksten i Sogndal og hvordan han liker å gå toppturer med kompiser, ligge over i fjellet på lokale hytter og finne ukjørte linjer på morgenen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sogn-topptur-4/8079628-1-nor-NO/sogn-topptur-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Sogn-Topptur-4" title="Å VESTLAND, VESTLAND: Leter du etter steder og dager hvor du er helt alene i fjellet, så er Sogn en ganske sikker vinner med utsikt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Å VESTLAND, VESTLAND: Leter du etter steder og dager hvor du er helt alene i fjellet, så er Sogn en ganske sikker vinner med utsikt.</div>            
    
    
    
</div><p>– Det er noe spesielt med å kjøre i urørt snø når solen kommer opp, sier han og klikker inn, strammer hjelmen og setter utfor renna i ren rutine.</p><p>Det liten tid til å somle når solen allerede har jobbet med snøen i noen timer. Gjert speider entusiastisk etter kompisen som snart skyter ut av renna langt der nede. </p><p>– Du vet, utviklingen i bruk av fjellet i Sogn har vært stor de siste årene. Denne vinteren vil det være cirka 20 sertifiserte guider på oppdrag i fjellområdet hver eneste helg, sier han. </p><p>Og fjell er det nok å ta av. Jo mer avsides og avhengig av spesialtransport, jo mer alene vil du være ifølge lokalkunnskapen. Slik som <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/faerre-skidagar-i-norge" target="_self">snøjakt i Gloppen</a> eller på skitur <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/paa-ski-josten-rundt" target="_self">Josten rundt</a>. </p><p>Dagen etter får vi erfare at det ikke skal mer til enn en kajakk, noen gummistropper og en åre.</p><p>– Noen av stedene her er så hemmelige at ingen har vært der enda, sier Tore Frimannslund og gliser. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sogn-topptur-5/8079632-1-nor-NO/sogn-topptur-5-crop980.jpg" width="980" height="1472"  style="border: 0px;" alt="Sogn-Topptur-5" title="I KRIK OG KROK: Våren byr på en rekke gode alternativer for brattkjøring på toppturer innerst i Sogndalsdalen. Så bratt og trangt du bare måtte ønske det. Her er Ivar Løvik i god flyt på grov snø." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I KRIK OG KROK: Våren byr på en rekke gode alternativer for brattkjøring på toppturer innerst i Sogndalsdalen. Så bratt og trangt du bare måtte ønske det. Her er Ivar Løvik i god flyt på grov snø.</div>            
    
    
    
</div><p>Han padler i saktefilm over Fjærlandsfjorden og nyter utsikten. Brearmene strammer seg i finværet over Josten, vannet speiler de majestetiske fjellene utover fjorden. Epletrærne er sprengklare. På kajakkene er ski, sekk og proviant festet. Tore er en av gutta bak suksessen SGNskis, selskapet som designer og produserer topptur- og frikjøringsski avlet på fjellene i Sogn. Sammen med kollega Ola Alsterholm er de ofte på jakt etter nye steder å teste ut varene sine. </p><p>– I motsetning til eksempelvis Sunnmørsalpene og Hjørundfjorden, er fortsatt mange av fjellene langs Fjærlandsfjorden lite berørt i skisammenheng. Mye av grunnen er nettopp utilgjengeligheten. Du trenger båt eller annen transport vannveien for å nå foten på fjellene. Tatt i betraktning at det ikke ble vei i indre del av fjorden før i 1986 og at Fjærlands-tunnelen først kom på 1990-tallet, vil du nesten aldri møte andre om du legger inn litt innsats, sier Tore.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sogn-topptur-6/8079636-1-nor-NO/sogn-topptur-6-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Sogn-Topptur-6" title="JAKTEN PÅ SNØEN: Vinteren 2014 bød på varierende snøforhold også i Sogn. Den fjordnære toppturen opp Romhesten ga mange høydemeter i joggesko, men gjorde den ikke til noe mindre spektakulær av den grunn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>JAKTEN PÅ SNØEN: Vinteren 2014 bød på varierende snøforhold også i Sogn. Den fjordnære toppturen opp Romhesten ga mange høydemeter i joggesko, men gjorde den ikke til noe mindre spektakulær av den grunn.</div>            
    
    
    
</div><p>De to forteller også om en mentalitet som har endret seg mye det siste tiåret. </p><p>– Det har aldri vært noe problem med for mye folk i Sognefjellet, vi har så enorme områder. Men for ti år siden, før folk fikk øynene opp for mulighetene, var skimiljøet ganske lukket og litt hemmelig. Du skulle være lokal for å tilegne deg kunnskap til plasser. Nå har det skjedd en mentalitetsendring, og de fleste syntes det er positivt å opplyse slik at folk kan spre seg litt utover fjellene, sier Tore.  </p><p>Kajakkene er loset inn til land etter å ha krysset fjorden. Vi tusler i joggesko oppover Lidals-dalen. Det harseleres med sogningene sin manglende kreativitet ved geografisk dåp. Varmen slår gjennom mosegrodd skog og stemningen er høy. Følelsen av å være alene er monumental. </p><p>– Det er stort sett noen få hjortejegere som går i liene her på høsten, ellers er det folketomt, sier Tore. </p><p>Så peker han over fjorden mot Melsnipa. En klassisk topptur i Fjærland. </p><p>– Drar du vestover bak den, så vil du finne enda mer godt og urørt skiterreng.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sogn-topptur-7/8079640-1-nor-NO/sogn-topptur-7-crop980.jpg" width="980" height="598"  style="border: 0px;" alt="Sogn-Topptur-7" title="RETT I HØGGET: Regelen er ofte slik at jo lengre bort fra befolkede områder og store studentmiljøer, jo større mulighet er det for å finne ukjørt terreng. Slik er det nødvendigvis ikke rundt Sogndal. En halvtimes padletur over Fjærlandsfjorden byr på utrødd mark og bonusopplevelse." /><div class='alternativeImgTextNormal'>RETT I HØGGET: Regelen er ofte slik at jo lengre bort fra befolkede områder og store studentmiljøer, jo større mulighet er det for å finne ukjørt terreng. Slik er det nødvendigvis ikke rundt Sogndal. En halvtimes padletur over Fjærlandsfjorden byr på utrødd mark og bonusopplevelse.</div>            
    
    
    
</div><p>Etter 700 høydemeter til fots kommer ski og støvler på beina. Snøen er ganske råtten og vi snur hundre høydemeter under toppen av Romhesten (1 216 moh). Det er best å ikke havne under et slusj-skred. Det siste partiet er 40 til 45 grader bratt, hjelpen er langt unna. </p><p>Nedfarten vi snur oss mot, er derimot noe alle skifolk drømmer om. Kvadratkilometer på kvadratkilometer med ubesudlet norsk fjellheim og fjordutsikt. Da får det heller være at det blir mye tur og lite kjøring denne dagen. Opplevelsen er fra øverste hylle.</p><p>Etter en natt med god mørning av lår på Uteplassen i Sogndalsdalen, tikker det inn en melding fra fjellfører Bjørnar Bjørhusdal: </p><p>«Det ligger litt «kartong» på toppen, men det blir et fint vindu for kjøring midt på dagen. Vil du reise et spektakulært sted få andre drar på ski, så satser vi på Tuftebreen». </p><p>Bilturen inn Krundalen i Jostedalen er på norgestoppen i dramatikk. Omringet av brearmer i enden av veien, står Bjørhusdal og venter. Han er ikke noe stor fan av «the walk of shame» – skiene skal på med en gang når man er på topptur. Derfor er dette er et godt utgangspunkt sent i april. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sogn-topptur-8/8079644-1-nor-NO/sogn-topptur-8-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Sogn-Topptur-8" title="LYTT TIL LOKALE: Veien opp Tuftebreen kan være en litt grim affære om man ikke har erfaring eller guide. Da er tindevegleder Bjørnar Bjørhusdal en fin mann å henge på slep etter. Her sammen med Vegard Nes – lokal stuntmann fra Sogndal." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LYTT TIL LOKALE: Veien opp Tuftebreen kan være en litt grim affære om man ikke har erfaring eller guide. Da er tindevegleder Bjørnar Bjørhusdal en fin mann å henge på slep etter. Her sammen med Vegard Nes – lokal stuntmann fra Sogndal.</div>            
    
    
    
</div><p>– Eit veritabelt snøhol, er Bjørnars egne ord om bakgården sin. </p><p>Målet Tuftebreen strekker seg fra cirka 860 til 1920 meter over havet. </p><p>– Tuftebreen er ganske dramatisk på toppen, og den har mange sprekker. Det er ikke stedet å være når snøen er råtten, så vi må følge med. Er vi heldige kan vi kjøre blant is-kolossene, forklarer Bjørnar.</p><p>På svaene rett under brefallet tar vi en rutineøvelse på breredningsteknikk, før taulaget starter.</p><p>– En av de første skiturene vi vet om på Tuftebreen tok sted våren 1945. Da gikk krundølene en lang og strabasiøs tur opp breen og over til Nordfjord – og hjem igjen. Vidjebindinger og kvinnfolk med stakk, dårlige kart og lite niste gjør at det går gjetord om strabasen den dag i dag, forteller føreren på klassisk sognevis. </p><p>Bjørnar stiller seg også uforstående til de som har stemplet sesongen 2014 som en vinter full av dårlige skidager. </p><p>– Det har vært en bra sesong i høyden, jeg skjønner ikke hva sofaslitere i Sogndal har klaget på?</p><p>Ser du deg litt rundt så finner alternativer nesten uansett her i Sogn. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sogn-topptur-9/8079648-1-nor-NO/sogn-topptur-9-crop980.jpg" width="980" height="1372"  style="border: 0px;" alt="Sogn-Topptur-9" title="FULL FEST: Vegard Nes leker i den gigantiske «parken» Tuftebreen kan være." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FULL FEST: Vegard Nes leker i den gigantiske «parken» Tuftebreen kan være.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Vi er heldige og kommer blant iskolossene, men snur midt i brefallene på grunn av sviktende snøforhold. Mange steinsprang i fjellsidene rundt oss og for brede sprekker foran oss sier sitt. Men veien ned byr på annerledes og variert skikjøring i naturens egen terrengpark. Etter å ha vannplanet over det siste partiet ned mot bygda, er konklusjonen ganske grei.</p><p>Sogndal har fortsatt det meste av alt. Hemmelig eller ikke. Eller som det står i boka Toppturar i Sogn: «Kvardagsskia til sogningen er ei ski med godt magemål».</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sogn-topptur-kart/8079652-1-nor-NO/sogn-topptur-kart-crop980.jpg" width="900" height="713"  style="border: 0px;" alt="Sogn-Topptur-kart"  />            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Sogns ukjente</h3>
<div class="factbox">
<p>I boken Toppturar i Sogn (skrevet av Bjørnar Bjørhusdal, Andreas Haslestad og Vegard Vereide) trekkes det frem en rekke områder som ikke er mye kartlagt og kan by på førsteklasses skiterreng. Leikangerfjella med sin nærhet til fjorden og bygda. Balestrand og sognesida av Gaularfjellet byr på imponerende fjell og enorme snømengder. Engjadalen opp fra Gaupne er vakker og solrik med perfekte bakker for toppturer. Veiastrondi, med svære og seriøse nedfarter på store fjell og imponerende breer hvor ingen har tidligere ferdes på vinteren. Vikafjellet, Fresvikbreen og de andre fjellene sør for Sognefjorden med mange høydemeter og nær nedbørstoppen i Norge. Høyanger med utgangspunkt i Siplo skisenter og resten av Fjærland, samt de 50 2 000-meterne som ligger i Luster og Årdal. </p>
<p>Føring i områdene utføres blant annet av selskapene Bre og Fjell og Norgesguidene. </p>
</div>
</div></factboxwrap>


De bor i ett av verdens villeste skiområder. Himmelske toppturer i Hurrungane, bunnløs skogskjøring på Hodlekve eller dryg felletur over Josten – lite kan hamle opp med Sogn. Men hvor reiser egentlig sogninger når de vil være helt for seg selv?

Hemmelige skiturer i Sogn

<p>Bli med på tur til Oslomarkas største maurtue, største stein, Oslos geografiske midtpunkt, markas høyeste topp eller de første markahyttene. I koronatiden har mange innsett hvilken betydning Oslomarka har for Oslo og omegns borgere.</p><p>Oslomarka er et friland. Om lag én million mennesker omkranser den, og borgere kan i denne tiden få frisk luft og være i fred for byens larm. Selv om marka er eid av et fåtall skogsherrer, er den likevel vår. Ingen kan ta den fra oss.</p><p>Denne våren og sommeren har du de beste mulighetene til å oppdage den. Her får du ti spektakulære turforslag:</p><p><strong>1. Oslos geografiske midtpunkt</strong></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oslos-geografiske-midtpunkt/8023085-1-nor-NO/oslos-geografiske-midtpunkt-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="oslos geografiske midtpunkt" title="OSLOS GEOGRAFISKE MIDTPUNKT: Dronning Sonja avduket monumentet ved Oslos geografiske midtpunkt i Oslomarka i 2014.. Foto: Nicoline Hagsvær" /><div class='alternativeImgTextNormal'>OSLOS GEOGRAFISKE MIDTPUNKT: Dronning Sonja avduket monumentet ved Oslos geografiske midtpunkt i Oslomarka i 2014.. Foto: Nicoline Hagsvær</div>            
    
    
    


</div><p>«Det er ikke Karl Johan, det er ikke Nationaltheatret, det er ikke kinoene, kafeen, Monolitten, Ibsens Parkeringshus, Aker brygge eller Blitz som er byens sentrum», skriver Oslomarkas poet Lars Saabye Christensen i diktet Sentrum, og fortsetter: «Midt i Oslo er litt til venstre for Bjørnsjøen: grantrær, tuer, ei myr og den største himmelen på disse kanter (..).»</p><p>Ja, det geografiske midtpunktet til Oslo ligger faktisk i Nordmarka, rett ved det lille vannet Nedre Blanksjø. Et steinkast fra Sognsvann, og merket med stor stein – i nordmarkitt.</p><p>Startpunkt: Google «Oslos geografiske midtpunkt,» så finner du veien.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>2. Oslomarkas første motiv</h3><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kleivstua-johannes-flintoe/8022760-1-nor-NO/kleivstua-johannes-flintoe-crop980.jpg" width="980" height="666"  style="border: 0px;" alt="Solnedgang på Kleivstua fra 1834 er et hovedverk av Johannes Flintoe, malt i gouache." title="SOLNEDANG PÅ KLEIVSTUA: Bildet fra 1834 er et hovedverk av Johannes Flintoe, malt i gouache." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOLNEDANG PÅ KLEIVSTUA: Bildet fra 1834 er et hovedverk av Johannes Flintoe, malt i gouache.</div>            
    
    
    


</div><p>Over 200 år er gått siden danske Erik Pauelsen (1749–1790) malte det første kunstverket fra Oslomarka. Pauelsen er blant dem som tidligst viste interesse for det norske landskapet. Han banet vei for den store invasjonen av malere som dro ut for å male i marka: Edvard Munch, Erik Bodom, Johan F. Eckersberg, I.C. Dahl, Morten Müller, Christian Skredsvig m.v.</p><p>Krokkleiva og Kleivstua i Krokskogen er det første stedet landskapsmalerne fant frem til. Det ble et norsk symbol og yndet motiv, også for de første fotografene, som Knud Knudsen. Johannes Flintoe (1787–1870), er den egentlige oppdageren av denne norske naturskjønnheten.</p><p>Bildet Solnedgang på Kleivstua fra 1834 er et hovedverk av Flintoe, malt i gouache. I forgrunnen har en gruppe velkledde gjester nettopp gått opp den bratte hesteveien til fots. Gjestene blir møtt av et elegant par som har ventet dem. Bakerst går en bondegutt i folkedrakt. Det går mot aften, med en fargefull himmel og nydelig solnedgang i vest. I kveldslyset ligger en gård, i grønn sommerkveld som får øye og sinn til å hige.</p><p>Startpunkt:Krokkleiva.</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/langrenn/skitur-paa-krokskogen" target="_self">Skitur på Krokskogen: Damtjern – Gyrihaugen – Mørkgonga – Damjern</a></p><p><strong>3. Oslomarkas eldste tre</strong></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gamla-paa-oppkuven/8022781-1-nor-NO/gamla-paa-oppkuven-crop660.jpg" width="660" height="849"  style="border: 0px;" alt="oslomarkas eldste tre oppkuven" title="Står du her lenge nok i stillheten, kan du i et lite sekund eller to forstå hva den 500 år gamle granen tenker, skriver Anders Skaiå. Anders Skaiå" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Står du her lenge nok i stillheten, kan du i et lite sekund eller to forstå hva den 500 år gamle granen tenker, skriver Anders Skaiå. Anders Skaiå</div>            
    
    
    


</div><p>På et platå omlag 650 moh. mellom Store Oppkuvvann og Oppkuven midt i Krokskogen, står det i dag en snart fem hundre år gammel gran i en nesten ufremkommelig eventyrskog. Granstammen hviler på skogbunnen sammen med myrull, lav, lyng og starr, omkranset av ruvende 300–400 år gamle grantrær med lange huldrestry, og med himmelen som tak.</p><p>Den kan skimte et langt liv her oppe, og står du her lenge nok i stillheten, kan du i et lite sekund eller to forstå hva granen tenker. Det ligger mye visdom i granens bark og røtter.</p><p>Her oppe sover skogen. Du kjenner duften av harpiks som flyter i gamle barkeskår, mens du hører tunge sus og rasling fra granen. I sin ungdom var den et yppig elskovstre som førte samtaler mellom generasjoner av glade fugler og insekter. Nå er den blitt gammel, alvorlig, tynget og tidvis sorgfull av alle forandringer i skogen.</p><p>Startpunkt: Google «gamla på Oppkuven»</p><p>Mulighetene i Nordmarka er mange. Vi har også laget denne saken med <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/fine-turer-i-nordmarka" target="_self">helt andre tips om turer i Nordmarka</a>.</p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>4. Oslomarkas største stein</h3><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oslos-stoerste-stein/8022785-1-nor-NO/oslos-stoerste-stein-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="Oslomarkas største stein sørmarka" title="Oslomarkas største stein ligger midt i hjertet av Sørmarka, skriver kronikkforfatteren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Oslomarkas største stein ligger midt i hjertet av Sørmarka, skriver kronikkforfatteren.</div>            
    
    
    


</div><p>Det er mange store steiner i Oslomarka, som Nuggestein i Østmarka, og de store steinene i Kjekstadmarka ved Dikemark, Oslomarkas sørvestliges område. Men den største ligger midt i hjertet av Sørmarka, ikke mange kilometerne fra Enebakk.</p><p>Steinen har gitt navn til stedet Gaupestein, og er omgitt av noen av Oslomarkas største og mest majestetiske grantrær. Sørmarka har også de eldste sporene etter folk i Norge. En rekke stier fører frem til steinen, og den er et knutepunkt i Sørmarka. Mytene forteller at den var Dovregubbens tumleplass. Med eventyrskog, myter og mystikk, er stedet marka på sitt aller beste.</p><p><strong>Startpunkt:</strong> Google «Rundtur Gaupesteinmarka»</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/gaupekollen-524-moh-oslo" target="_self">Tur til Gaupekollen i Oslo</a></p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>5. Oslomarkas største maurtue</h3><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stoerste-maurtua/8022789-1-nor-NO/stoerste-maurtua-crop660.jpg" width="660" height="880"  style="border: 0px;" alt="oslos største maurtue" title="Det finnes ingen formell liste over hvor de største og eldste maurtuene ligger i marka, men dette må være en av de største. Foto: Anders Skaiå" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det finnes ingen formell liste over hvor de største og eldste maurtuene ligger i marka, men dette må være en av de største. Foto: Anders Skaiå</div>            
    
    
    


</div><p>Oslomarka har mange store, gamle maurtuer. Jeg har kommet over store maurtuer ved Revli og Slengfehøgda i Lillomarka, Vidvangshøgda i Bærumsmarka og ved Katnosa i Krokskogen. Det finnes ingen formell liste over hvor de største og eldste maurtuene ligger i marka, men en av de aller største må ligge langt borte fra stiene ved Revli i Lillomarka </p><p>Tuen er om lag 190 cm på det høyeste, og det er fullt liv i den. Men visste du at en tredjedel av maurene lurer seg unna arbeidet?</p><p>Kanskje er tuen over 200 år gammel. Gå ut av stien mellom Grytedalen og Slengfehøgda så treffer du på den. Du må lete litt, men den som leter, den finner. Kommer du over en stor maurtue, ta bilde av den. Så kan vi finne Oslomarkas største maurtue.</p><p>Startpunkt: Start fra Solemskogen i Lillomarka. Gå mot Revli og Slengfehøgda. Ta av fra stien og gå nordover.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>6. Oslomarkas første merkede sti</h3><p>Den Norske Turistforening ble stiftet av den sveitsiske forretningsmannen og Norges første vandrer, Thomas Heftye, i 1868. Formålet var å «lette Adgangen til Steder, der i særlig Grad udmærke sig ved Naturskjønnhed», og gjøre det «let og billiget at riktig mange kan komme at se hvad der er stort og vakkert i vort land». P.C. Asbjørnsen ble utnevnt til æresmedlem i 1870.</p><p>Asbjørnsens rute i eventyret En sommernatt på Krokskogen ble den første merkede sommerruten i Oslomarka i 1870, og ble en legendarisk rute. Ja, ikke bare den første i Oslomarka, en av de første i hele landet.</p><p>Turen starter i Sørkedalen og går forbi Øvre Lyse, den siste gården i Sørkedalen, opp til Otertjern. Så Heggelivannet og deretter til Stubdal. H.O. Christophersen har skrevet opp ruten i boken På gamle veier og nye stier i Oslomarka, en av de beste bøkene om marka. Du kan fortsatt oppleve den mystikken langs ruten som Asbjørnsen beskrev.</p><p>Startpunkt: Skansebakken i Sørkedalen. Finn frem «På gamle veier og nye stier i Oslomarka» av H.O. Christophersen på nb.no, og les om ruten der.</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/stiloeping-i-oslo" target="_self">GUIDE: Stiløping i Oslo</a></p><p><strong>7. Oslomarkas høyeste topp</strong></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oslomarka-foto-kristoffer-kippernes/8022860-1-nor-NO/oslomarka-foto-kristoffer-kippernes-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="Oslomarka" title="Oslomarka er kupert. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Oslomarka er kupert. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    


</div><p>Oslomarkas høyeste topp er Svarttjernshøgda på 717 moh. Den ligger om lag to kilometer fra Tverrsjøstallen på Krokskogens vestside. På toppen står et utsiktstårn som gjør at du får en fin utsikt over markens vassdrag som blinkende strenger mellom bølgende skogslier.</p><p>Herfra kan du se trange søkk, dype juv, svære sjøer og en vrimmel av små tjern, solglitrende koller og blanke bråter som løfter seg opp av markas skoger og urskog, der øks og menneskehender ikke har rørt ved skogens liv.</p><p>Ikke langt herfra kan du gå til andre majestetiske utsiktstopper som Kollern og <a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/nordmarkas-fineste-loepesti" target="_self">Pershusfjellet – som også er en fin løpetur</a>. Litt sør finner du Holoaseter, der Kristianiabohemen, med Hans Jæger i spissen, fant ro for nervøse sinn og nerver i helspenn.</p><p>Startpunkt: Google «Svarttjernshøgda»</p><p><a href="https://www.aftenposten.no/article/ap-vmjKxw.html" target="_self">Ja, Oslo har alt. Alt en kropp og sjel kan begjære. | Anders Skaiå</a></p><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>8. Oslomarkas lengste siktlinje</h3><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oppkuven-794-moh-anders-skaiaa/8022812-1-nor-NO/oppkuven-794-moh-anders-skaiaa-crop660.jpg" width="660" height="495"  style="border: 0px;" alt="oppkuven oslo" title="Oslomarkas lengste siktlinje er Oppkuven, 704 moh. Du ser nær sagt alt, skriver Anders Skaiå" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Oslomarkas lengste siktlinje er Oppkuven, 704 moh. Du ser nær sagt alt, skriver Anders Skaiå</div>            
    
    
    


</div><p>Oslomarkas lengste siktlinje er Oppkuven, 704 moh. Her ser du topper om lag 20 mil mot nordvest. Du ser nær sagt alt: I øst Sveriges uendelige skoger, i vest en snøkledd rygg på Norefjell og høye tagger og topper i Jotunheimen.</p><p>Går du opp på Oppkuven en tidlig morgen, kan du se den tidlige morgendisen forsvinne med et blunk når solen kommer opp langs himmelranden i øst. På kveldstid kan du se det siste dagslyset streife kvisten mellom lyng og blåbær før solen går ned bak Norefjells og Jotunheimens tinder.</p><p>Du er nærmere himmelen når du står på tindene i Jotunheimen, men du ser omtrent like langt fra Oppkuven som fra Gaustatoppen og toppene i Jotunheimen.</p><p>Startpunkt: Google «Oppkuven»</p><p>Oslo har mer å by på. Du kan også <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/hengekoeyetur-til-haaoeya" target="_self">dra på tur i Oslofjorden</a>.</p><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>9. Oslomarkas mest spektakulære sted</h3><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gyrihaugen-kagge-nett-foto/8022816-1-nor-NO/gyrihaugen-kagge-nett-foto-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="Gyrihaugen ligger et idyllisk lite vann som bærer det mindre idylliske navnet Migartjern.  Gunnar Kagge/www.kagge.net" title="Sørvest for Gyrihaugen ligger et idyllisk lite vann som bærer det mindre idylliske navnet Migartjern. Gunnar Kagge/www.kagge.net" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sørvest for Gyrihaugen ligger et idyllisk lite vann som bærer det mindre idylliske navnet Migartjern. Gunnar Kagge/www.kagge.net</div>            
    
    
    


</div><p>Sørvest for Gyrihaugen ligger et idyllisk lite vann som bærer det mindre idylliske navnet Migartjern. «Fra dette idylliske vannet ligger et av Oslomarkas mest spektakulære og mest naturseverdige steder», skriver H.O. Christophersen et sted.</p><p>For å komme dit går du først på en helt alminnelig skogssti, og med ett står du på randen av en skarp, mektig kløft i fjellet og nær sagt kikker ned i avgrunnen. Langt der nede ligger Steinsfjorden. Mørkganga er så bratt og trang at du må holde deg fast i det tauet eller rekkverket som er satt opp.</p><p>Intet annet sted i Oslomarka kan måle seg med dette når det gjelder naturseverdighet. Det er en gullgruve for geologer, naturelskere, mystikere og fotografer. I tillegg får du mye annet på vei dit, som en spektakulær utsikt fra Gyrihaugen og et oppfriskende bad i idylliske Migartjern.</p><p>Startpunkt: Google «Mørkganga»</p><p>Tips til flere turer. <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur" target="_self">Se turforslag i hele Norge</a>.</p><p><strong>10. Oslomarkas første markahytter</strong></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/thomas-heftye-sarabraaten/8022820-1-nor-NO/thomas-heftye-sarabraaten-crop980.jpg" width="600" height="451"  style="border: 0px;" alt="Thomas heftye Sarabråten" title="Norges første vandrer, Thomas Heftye, reiste det første huset på Sarabråten i 1856, en østerdalsk sperrestue. Heftye står mot midten av bildet, med flosshatt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Norges første vandrer, Thomas Heftye, reiste det første huset på Sarabråten i 1856, en østerdalsk sperrestue. Heftye står mot midten av bildet, med flosshatt.</div>            
    
    
    


</div><p>Thomas Heftye, reiste det første huset på Sarabråten i 1856, en østerdalsk sperrestue. Heftye står mot midten av bildet, med flosshatt. </p><p>Sarabråten er i dag en rasteplass ved Nøklevann i Østmarka i Oslo, men var lenge det første utfartsområdet for hovedstadens borgere. Thomas Heftye kjøpte Sarabråten i 1852 for å bruke det som landsted og et sted for folk som ville komme og drikke kaffe. Han reiste det første huset der i 1856, en østerdalsk sperrestue. Heftye bygget også Frognerseteren i 1864. Frognerseteren var det første norske og skandinaviske forsøket på å redde etterreformatoriske profanbygg.</p><p>Begge steder ble populære og billige utfartssteder for folk som ville ut i Oslomarka. Her kunne folk oppleve det «ekte» seterlivet, dels som et sted for tilbaketrekning og rekreasjon, dels som pittoreske selskapslokaler. Begge steder ble snart av nasjonens tidlige områder for friluftsliv, da Heftye oppfordret allmuen i Kristiania til å benytte dem til skigåing og friluftssysler.</p><p>Startpunkt: Google «Sarabråten»</p><p><a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/kom-i-gang-med-fridykking" target="_self">UTE prøvde fridykking i Nøklevann</a></p>

Oslomarka er full av brede og smale stier, fjordutsikt, bakker, koller og juv. Her er ti høydepunkter. Blant annet Oslo høyeste topp, Svarttjernshøgda

10 flotte turer i Oslomarka 

<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>ZERMATT</h3>
<div class="factbox"><p>Zermatt ligger i den sveitsiske kantonen Valis, ca. 3 timer fra b.de Geneve og Zürich. Ta toget, dette er en bilfri landsby.<br>BO: Mange muligheter. <a href="https://europe-zermatt.ch/en/" target="_blank">Hotel Europe</a> er et 4-stjerners hotell med høy standard. Rustikke og romslige rom, god restaurant og en koselig spa-avdeling.<br>SPIS: Schaferstubli er en fin restaurant i Valiser-stil med tradisjonelle retter og lokale lamspesialitet. God vinliste med mange lokale viner. Ligger i kjelleren på Hotel Julen.</p></div>
</div></factboxwrap><p>Turismen i Alpene startet på midten av 1800-tallet da mange av de høyeste og mest ikoniske toppene ble klatret. Brødrene Meyer besteg Jungfrau (4158 meter over havet) allerede i 1811, men både Matterhorn (4478 moh.) og Monte Rosa (4634 moh.) ble besteget litt over 40 år senere. Dette var en periode særlig britiske klatrere og alpinister gikk mange av Alpenes høyeste topper. Neste sommer er det 150 år siden den første bestigningen av Matterhorn ble gjort,  av den britiske klatreren Edward Whymper, hvilket vil bli behørig markert.</p><p>Det tok mer enn 50 år før det ble bygget hoteller og en infrastruktur for å motta turisme i Alpene. Deretter gikk alt ganske fort, mye takket være velstående engelskmenn som gjorde det populært å reise til forskjellige steder i Alpene for å puste frisk luft, hvile seg og gå fotturer og klatre i fjellet. På dette tidspunktet var det egentlig bare velstående menn som hadde råd til å utforske Alpene. I tillegg til lokalbefolkningen, selvfølgelig, de var ofte veiviserne. Ofte gikk fjellturister kledd som om de skulle på fest. Langt fra dagens standard, med teknisk skallbekledning på kroppen og i konkurranse mot klokka som det ofte er i dag.  </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-34-08/5367598-1-nor-NO/19-34-08-crop1280.jpg" width="818" height="1230"  style="border: 0px;" alt="VANDRING: Zermatt er et vandringsparadis. Det kryr av veltråkkete stier og omgivelsene er mildt sagt imponerende."  />            
    
    
    


</div><p>Alpene strekker seg 120 mil fra Frankrike i vest til Slovenia i øst. Åtte stater har andel i Alpene, og Sveits har flest fjelltopper. 65 prosent av landets 41 285 kvadratkilometer består av fjell.<br>Det som skiller de skandinaviske fjellene og fjellandskapet i Alpene er nettopp det – villmarken. I Alpene har bøndene brukt jorda helt opp til isbreene, og det er sjelden eller aldri spesielt tynt befolket der. Når det er sagt, er det ikke vanskelig å finne avsidesliggende steder hvor det føles som om tiden har stått stille. Fjellhytter og hoteller ligger høyt, men du trenger ikke å være fjellklatrer eller ha mye erfaring. Fra nesten hver eneste landsby i Alpene går gondol, taubane eller tog som tar deg opp til den spektakulære høyalpine fjell raskt og komfortabelt.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-05-51/5367562-1-nor-NO/19-05-51-crop1600.jpg" width="1852" height="1224"  style="border: 0px;" alt="FINE FORHOLD: Elle Cochrane vandrer på Tour du Mont Blanc i Val Ferret. Den vakre dalveien Val Ferret ligger bare noen kilometer fra Courmayeur i italienske Aostadalen og gir enkel tilgang til fantastiske vandringer med utsikt over Mont Blanc-massivet."  />            
    
    
    


</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>CHAMONIX</h3>
<div class="factbox"><p>Chamonix er verdens alpine hovedstad og en av de mest spektakulære fjellbyene i verden med sin beliggenhet ved foten av Mont Blanc. Chamonix ligger 1,5 timer fra Geneve flyplass.<br>BO: Mange muligheter. <a href="https://www.hotelmontblancchamonix.com/en/" target="_blank">Hotel Mont Blanc</a> ligger i landsbyen, og har nylig blitt renovert opp etter å ha vært stengt i flere år. Dette er 5-stjerners hotell, Chamonix-dalens fineste, og beliggenheten er perfekt.<br>SPIS: Munchie er en svensk restaurant med asiatiske påvirkninger. Veldig bra! MOO er en hyggelig bar, bak baren vil du finne en fin restaurant. Ligger på motsatt side av Gustavia</p></div>
</div></factboxwrap><p>Zermatt ligger på 1620 meters høyde på toppen av Mattertal, og den eneste måten å komme til landsbyen er med tog. Biltrafikken har lenge vært forbudt, og det gir byen en avslappet og koselig stemning. Nesten umiddelbart når du hopper av toget ser du silhuetten av Matterhorn, de karakteristiske fjellene som har gitt Zermatt en legendarisk tiltrekning og blitt turistmagnet hele året. Det er ikke vanskelig å forstå fascinasjonen. Verdens mest berømte fjelltopp er virkelig fantastisk, noe som særlig de asiatiske gjestene dokumenterer flittig med sine kameraer.</p><p>Etter et par regnværsdager tar vi toget opp til Gornergrat grytidlig. Klokka er 04:45, og Zermatts gater er øde og stille når vi går til jernbanestasjonen fra hotellet. Byen sover, bare noen få fjellklatrere er synlig i gatene, kanskje de er på vei opp Matterhorn? Gornergratbahn tøffer rolig i fjellene og vi er inne i tåka som har lagt seg nede i dalbunnen. Vi ser ingenting rundt oss. Det er først når vi passerer Findelbach omtrent halvveis opp at vi får se fjellene. Det er mumles gjennom den tidligere tause togkupeen. Den er full av asiater, og nå går kameraene på høygir. </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-25-213/5367594-1-nor-NO/19-25-21-crop1600.jpg" width="1846" height="1218"  style="border: 0px;" alt="BAR: Privé er en trivelig cocktailbar i Courmayeur. Gode drinkar och koselig atmosfære"  />            
    
    
    


</div><p>Vi ser Matterhorn når vi kommer gjennom neste tunnel, kronjuvelen i det velkjente silhuetten. Wow, det spiller ingen rolle at jeg har sett Matterhorn fra Zermatt mange ganger før – følelsen er så kraftig nå. Det er en fantastisk klippetopp, så vakkert og majestetisk.<br>Det er fortsatt mørkt når vi hopper av toget på Gornergrat Roten Boden på 2815 meters høyde. Klokka er 05:40, og solen gjemmer seg bak fjellene. Selv om det er midt på sommeren, slutten av juli, er det bare noen få varmegrader, er det enda snø på bakken her og der. Den nylige nedbør i dalen har kommet som snø her oppe i fjellene, noe slett ikke uvanlig, selv om det er midt på sommeren. I dag er det skyfri og den vakre nysnøen vil forsvinne så snart solen varmer på.</p><p>Vi følger stien ned til Riffelsee, en av de mange små innsjøer i fjellene rundt Zermatt. Like etter klokka 06.00 farger de første solstrålene Matterhorn rosa. Det er fantastisk vakkert.<br>Etter denne vakre soloppgangen går toget videre til endestasjonen på Gornergrat, 3111 meter over havet. Herfra kan du se hele 40 fjelltopper over 4000 meter! Så snart frokosten på fjellstasjonen er fortært, begir vi oss ut på en fottur. Høyden over havet er umiddelbart merkbar, og i begynnelsen går vi sakte. Snart øker tempoet i takt med temperaturen, og vi legger kilometer etter kilometer bak oss. Akkurat i tide til lunsj, kommer vi til hotellet Riffelhaus 1853, som har utendørs terrasse med flott utsikt mot Matterhorn føles innbydende. Det har vært en fantastisk dag, men etter en solid rösti – en klassisk fjellrett bestående av poteter, løk, bacon og egg – kommer trøttheten som i et brev i posten. Beleilig nok, toget går forbi Riffelberg slik at vi faktisk kan ta toget tilbake til Zermatt for en liten hvil på hotellet.<br><sub>Artikkelen fortsetter under bildet og annonsen!</sub></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-06-37/5367566-1-nor-NO/19-06-37-crop1600.jpg" width="1840" height="1226"  style="border: 0px;" alt="HOTELL: Anrika Hotel Riffelberg i Zermatt, vakkert beliggende med utsikt mot Matterhorn. De byttet nylig navn til opphavsnavnet Riffelhaus."  />            
    
    
    


</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>COURMAYEUR</h3>
<div class="factbox"><p>Courmayeur ligger i Aosta-dalen, bare på den andre siden av Mont Blanc-tunnelen og ca. 30 minutter fra Chamonix.<br>BO: Hvis du ønsker å gå for et rimelig og hyggelig alternativ anbefales <a href="http://www.hotelcroux.it/" target="_blank">Hotel Croux</a> (3 stjerners), ved siden av turistkontoret.<br>SPIS: Mont Frety tilbyr god mat, med italiensk stil og moderne preg uten å rive altfor dype sår i lommeboken. Pizzeria Du Tunnel er landsbyens eldste og beste pizzeria. Her bakes pizza i en vedovn på den tradisjonelle måten.</p></div>
</div></factboxwrap><p>Neste dag går vår reise mot Chamonix, en annen ekte Alpe-klassiker. Den franske fjellbyen var vert for verdens første vinter-OL i 1924. Selv da var Chamonix, som ligger ved foten av Europas høyeste fjell Mont Blanc (4810 moh.), et kjent turistmål, men OL ble grunnmuren for turismen gjennom lovord og flotte bilder som ble kringkastet over hele verden. De spektakulære fjellene som omgir den byen er en drøm for både fjellklatrere, trekkingturister og skifolk fra hele verden. Chamonix er en av verdens mest besøkte fjellandsbyer, hele året. Det er faktisk flere turister her om sommeren enn om vinteren, merkelig nok.</p><p>Vi runder av vår tur med fotturer både i Chamonix og i Courmayeur i den italienske Aostadalen, som ligger på den andre siden av Mont Blanc-tunnelen. To vakre fjellbyer som ligger nært, men som likevel er veldig forskjellige. Den franske mentaliteten og det enorme turistapparatet i Chamonix har gitt et ytre som ikke alltid føles trivelig, Det betyr ikke så mye, det står alltid en ny turist i køen bak så lenge Mont Blanc er der og gjestene kan behandles som de vil. På den italienske siden er velkomsten varmere og tempoet betydelig roligere. Akkurat som i vinter, Courmayeur avslappende, men det skorter slett ikke på eventyrlige muligheter i fjellene.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-07-10/5367570-1-nor-NO/19-07-10-crop1600.jpg" width="1846" height="1228"  style="border: 0px;" alt="SYKKEL: Stisykling nedover Tour du Mont Blanc i Val Ferret. Solen holder på å gå ned bak Mont Blanc."  />            
    
    
    


</div><p>Vi nyter fine, lange fotturer i den vakre Val Ferret med grandios utsikt over Mont Blanc-sørsiden og Grandes Jorasses (4208 moh.), som ligger på motsatt side når vi går langs den berømte turstien Tour de Mont Blanc opp til Refugio Bonatti, en fjellhytte oppkalt etter den legendariske fjellklatreren Walter Bonatti.</p><p>Kontrastene mellom Chamonix og Courmayeur er nettopp det som gjør en tur i Alpene så spesiell og mangfoldig. Du kan veksle mellom daler og land på samme dag. Besøker ulike kulturer og oppleve alt fra turistfjellbyer til avsidesliggende landsbyer hvor tiden har stått stille. Velg aktiviteter etter vær, vind, evne og vilje. En ferie i Alpene trenger ikke å bety lange fotturer med matpakke og glem ikke det med hvor du skal bo i telt. Gjør det enkelt for deg selv og plukke godbitene. Lev godt, spis godt og nyte fjellet livet. Kanskje du liker en aktiv ferie på fjellet mer enn du forestilte deg, og vil komme tilbake. Hvem vet, kanskje en dag klamrer du deg til Matterhorns nordside med karabiner og klatretau, og der de late solferiene føles virkelig lang unna. </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>LES OGSÅ:</h3>
<div class="factbox">
<p><a href="https://www.utemagasinet.no/Blogg/Valle-d-Aosta" target="_blank">Valle d´Aosta</a></p>
<p><a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/paa-toppen-av-alle-4000-meterne" target="_blank">På toppen av alpenes 4000-metere</a></p>
</div>
</div></factboxwrap><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-34-51/5367602-1-nor-NO/19-34-51-crop1600.jpg" width="1854" height="1236"  style="border: 0px;" alt="DELER PÅ GODENE: Stinettet rundt Zermatt er imponerende stort. Like imponerende er det at den klassiske fotturdestinasjonen er så velkomne overfor syklister også. Del stien-konseptet gjelder, og det fungerer bra. Her sykler Karen Eller og Holger Meyer ved Sunnegga."  />            
    
    
    


</div><p><strong>•</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/barnas-alper" target="_blank">Barnas alper</a></p><p><strong>• </strong><a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/sunnmoeres-alpine-arv" target="_blank">Sunnmøres alpine arv</a></p>

I Sveits kan du nyte fjellivet uten store anstrengelser. Det er lett å komme seg til fjells for å gå tur, sykle eller bare nyte utsikten i idylliske Zermatt, Chamonix og Val d'Aosta.

Fjetlturer i Alpene

<p>Vil du oppleve Lofoten, er det fint å sette av tid til en fjelltur. Ofte er det ikke lange turen, men du må vite hvor du skal starte. Tjeldbergtinden ser du godt fra torget i Svolvær.</p><p>Den enkleste adkomsten til Tjeldbergtiden er å kjøre inn ved Esso i Osan og ta deretter til venstre rett før brannstasjonen.</p><p>Bak brannstasjonen parkerer du i nærheten av bommen til grusveien. Deretter følger du grusveien som går slakt oppover.</p><p>Når grusveien gjør siste venstresving rett opp mot den store antenna, går du over på stien som leder opp den bratte lia i vest. Når du har kommet opp lia åpenbarer hovedtoppen, en stor steinknaus, seg i vest. </p><p>Om du vil unngå klyving, så følge stien som går langs venstresiden av toppen når du nærmer deg oppe på fjellryggen, slik at du kommer opp fra sørvest. Tjeldbergtinden er forøvrig siste fjelltopp du kommer over om du deltar i ultraløpet <a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/et-mini-ultra-i-lofoten" target="_self">Lofoten Arctic Trail</a>. </p><p>Vanskelighetsgrad: Enkel/middels</p><p>Tid opp: Ca 45–60 minutter</p>


Tjeldbergtinden (367 moh.) er en bynær fjelltur i Lofoten, med flott utsikt over Svolvær og Kabelvåg, stedene som fjellet ligger midt imellom.

Tjeldbergtinden i Lofoten

<p>Skeptikaren bur i nærleiken og fryktar storinnrykk. Så høge tankar har eg ikkje om eigne evner til å nå ut til massane, men kjensla i magen er likevel litt ugrei på veg innover. </p><p>Kan vi vere samde om det, at dette ikkje skal bli den nye Trolltunga eller Preikestolen? </p><p>Lat oss fare fint med Finndalen.</p><p>Nyte han i passelege mengder og forlate han i same stand som då vi kom.</p><p>Bratte fjellsider glir til sides og avslører ei skimrande, lat elv på langsam ferd mellom setergrendene.</p><p>Bak eit gjerde har to kalvar og nokre sauer funne ro og næring på ei eng. Også dei tobeinte nyt stilla på setra, kastar skjorta og lener seg attover i solstolane sine. Utsikta strekker seg heilt til toppar i Skjåk, der snøfonnene ikkje vil rekke å smelte før ein ny vinter pustar rim på oss att. Denne dalen er mild og mjuk i kantane. Perfekt for husdyr som skal ete seg feite, og for ein liten kar på knapt eitt år, med nyutsprungen forskartrong.</p><p>Vi fylgjer vegen så langt vi kan. Inne på Vangen får eittåringen endeleg sleppe ut av bilsetet. Tjukke lag av solkrem på armane, skuggelue knytt godt fast under haka. Høgt der oppe i meisen tronar han. Rundt beina på mor og far svinsar ein finsk familiemedlem: Lapphunden Lilli dreg bakbeina etter seg bortetter lyngen. Ein sjølvutvikla mageklømetode. Ho vil helst vere i fred, men lograr overberande når eit spissøyra, oransje vesen kjem for å snuse. Gunnar, ein finsk spets, er trass alt framleis berre eit barn. Kan vel ikkje vente anna enn at han har maur i beina og stikk snuten sin borti det meste.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finndalen5_lav/7976355-1-nor-NO/finndalen5_lav-crop1280.jpg" width="853" height="480"  style="border: 0px;" alt="finndalen5_lav"  />            
    
    
    


</div><p>Det vesle menasjeriet kryssar ein av dei mange bekkane som spreier seg ut frå Råkååi ned mot elva Finna. I dette tørre klimaet var god vasstilgang viktig då ein bygde setrane, men vatnet kan vere ein svikefull ven. Før 1789 såg setregrendene i Finndalen annleis ut. Oppe i 6ellet byrja det som før var snø, å renne nedover dalføra. Vinteren hadde vore kald med lite nedbør. Telen stakk djupt i jorda. Midt i mai vart det mildt, og regnet kom i strie straumar. Då det letta, låg alt til rette for at gardbrukarane skulle få ein kjempesesong. Slåtten kunne starte to veker før normalt. Så kom regnet att og blanda seg med smeltande snø. Den blaute bakken klarte ikkje å ta unna all væta. Elvane flauma over, lyn og torevêr varsla ein katastrofe. Frå 21. til 23. juli 1789 vart landskapet endra. Vatnet sprengde seg fram og øydela alt på vegen. 70 menneske skal ha mist livet, hus låg i ruinar, kadaver av kyr og sau flaut nedetter elvane. Storofsen prega samfunnet i årevis. I Finndalen flytta ein fleire av seterhusa til tryggare grunn etter flaumen.</p><p>Vi fylgjer stien gjennom gamal furuskog og opp fjellsida. Kanskje går vi i fotspora til ein fangstmann på veg mot Råkåvatnet? Han kan ha kome hit heilt ifrå Holland på jakt etter rovfugl. Desse spesialiserte jegerane har sett att fotavtrykket sitt mange stader på Noregskartet: Falkefangarhøgda, Falkfangarvola, Falkfangarmyra og Falkefangarbui. Den siste ligg like ved Råkåbua, utleigehytta til Finndalen statsallmenning. Du kan overnatte der og fiske eit steinkast frå staden der falkefangarane ein gong skjulte seg. Venta tolmodig og slo til då rovfuglen gjekk i fella. Systemet dei brukte, var avansert. Frå buer dekte med torv kontrollerte dei snorer som strekte seg bort til ein fleire meter høg stolpe.</p><p>Ein falsk falk var festa i snora. Kom det ein ekte rovfugl, simulerte ein at lokkefuglen stupte mot eit bytte. Byttet var ei levande due, fangstmannen heldt dua parallelt med eit nett som han fanga rovfuglen i når han angreip dua. Dei jakta haukar og falkar, tok dei levande med seg ned att til kontinentet og tamde dei. Ein kan sjå ein rekonstruksjon av falkefangaren</p><p>sin metode på Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn. </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finndalen3-lav/7976351-1-nor-NO/finndalen3-lav-crop1280.jpg" width="853" height="480"  style="border: 0px;" alt="finndalen3-lav"  />            
    
    
    


</div><p>Ein ramn skrik i trekronene. Nærare rovfugl kjem vi ikkje i dag. Eittåringen og alle andre treng ein bollestopp. Vi fylgjer Finndalen attende mot Vågå, forbi setergrenda Sterringi. H er veit ein at det budde folk allereie i steinalderen. Før Storofsen låg stølen på nordsida av elva. Dei</p><p>seier at det skjuler seg ein stor skatt i nærleiken. Eit minne etter dei som ein gong var fastbuande i dalføret. I mellomalderen skal det ha vore fire gardar her. Ein av dei låg på Gamle Sterringi. Der vaks Sigfrida opp, og ho gifta seg med den modige jegeren Odmund. Ein gong han var på reinsjakt, skal han ha funne gull oppe i 6ellet, difor vart garden deira velståande. Så</p><p>kom Svartedauden, berre Sigfrida og dottera hennar, Sigrid, overlevde. Då Sigrid arva nøkkelen til rikdomen, la ho han i ein bekk. Seinare kom sønene hennar for å finne att skatten, men då hadde det gått eit ras over Nøkkelbekken, og dei fekk ikkje tak i han. Kanskje ligg gullet akkurat der</p><p>bogen endar når sol og regn møtest? Nede ved breidda av Finna finn to- og firebeinte kvile i mjukt, kortbeita gras. Det viser seg at bokstavkjeks fascinerer både finsk spets og norsk eittåring. Vi drikk kakao og drøymer om kano. Elva er så mild og roleg. Tenk å kunne gli bortetter, stikke ei åre i vatnet og fylgje straumen.</p><p>Nokre vågar seg uti. Tek forsiktige symjetak, dykkar under og ser etter fisk i det klare, kalde. Fiskekortet er betalt, snart bryt sluken overflata.</p><p>Blå himmel og sol som speglar seg. Fiskaren har ikkje trua.</p><p>– For fint vêr, seier han. Det blir neppe napp i dag, men i heile Finndalen statsallmenning, på 267.000 dekar, er det ti vatn og 2,6 mil med elv. Ein aure bør det absolutt vere mogleg å få tak i for den som har tid og tolmod. Tolmodet til yngstemann er nesten oppbrukt. Denne dalen har heldigvis ikkje tenkt</p><p>seg nokon stad. Ligg der og ventar på nye oppdagarar. Berre pass på å fare fint med han.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finndalen4-lav/7976347-1-nor-NO/finndalen4-lav-crop1280.jpg" width="1280" height="720"  style="border: 0px;" alt="finndalen4-lav"  />            
    
    
    


</div><p><em>Artikkelen er eit utdrag frå boka Bomtur – Skald Forlag. Les også <a href="https://www.utemagasinet.no/boeker/rebecca-n.-strand-om-bomveier-hvis-du-drar-paa-en-bomtur-maa-du-legge-inn-rom-for-aa-oppleve-den" target="_self">intervju</a> med forfattaren.  </em></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finndalen/7976343-1-nor-NO/finndalen-crop660.jpg" width="660" height="541"  style="border: 0px;" alt="finndalen, vågå"  />            
    
    
    


</div><p>Tur: Finndalen</p><p>Frå Vågåmo: Følg fylgesveg 2632, hald fram på Finndalsvegen.</p><p>Fylke: Innlandet</p><p>Kommune: Vågå og Lom</p>

Eg tenkte å skrive om Finndalen. Forslaget møter skepsis. – Nei, ikkje gjer det. Då oppdagar alle andre han. 

Bomtur til Finndalen i Vågå

<p>Om du vil gå fra hytte til hytte i fjellheimen, eller tar med deg teltet, kan du uansett velge og vrake i fjellområder og gode stier over hele landet. Men hvor skal du dra? Den kjente Hardangervidda, med fine turer og høyfjellslandskap, men også raske værskifter? Kanskje Jotunheimen, der du uansett finner noe for enhver smak? Eller hva med å prøve Nord-Norges spennende innlandsfjell? I denne artikkelen har vi laget noen fine turforslag du kan ta en nærmere titt på. </p><p>Den Norske Turistforening har et stort rutenett i fjellet, og det gjelder å gjøre turvalget på forhånd. Husk å sjekke om det er noen endringer på de ulike hyttene du tenker deg til før du drar, slik at du ikke risikerer å møte på stengt dør. <br>Du kan finne enda flere turbeskrivelser på ut.no. </p><p><strong>STØLSHEIMEN</strong><br>Vil du oppleve vestlandsnaturen på sitt mest varierte, bør du legge tuen til Stølsheimen. Fjellene ligger sør for Sognefjorden, og størstedelen av området ligger på mellom 900 og 1200 moh. Det er relativt kort avstand mellom hyttene i området, og Stølsheimen egner seg derfor godt for deg som foretrekker kortere dagsetapper. Området byr også på utfordringer for deg som liker de lange dagsetappene og vil gå utenom merkede stier og foretrekker telt. </p><p><strong>TURFORSLAG:</strong><br>Rundtur: Stølsdammen – Solrenningen – Åsedalen<br>TID: Tre dager, to overnattinger</p><p>Denne rundturen i Stølsheimen er ikke uten grunn en av klassikerne på Vestlandet. Terrenget er variert, hyttene flotte og etappene akkurat passe lange for en helgetur. Fra Stølsdammen til Solrenningen går du på knappe tre timer ved normale forhold. Altså er det fullt mulig å gjennomføre på en tidlig fredagskveld. Den andre dagen tar det ca. fem timer mellom Solrenningen og Åsedalen, og kan krydres med topptur til Urdanipa (1334 moh.) for den som ønsker en ekstra utfordring. Ellers går du forbi flere flotte støler og gjennom frodig fjellandskap hele dagen. Den siste dagen følger du Stordalen ned til Stølsvannet og velger selv om du går sørsiden eller nordsiden ut igjen til anleggsveien. </p><p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/stoelsheimens-roede-hjerte" target="_self">Raudberget – Stølsheimens røde hjerte</a></p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>LES OGSÅ</h3>
<div class="factbox"><p><strong>SKARVHEIMEN</strong></p></div>
</div></factboxwrap><p>Fra Hemsedal i øst til Aurland i vest, fra Tyin og Filefjell i nord til Hallingdal i sør fins alt fra brede daler og vide flyer til spisse tinder og stupbratte lier. I gamledager gikk flere av de mest brukte handelsveiene mellom Østlandet og Vestlandet gjennom dette fjellområdet. </p><p><strong>TURFORSLAG</strong>: <br>Tvers gjennom: Tyin - Sletningsbu - Sulebu - Bjordalsbu - Iungsdalshytta - Kongshelleren -Geiterygghytta - Finse<br>TID: Sju dager, seks overnattinger</p><p>Turen fra Tyin til Finse, gir deg en flott langtur i et variert turterreng. Hele veien går du sør-sørvestover, forbi hyttene Sletningsbu, Sulebu, Bjordalsbu, Iungsdalshytta, Kongshelleren og Geiterygghytta til Finse. På Finse kan du overnatte eller ta toget hjem. Blir hele kryssingen litt lang, er det også fine helgeturer å gå fra Hemsedalsfjellet inn i Skarvheimen. For eksempel er turen fra Breistølen til Bjordalsbu på elleve kilometer en fin starttur, og derfra kan du gå tilbake eller videre til Bjøberg og ta bussen hjem. </p><p><strong>LANGSUA </strong><br>Mellom Valdres og Gudbrandsdalen finner du Langsua nasjonalpark. Her er det både granskog, vidder, topper og tinder. Det er kort mellom hyttene, noe som egner seg fint for barnefamilier. Terrenget er vidt og åpent med skog i de lavereliggende dalene, og utsiktstopper i mellom. Langsua er et område med mye godvær og lite nedbør. Terrenget er lettgått, og starter du turen fra nord, er dagsetappene korte.</p><p>TURFORSLAG: <br>På seterstier: Storhøliseter – Storkvelvbu - Skriurusten – Storhøliseter. <br>TID: Tre dager, to overnattinger</p><p>I Langsua er det mange spor etter setring og beiting, så her går du virkelig på seterstier. Sommerstid er det mest sau og en hesteflokk som beiter i området. Kanskje får du også se spor etter tamreinen som ferdes her? Er du i toppturform, anbefales en av toppene i området. Her kan du se helt til Rondane og Rendalsstølen. Turen starter fra selvbetjeningshytta Storhøliseter, der det er bilvei helt frem. Herfra går du til Storkvelvbu, som var den første selvbetjeningshytta til DNT. Her får du flott utsikt over hele Langsua. Videre går du til Skriurusten, og derfra tilbake til Storhøliseter. Alle dagsetappene er på 3-4 timer. </p><p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/langsubua" target="_self">Langsubua – det enkle liv</a></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-56-23/6111602-1-nor-NO/12-56-23-crop980.jpg" width="1410" height="936"  style="border: 0px;" alt="I Langsua finner du både skog, flotte fiskevann, og topper der du har utsikt over landskapet."  />            
    
    
    


</div><p><strong>REINHEIMEN</strong><br>Mot øst glir Tafjordfjella over til Reinheimen nasjonalpark, som strekker seg langt nedover i Ottadalen. Området er lite brukt, og du finner ingen tilrettelagt friluftsvirksomhet. Liker du derimot teltlivet, kan du få store åpne området helt for deg selv. Billingen, Bjorli, Polfoss og Lesjaskog er gode startsteder for turer i Reinheimen.</p><p><strong>RONDANE </strong></p><p>Norges første nasjonalpark er et praktfullt fjellområde, som til og med har sin egen villreinstamme. Området er delt i tre markerte fjellgrupper, alle med topper på over 2000 meter. I øst ligger Rondvasshøgde med Storronden og Rondslottet, den høyeste av alle på 2178 moh. I vest ligger Smiubelgin med de jevnhøye toppene Veslesmeden, Storsmeden og Trolltinden bundet sammen av smale band. Rondvatnet skjærer seg som en dyp renne inn mellom disse ville fjellpartiene. Den tredje gruppen, skilt fra Rondvasshøgde og Rondslottet av den dype Langglupdalen, er Høgronden, Midtronden og Digerronden i nordøst. </p><p><strong>TURFORSLAG</strong>: <br>Rondane ekspress; Rondvassbu – Bjørnhollia – Rondvassbu<br>TID: Tre dager, to overnattinger</p><p>Selv på en helg kan du få en fin rundtur i Rondane. Fredag kveld kjører du forbi Mysuseter til Spranget og følger den fem kilometer lange veien inn til Rondvassbu. Denne etappen kan du også leie en sykkel, som hytta har satt ut ved Spranget. Dagen etter tar du båten over Rondvatnet og runder foten av Rondslottet ned i Langglupdalen og så østover til Bjørnhollia.<br>Søndag går du gjennom Illmanndalen tilbake til Rondvassbu, og til slutt til Spranget. Vil du heller gå på topper, lokker Veslesmeden, Rondslottet og Storronden i passe avstand fra Rondvassbu. Mellom Rondvassbu og Bjørnhollia kan du også gå den merkede ruten over Rondslottet, Rondanes høyeste topp. Legger du til en ekstra dag, kan du ta den velkjente Trekanten ved å gå fra Bjørnhollia til Dørålseter, før du vender tilbake til Rondvassbu. Eller hva med <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/rondane/fjelltur-i-rondane" target="_self">fire 2000-meterstopper på en og samme tu</a>r?</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-52-282/6111590-1-nor-NO/12-52-28-crop980.jpg" width="1411" height="938"  style="border: 0px;" alt="MED SEKK: Rondane kan krysses både på langs og på tvers, eller du kan ta en dagstur fra en av de flotte hyttene. Foto: Sandra L. Wangberg"  />            
    
    
    


</div><p><strong>SYLAN</strong><br>Sylan er samlenavnet på fjellområdet mellom Trøndelag i Norge og Jämtland i Sverige. Det strekker seg nesten fra Østersund i øst til Trondheimsfjorden i vest, fra Meråker i nord til Haltdalen og Røros i sør, og er 35-40 kvadratmil stort. Sentralt ligger Sylmassivet med Storsylen på 1762 moh. som høyeste topp, og Norges høyeste grensefjell. </p><p><strong>TURFORSLAG</strong>: <strong>FIRKANTEN I SYLAN</strong></p><p>Nedalshytta - Sylstationen - Blåhammarstugan - Storerikvollen - Nedalshytta <br>TID: Fire dager, tre overnattinge</p><p>Denne turen regnes som selve klassikeren i Sylan. Turen går både på svensk og norsk side, der du får sett det majestetiske Sylmassivet fra alle kanter.Turen er en fin introduksjonstur til Sylan, da den gir et godt overblikk over hele dette store fjellturområdet. En avstikker til Storsylen (1762 moh.) anbefales på sommeren, enten som en dagstur fra Nedalshytta eller Sylstationen - eller, for de sprekeste, på returen fra Storerikvollen til Nedalshytta. <br>Turen kan starte både fra Storerikvollen og Nedalshytta. Turen går fra Nedalshytta til den betjente hytta Sylstationen (men bare med salg av proviant) på svensk side (eiet av Svenska Turistföreningen - STF) går sør og øst for Sylmassivet om Ekorrdörren. Beregn ca. 6 timer på denne turen. Andre dag er det lettgått og tørt videre fram til den betjente hytta Blåhammarstugan (STF), om lag 5 timers gange fra Sylstationen. Tredje dagen går turen til den betjente hytta Storerikvollen, over på norsk side igjen. Turen til Storerikvollen tar om lag 5 timer. Siste dagen er det en 6-7 timers tur tilbake til Nedalshytta, delvis i trivelig bjørkeskog, langs tørre flyer og noen fuktigere passasjer. Noen våte partier er klopplagt. Nyt den flotte utsikten fra Nedalsklumpen rett før nedstigningen til hytta!  </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>FLERE TURTIPS FRA UTE</h3>
<div class="factbox">
<p><a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/slik-pakker-du-sekken" target="_blank">Slik pakker du sekken</a></p>
<p><a href="https://www.utemagasinet.no/naturvern/paa-naturens-premisser/13-tips-til-pakking-av-tursekken" target="_blank">13 gode tips til pakking av sekk</a></p>
</div>
</div></factboxwrap><p><strong>TROLLHEIMEN</strong><br>Dette spennende fjellområdet ligger på grensa mellom Nordmøre i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I vest er fjellene av alpin karakter, mens de i øst er mindre dramatiske. Trollheimen har en spennende geologisk forhistorie med spor etter menneskelig aktivitet tilbake til steinalderen. Området er avgrenset av Surnadal og Rindali nord, Rennebu og Dovrebanen i øst, Sunndal i sør og fjordene i vest.Sjelden ser du hytter og setre som harmonerer så godt med sine omgivelser som nettopp i Trollheimen. Det er blant fjellvandrere kjent for sin unike arkitektur og sitt særpregede miljø. Hyttene har grovt tømmer i veggene, solide peiser, som skal gi både varme og lys, og en innredning som minner om gamle bondestuer. Her er det intimt og koselig. </p><p><strong>TURFORSLAG</strong>: <strong>TREKANTEN I TROLLHEIMEN</strong><br>Jøldalshytta - Trollheimshytta - Gjevilvasshytta - Jøldalshytta<br>TID: Tre dager, to overnattinger</p><p>Dette er en av Norges mest populære fjellturer, og selve klassikeren blant turene i Trollheimen. Turen tar tre dager å gå, og stiene går langs merkede DNT-ruter i variert terreng. De er stort sett lettkupert og middels krevende. Etappene mellom hyttene varierer i tidsberegning fra 5 timer gjennom Svartådalen mellom Jøldalshytta og Trollheimshytta, til 8 timer fra Trollheimshytta til Gjevilvasshytta. Du kan gå en dagsmarsj på 9 timer dersom du velger ruta over Trollhetta mellom Jøldalshytta og Trollheimshytta. I tillegg til Trollhetta er det flere topper som er populære og fint tilgjengelige fra trekantruta. Snota er kanskje den mest populære, og en fin topptur fra Trollheimshytta. Er det fint vær er det å anbefale å sette av en ekstra dag til topptur på Snota. Har du ikke en ekstra dag, men likevel vil ha en topptur, er Blåhø et godt alternativ. Den kan gjøres som en avstikker på ruta mellom Trollheimshytta og Gjevillvasshytta.  </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-53-152/6111594-1-nor-NO/12-53-15-crop980.jpg" width="1410" height="934"  style="border: 0px;" alt="Trollheimen er både flott og variert, med unike hytter. Foto: André Spica"  />            
    
    
    


</div><p><strong>JUTULRIKET</strong><br>Nord for Dovrefjell og øst for mektige Trollheimen, i Jutulriket, ligger Barnas Naturverden. Et område som er lagt til rette for små føtter, ved at avstanden mellom hyttene er korte. Området ligger i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag og består av hyttene Hevertjønna, Damtjønna og Ramssjøen. Du kan starte flere steder, men et naturlig startsted er Heverfallsetra hvor det om sommeren er seterdrift med vaskeekte budeie som serverer vafler og rømme av ypperste kvalitet. Her finnes også ku, sau, gris og andre dyr. i Barnas Naturverden er det gjennomgående godt merket med ganske tett i tett med rødmerking på steiner, trær eller stolper som er satt opp langs deler av stien. I Jutulriket finner du laftede trehus etter forbilde fra middelalderen. Det er verken madrasser eller dyner, så du må ha med liggeunderlag og sovepose. </p><p><strong>TURFORSLAG</strong>: <br>Heverfallsetra - Hevertjønna – Damtjønna - Heverfallsetra<br>TID: Tre dager, to overnattinger</p><p>Den to kilometer lange stien mot fra Heverfallsetra til Hevertjønna er godt tilrettelagt, tydelig og hellesatt nesten hele veien. Dette er et flott område med både skog, myr og snaufjell. Turen begynner i bjørkeskog og ender opp på snaufjellet. Neste dag går turen til Damtjønna, en fem kilometer lang vandring. Her starter du på snaufjellet, der høyeste punktet er på 960 moh., før du ender opp i bjørkeskogen igjen. Tredje dagen er det seks kilometer tilbake til Heverfallsetra i småkupert terreng med fjellknauser og små tjern.</p><p><strong>TAFJORDFJELLA</strong><br>Tafjordfjella er det største fotturområdet på Sunnmøre, og strekker seg ut over kommunene Norddal, Stranda og Rauma i Møre og Romsdal, samt Skjåk i Oppland. Landskapet spenner fra bratte vestlandsfjell til slakere topper og vidder i øst. Store deler av Tafjordfjella ligger innenfor Reinheimen nasjonalpark eller tilhørende landskapsvernområder. Området har et stort nettverk av stier og turistforeningshytter. </p><p><strong>RUTEBESKRIVELSE</strong>: <br>Brøste - Pyttbua - Torsbu - Veltdalshytta - Pyttbua - Brøste <br>TID: Fem dager, fire overnattinger</p><p>En hard start, en behagelig avslutning, og ellers bare sjarmøretapper. En rundtur øst i Tafjordfjella er en opplevelse som kan anbefales på det varmeste. Turen starter med en temmelig lang og seig motbakke. Men når du først er framme ved Pyttbua venter en kveld på en av de virkelige perlene i Tafjordfjella. Neste etappe på rundturen går til Torsbu. For den som bare har ei helg til rådighet er det mulig å gå umerket løype tilbake til Brøste, men denne bør kun gås i pent vær. Den tredje dagen venter en skitur på tretten kilometer til Veltdalshytta. Det betyr at du har tid til å kikke innom Fieldfarehytta etter at du har ankommet. Den lille bua er gjemt under en kampestein og ble brukt som skjul for motstandsfolk under krigen. Neste dag går du over til Pyttbua. Etter ei pause her returnerer du ned igjen til Brøste. En lang etappe - men noen hakk enklere enn da du kom opp. <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/tafjordfjella-best-of-oest-og-vest" target="_self">Her er en annen variant, med start fra Tunga</a> i retning Vakkerstøylen.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-53-593/6111598-1-nor-NO/12-53-59-crop980.jpg" width="1409" height="933"  style="border: 0px;" alt="NYSNØ: Tafjordfjella er flott året rundt, med mange koselige hytter. Foto: Mari Valen Høihjelle."  />            
    
    
    


</div><p><strong>SETESDALSHEIENE</strong><br>Setesdalsheiene er det sørligste høyfjellsområdet i landet, med et stort landskap på mellom 800 – 1400 moh. I Setesdalsheiene finner du nettopp heier, noe som gjør at det kan være utfordrende å navigere i om det blir dårlig vær. Samtidig er terrenget lettgått om det er finvær, og hyttene ligger tett. </p><p><strong>TURFORSLAG</strong>: <br>Barnevennlig: Sandvikvatnet - Håhelleren - Øyuvsbu<br>Tid: Tre dager, to overnattinger</p><p>Med svært korte dagsetapper og trivelige hytter er dette en helt perfekt fjelltur for familien. Det kan være greit å ha 2 biler, og parkere en ved start og en ved slutt. På denne måten slipper man å gå frem og tilbake. Parker en bil ved vestenden av Sandvikvatnet og følg T-merket sti på sørsiden av vannet bort til Håhelleren. Hytta ligger under helleren ved samme navn. Neste dag går turen videre til Øyuvsbu. Turen er beregnet til to timer, men her er nok av muligheter til avstikkere og bading. Øyuvsbu er en perfekt familiehytte! Turen ut til vegen siste dag er på tjue minutter. Har dere parkert en bil her, er det ca. 10 minutter med bil tilbake til den andre parkerte bilen. Man kan også gå samme vei tilbake, via Håhelleren og ut til bilen. Dette kan bli noe langt for de aller minste føttene.</p><p><strong>NARVIKFJELLA</strong><br>Det dramatiske fjellandskapet rundt Narvik og inn mot svenskegrensen byr på utallige muligheter med et godt utbygget rutenett og mange merka ruter. For eventyreren er det også mange muligheter for turer utenfor rutenettet i store uberørte områder, spesielt i område rundt Frostisen og vestover. </p><p><strong>TURFORSLAG</strong>: <br>Togturen: Katterat stasjon - Hunddalshytta - Cunojavrihytta - Abiskojaurrehytta - Abisko<br>TID: Fire - fem dager, tre - fire overnattinger</p><p>God togforbindelse, fine stier og trivelige hytter gjør denne turen i Narvikfjellene til en minneverdig opplevelse.Ta tog fra Narvik til Katterat Stasjon og følg grusvegen/stien den snaue mila fram til Hunddalshytta, en virkelig hytteperle blant kvasse tinder. I variert høgfjellsterreng går turen videre neste dag til Cunojavrihytta. Er du ute etter å gå langt er det bare å komme seg opp tidlig og gå mot Abiskojaurrehytta i Sverige. Turen er på ca. 3 mil, men går stort sett i slak nedoverbakke på god sti. Det er fult mulig å dele opp denne etappen i to ved å ta en overnatting på den lille Unna Allakas Fjällstuga. Sjarmøretappen ned til Abisko er lett og går langs den mest kjente og best tilrettelagte fjellstien i Sverige, «Kungsleden». Unn deg en god lunsj eller middag på Abisko Turiststation før du hopper på toget. Alternativt kan du fra Cunojavrihytta gå vestover til veienden ved Vuostagorzi. Herfra kan du enten gå videre til Losisstua, og fortsette turen tilbake til Hunddalshytta, eller skaffe skyss i form av taxi eller bil til Narvik.</p>

Fjellturer i Norge? Det finnes mange fine turer du kan gå om sommeren, så mange at det kan være vanskelig å velge. Her er noen av UTEs utvalgte turfavoritter for helgeturer og ukesturer.


Tips til fjelltur?

<p>Selv om du planlegger fjellturer i sommer, vil det bli en del endringer, særlig om du har tenkt deg innom DNT-hytter underveis. Mange venter spent på hvordan besøkstallene til hytter, friluftsperler og lignende attraksjoner blir. Flere av de største hyttene åpner igjen 1. mai, og i månedene som kommer blir flere av de over 500 hyttene i DNT-systemet åpnet.  </p><p>– Vi prøver å åpne opp så raskt vi kan, men det skal også være trygt. Derfor holdes dørene stengt til 1. mai. Vi må sette inn mange nye tiltak og da må vi sørge for at frivillige, medlemmer og gjester får nødvendig informasjon og vet hvordan de skal gå frem, sier Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i Den Norske Turistforeningen.</p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Datoer verdt å merke seg</h4><p>DNT har endret hyttebookingssystem siden 1.1.2020 og derfor kan det være at du må registrere deg som ny bruker på ut.no. I tillegg er det mange forskjellige tilfeller på de forskjellige hyttene, så start planleggingen i god tid!</p><p>Datoene du bør sikte på å planlegge for denne typen tur, er fra fellesferien og utover. DNT varsler at de åpner de fleste hyttene til fellesferien i juli, og den 25. juni skal det være mulig å besøke de fleste hyttene i landet. Men alle disse datoene kan endre seg fra skrivende stund og frem mot sommeren, og at det kan være mange lokale avvik.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/uteno/7937385-1-nor-NO/uteno-crop980.png" width="980" height="401"  style="border: 0px;" alt="ute.no hyttebooking" title="Bruk oversikten på ut.no for å booke din hytte." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bruk oversikten på ut.no for å booke din hytte.</div>            
    
    
    


</div><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>3 enkle råd:</h4><p><strong>• Lag deg en tur-rute og finn ut hvor du må overnatte</strong></p><p>Start med datoene dine og hvor du kunne tenke deg å dra. Legg opp etappene dine og finn ut av nøyaktig hvilke datoer du kommer til å ha behov for overnatting på hytte. Kartene på ut.no er nyttige verktøy. Husk å se etter alternative ruter, om det skulle vise seg å være fullt der du opprinnelig planla å besøke.</p><p><strong>• Registrer deg som bruker på ut.no</strong></p><p>Oversikten over hyttene finner du på ut.no. Merk at ikke alle hyttene er mulig å reservere i dette systemet. Noen vil bli lagt til snart, mens andre må bookes «manuelt». Hver hytte har kontaktinfo og betjente hytter kan ofte bookes ved å sende en mail. De setter som oftest pris på å vite når på forhånd du som gjest venter å komme, og <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/bra-aa-ha-kontroll-paa-de-som-gaar" target="_self">ha kjennskap til hvor folk skal gå</a>. Om det frister å våkne opp høyt oppe på fjellet, eller til og med på en fjelltopp, bør du sjekke ut noen av <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/overnatting-paa-hoeytliggende-hytter" target="_self">disse DNT-hyttene</a>. </p><p><strong>•  Vær tidlig ute og vær åpen for alternativer</strong></p><p>På dette punktet er det enda mange som må ta forbehold for når og hvordan de åpner. I tillegg regner mange med stor pågang til hyttene denne sommeren, så vurder andre overnattingstyper, som telt eller <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/guiden-til-overnatting-i-hengekoeye" target="_self">hengekøye</a> hvis hytter må holdes stengt, eller har begrenset plass. <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/blogg/er-det-ikke-skummelt-da" target="_self">Telt – er ikke det skummelt, da</a>? </p>

Planlegger du lang fjelltur i sommer? På grunn av korona har du ikke plassgaranti på DNT-hytter lenger. Her er rådene til hvordan du registrerer din ankomst.

Slik blir de nye  koronareglene for DNT-hytter 

<p>Sunnmøre er kjent for en rekke flotte fjell, som majestetiske <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/slogen-paa-sunnmoere" target="_self">Slogen</a> og <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/kolaastind" target="_self">Kolåstind</a>. Klør det i beina etter en løpetur med fjordutsikt, så er <a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/loepetur-til-hornseten" target="_self">Hornseten</a> ved Fosnavåg en perle vi har gode minner fra. <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/hjoerundfjordegga-lang-kvass-og-omstridt" target="_self">Hjørundfjordegga</a> er lang og kvass travers, som starter fra Urke og via Saksa. Et alternativ vil alltid være å gå rundt fjellet, som vi gjorde da vi gikk rundt <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/geithornet-rundt" target="_self">Geithornet</a> på Ørsta.</p><p>Dette turforslaget tar deg fra Midtflø til Roppehornet, på Flø utenfor Ulsteinvik. Turen hit går på skogsvei, og du kan ta barnevogn og sykkel nesten til toppen. På veien Utsikten fra toppen er fantastisk i alle himmelretninger. For å komme hit, kjører du fra Ullsteinvik til Flø. Det er skiltet til Brørvatnet fra hovedveien til parkering ved bom. På denne grusveien er det 50 kroner i bomavgift. Hvis du starter fra enden av vegen, så tar turen omtrent en times tid, et alternativ som mange benytter seg av en sen sommerkveld. Flø ligger ut mot havgapet i Ulstein, og har noen flotte rullesteinsstrender fin sand. Kanskje vil du se Hurtigruten gli forbi?  </p><p>Området er værhardt, og du kan surfe, seile og prøve kajakk, bade og fiske. Ved <a href="https://www.floe-feriesenter.no/hjem" target="_self">Flø feriesenter</a> er det båtutleie og kiosk.  </p><ul>
<li>Tid: 2 timer opp</li>
<li>Lengde: 6 kilometer t/r</li>
</ul>


Selv om det ofte er tindeklassikerne på Sunnmøre som stjeler oppmerksomheten, finnes det lette, tilgjengelige turmuligheter. Denne turen går til Roppehornet. 

Roppehornet, 415 moh, Sunnmøre 

<p><em>Ekspertenes sommertips er en serie hvor vi snakker med guider og frilufts- og fjellprofiler om hvilke turer de er aller mest glad i</em>.</p><p>Snorre Sulheim har plukket frem sine favoritter med utgangspunkt i Spiterstulen.  </p><p><strong>1. Store Memurutind (2364 moh.)</strong> <strong>via Djevelbreen</strong><br>Store Memurutind er med sine 2364 meter blant de høyeste toppene i Jotunheimen, og ved å legge turen via Djevelbreen får man en variert og morsom oppstigning. Turen går fra Spiterstulen innover Visdalen og opp Heilstugudalen nesten helt opp til Heilstugubreen. </p><p>Deretter setter man kursen direkte mot djevelbreen, som man helst vil entre fra venstre. Djevelbreen er bratt i starten, men vanligvis ikke vanskelig å forsere med normalt breutstyr. Fra Djevelbreen går det ei rampe fra høyre mot venstre, og denne leder opp til platået før selve toppunktet. Fra platået er det en halvtime til en kort, stilig rygg opp til selve toppen. Letteste veien ned går via Veoskaret. Som de fleste av de andre turene er det best forhold tidlig på sommeren da det er mer snø både ned opp fra Djevelbreen og ned fra Veoskaret.</p><p><strong>2. Heilstuguryggen til Midtre Heilstugutind (2339 moh.)</strong></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-12-48/2806333-1-nor-NO/15-12-48-crop400.jpg" width="400" height="300"  style="border: 0px;" alt="Heilstuguryggen. Foto: Josef Nystrøm"  />            
    
    
    


</div><p>Etter man har krysset Heilstuguåe på stien fra Spiterstulen går man mer eller mindre rett opp det nordre hjørnet på Heilstuguhø. Dette er en bratt bakke, men ikke vanskelig hvis man finner en god vei. Det går et tråkk opp, men det kan tidvis være vanskelig å finne. Bakken slaker etter hvert ut, og det er relativ enkel gange til Nordre Heilstugutind. </p><p>Fra Nordre til Midtre følger man en flott, eksponert rygg, som aldri er spesielt vanskelig, men som har et par luftige passasjer. Fra Midtre følger man ryggen ned til skaret mellom Midtre og Store, og går derifra ned Heilstugubreen for å komme hjem. Har man ekstra krutt kan man fortsette ryggen videre sørover, men et parti før Store krever noe klatring.</p><p><strong>3. Svellnosbreen rundt</strong><br>Turen rundt Svellnosbreen er enn tur som kobler sammen Tverråryggen og ryggen fra Ymelstind til Galdhøpiggen, og er en lang, men glimrende måte å bestige Galdhøpiggen på. Fra Spiterstulen følger man stien opp til Svellnosbreen hvor det er mulighet for å ta et bad og fylle flaskene før man begynner på Tverråryggen. Herfra går turen rett opp på Svellnosbreen, men man runder raskt mot venstre og følger et bratt snøfelt opp til ryggen. </p><p>Ryggen videre er flott, og en rappell mellom de to Tverråtindane (2302 moh. og 2309 moh.) gjør det hele litt mer spennende. Fra vestenden av Tverråryggen krysser man helt bakerst på Svellnosbreen, direkte mot Ymelstind. Har man god tid kan man ta med seg Svellnosbreahesten i samme slengen. Nokså bratt opp til Ymelstind og en luftig travers videre til Storjuvtind. Etter Storjuvtind er det et par rappeler før man kan følge ryggen (ca. grad 3) opp til Galdhøpiggen. Tidlig på sommeren kan returen fra Galdhøpiggen til Spiterstulen by på fantastisk aking. For mer presis beskrivelse av turene se Klatrefører for Jotunheimen eller ta kontakt med førerne på Spiterstulen.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-00-20/2806329-1-nor-NO/15-00-20-crop400.jpg" width="400" height="536"  style="border: 0px;" alt="Snorre Sulheim. Foto: Victoria Isern"  />            
    
    
    


</div><p><strong>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/rondane/stein-og-rein" target="_self">Stein og rein i Rondane</a></strong></p><p><strong>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/ekspertenes-sommerfavoritter" target="_blank">Vakre Valdres</a></strong></p><p><strong>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/mot-nord" target="_blank">Mot nord</a></strong></p><p><strong>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/vestlandssommer" target="_blank">Vestlandssommer</a></strong></p><p><strong>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-ta-vare-paa-teltet" target="_blank">Sommer i sør</a></strong></p><p><strong>LES OGSÅ: <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/turtips/nordlandsidyll" target="_blank">Nordlandsidyll</a></strong></p>

Snorre Sulheim er guide på Spiterstulen, som ligger 1100 moh. ved skoggrensen i Visdalen i Jotunheimen. Han har 20 års turefaring i området. Her er hSulheims sommertips i Jotunheimen. 


3 fjellturer fra Spiterstulen om sommeren

<p>Håøya er den største øya i Indre Oslofjord, beliggende sørvest for Oslo. Øya er kupert, skogkledd, og består av tre deler, Nordøya, Mellomøya og Sørøya. Mens det er godt tilrettelagt for ferdsel på Nord- og Mellomøya, er det naturreservat på Sørøya. I tillegg er det ferdselsforbud på hele sørøstsiden av Sørøya på grunn av hekkende havørn. Få øyer i Oslofjorden tillater telting, men på Nordøya og Mellomøya er dette tillatt. Det er også tre kystledhytter på Mellomøya som du kan leie av Oslofjorden friluftsråd. <a href="https://www.utemagasinet.no/kajakk/rimelig-hytteluksus" target="_self">Med Kystleden får du rimelig hytteluksus langs kysten</a></p><p>Vil du oppleve en smakebit av Håøya, og samtidig vandre i lettgått terreng, kan du følge merket grusvei fra ferjekaia vestover langs grensen til naturreservatet, mellom Mellomøya og Sørøya, og deretter vandre nordover mot Dragsundet på Mellomøya. Her finner du solide furutrær, flotte svaberg og små sandstrender langs kyststripen, og får utsikt mot Oslofjorden, Gråøya og Hurumlandet fra hengekøya. Er du heldig kan du få øye på både havørn og rådyr på turen.</p><p>Telting og hengekøyeovernatting er tillatt på Nordøya og Mellomøya, men ikke i naturreservatet på Sørøya.</p><p>Ta med kikkert i tilfelle du får øye på havørnen.</p><p>Det er ikke lov å tenne bål på Håøya.</p><p><strong><strong>Adkomst:</strong> </strong>Ferge 602 mellom Aker Brygge og Drøbak. Fergen tar deg til østsiden av Mellomøya på Håøya. Fergen går sjelden. Reisetid på ca. 1,5 time.</p><p><strong>Distanse:</strong> 3,5 kilometer.</p><p><strong>Stigning:</strong> 100 høydemeter </p><p><strong> </strong></p><p><em>Dette tipset finner du også i boka <a href="https://www.gyldendal.no/Sakprosa/Sport-natur-og-friluftsliv/Kortreist" target="_self">Kortreist – 70 fine hengekøyeturer fra Norges 15 største byer</a></em></p><p><strong> </strong></p>


Håøya i Oslofjorden har flere fine muligheter, og terrenget er lettgått.  

Hengekøyetur til Håøya  

<p>Vårt mål er å leve det gode liv i telt på fjellet og koble av fra omverdenen. Vi er en gjeng på fire kompiser og en Alaskan Malamute som reiser rundt på fjellet i Norge. Slik liker vi å bruke sommeren vår, og i denne filmen vil vi vise hvordan vår typiske sommer ser ut.</p><p>Vi reiser til fantastiske plasser som Bondhusvatnet i Folgefonna Nasjonalpark, Jotunheimen nasjonalpark, Loenvatnet, Molladalen i Sunnmørsalpene, Lyngstøylsvatnet, og Sognefjellet. Vi har med oss utstyr for klatring og fluefiske, noe som gir oss noen fine og spennende øyeblikk. Vi har drevet med dette i fem år nå.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hiking-8814-2/7893896-1-nor-NO/hiking-8814-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="fjelltur i norge" title="Sommertur i fjellet. Foto: Sondre Forsell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sommertur i fjellet. Foto: Sondre Forsell</div>            
    
    
    


</div><p>Det hele startet med at vi planla en biltur i Norge, hvor målet vårt var å se så mye som mulig av Norge på to til tre uker og dokumentere underveis. Første turen ble det lite fjellturer, da vi hadde en fire måneder gammel valp med oss. Med årene har det bare blitt mer og mer fjellturer, og vi har så og si gått helt bort fra offroaddelen, som vi egentlig startet med. Det er også vanskelig å kjøre offroad i Norge, da det er restriksjoner på å drive med motorisert ferdsel i natur. Noe vi respekterer. Derfor bruker vi kun bilene som en slags «basecamp». Det vil si at vi sover gjerne i telt på taket av bilene når vi kommer frem, også går vi videre dagen etter med telt på ryggen. På tidligere turer har vi ikke vært lengre på et sted enn en natt, før vi flyttet videre på oss. Vi merket at dette ble litt stress og vi fikk ikke nyte det å være på tur. </p><p>I Molladalen skulle vi forsøke klatring ute for første gang, samt fiske og bo i dalen i noen dager. På en slik tur blir sekkene tunge, da vi har med oss flere kilo kamerautstyr, fiskeutstyr, klatreutstyr, telt og alt annet som følger med på en telttur. Det blir tungt å gå, men når man kommer frem er det absolutt verdt slitet. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kveldsbad-en-dukkert-i-et-fjellvann-etter-en-lang-dag-i-fjellet.-foto-sondre-forsell/7893858-1-nor-NO/kveldsbad-en-dukkert-i-et-fjellvann-etter-en-lang-dag-i-fjellet.-foto-sondre-forsell-crop1280.jpg" width="1280" height="719"  style="border: 0px;" alt="KVELDSBAD: En dukkert i et fjellvann etter en lang dag i fjellet. Foto: Sondre Forsell" title="KVELDSBAD: En dukkert i et fjellvann etter en lang dag i fjellet. Foto: Sondre Forsell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KVELDSBAD: En dukkert i et fjellvann etter en lang dag i fjellet. Foto: Sondre Forsell</div>            
    
    
    


</div><p><em>Overland Norway består av Thomas Kvernberg, Sondre Forsell, Andreas Fjetland og Mads Hauge. Samt hunden Lupo og Senja. @overlandnorway/  </em></p><p><em> </em></p><p><strong>SE FILMEN</strong><strong>! </strong></p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972760.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=61999198' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p>

Bondhusvatnet, Molladalen, Jotunheimen, Lyngstøylvatnet. Se filmen fra noen av Norges flotteste steder.

Norgesferie med bil og telt – se filmen!

<p>Gaupekollen tilhører Mellomkollen naturreservat, og det er er masse kulturhistorie i dette området. Kanskje vil du se restene etter flyet som styrtet her i 1942?  </p><p>Turen til Gaupekollen starter fra parkeringsplassen Mobekken, noen steinkast fra Sandermosveien, hvor 51-bussen inn Maridalen stopper. Skar er også et fint utgangspunkt for <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/fine-turer-i-nordmarka" target="_self">tur til Fagervann</a> i Nordmarka. </p><p>Du starter på grusvei og kommer etterhvert over på sti. Det er lite skilting her, men i det du begynner å lure på hvor utsiktspunktet er, så tar du noen steg til siden og ser ut over by og fjord.</p><p>Det er fint å kombinere Gaupekollen med Mellomkollen, og herfra går det merket sti til Skar. I nærheten ligger også de koselige <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/lille-toemtehytta" target="_self">Tømtehyttene</a>, som er en av Turistforeningens overnattingsmuligheter i området.</p><ul>
<li>Tid: 1 time en vei</li>
<li>Lengde: 3,8 kilometer</li>
</ul>


Fra de skogkledte kollene som har fått navnet Maridalsalpene er det flott utsyn over Norges hovedstad, med åkrene i Maridalen, Rådhuset og Oslofjorden i det fjerne.

Gaupekollen, 524 moh, Oslo 

<p>Som turistby nyter Molde godt av turistattraksjoner som <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/trollstigen-med-sykkel" target="_self" title="Trollstigen">Trollstigen</a>,  <a href="https://www.landevei.no/sykkelkultur/livet-paa-landeveien/atlanterhavs-droemmen" target="_self" title="Atlanterhavsvegen">Atlanterhavsvegen</a>, Raumabanen, <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Helleristning" target="_self" title="Helleristning">helleristninger</a>, samt de fraflyttede fiskeværene Bjørnsund og Håholmen. Midsundtrappene er en ny, tilrettelagt trappesti, som går opp til Digergubben (527 moh.). Hvis du har lyst til å gå en tradisjonell fjelltur, så er Jendemsfjellet en anbefalt tur. </p><p>Det går lokalbusser fra Molde og ut til Jendem, som ligger ligger omtrent 25 km fra byen. Kommer du med bil, se etter lokalbutikken, og ta av mot merket, romslig parkeringsplass. Herfra går turstien langs ryggen av fjellet, og våte partier er utbedret med klopper. Etter ca. 20 minutter kommer du inn på en skogsvei (den gamle veien opp) før du tar av mot høyre og inn på stien og starter på fjellstigninga opp. Her kan du oppleve å se toppen flere ganger før du kommer opp, eller det som du tror er toppen.</p><p>For barna kan du forsikre om at det er enda kulere på hovedtoppen. Turen beskrives som krevende i turistbrosjyrene, og den er litt bratt. Gode <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/utes-store-fjellskoguide" target="_self">joggesko eller helst fjellsko</a> er å anbefale. </p><ul>
<li>Tid: 3 timer t/r</li>
<li>Lengde: 6 kilometer</li>
</ul>


Jendemsfjellet utenfor Molde er ett av de mest populære turmålene i Fræna, og mange tar turen hit i helgene. 

Fjelltur til Jendemsfjellet, 633 moh.   

<p>Er du ute etter et alternativ til det mer kjente Ulriken, så husk på Lyderhorn. Normalruta er fra Gravdal. Hit går 17-bussen fra Bergen sentrum. Det er merket sti til toppen, hvor du belønnes med panoramautsikt over Askøy, Sotra og Bergen. Kanskje får du også øye på Folgefonna i øst? Lyderhorn er det første fjellet i den populære sjufjellsturen. Herfra er det  heller ikke langt videre til nabotoppen, Ørnafjellet. Ned igjen kan man enten ta den samme veien eller den merke sti ned til Banurveien.</p><ul>
<li>Tid: Ca. 1-3 timer t/r</li>
<li>Lengde: Ca. 7 kilometer t/r</li>
</ul><p> så er også <a href="https://www.utemagasinet.no/naturfoto/hoeyt-over-bergen" target="_self">Gullfjellet</a>, mellom  Livarden og Slettegga. </p>


Lyderhorn er det nest høyeste av de syv byfjellene i Bergen. Og det kan bestiges.

Fjelltur til Lyderhorn – 396 moh.

<p>Det er risikabelt – nesten ekstremsport – å uttale seg om favoritter i Nordmarka. Det er ingen offisiell kåring, men å anse som turforslag til deg som vil ferdes i naturen, uten å måtte reise særlig langt ut av Oslo. Kanskje kan det også være en grunn til å komme hit? </p><p>Beste utsikt: Vettakollen</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-15-282/4501003-1-nor-NO/10-15-28-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="vettakollen"  />            
    
    
    


</div><p><strong>UTSIKT:<em> </em></strong><em>På Vettakollen får du mye utsikt for innsatsen. Foto: Line Hårklau</em></p><p>Vettakollen er et lett tilgjengelig utsiktspunkt fra enten Vettakollen eller Sognsvann T-banestasjon. Du kan også kjøre til enden av Planetveien og parkere på en liten parkeringsplass på venstre side av veien. Perfekt kveldstur!</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/naturvern/moderne-turisthytter" target="_self">Den nye byggestilen: Om Fuglemyrhytta og moderne fjellhytter</a></p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Beste hytte for to: Røverhula</h2><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-51-39/4500909-1-nor-NO/09-51-39-crop1280.jpg" width="1200" height="456"  style="border: 0px;" alt="røverhula"  />            
    
    
    


</div><p><strong>IDYLL:</strong> S<em>engeplassene finner du på hemsen, mens "stua" er utstyrt med vedovn, arbeidsbenk, bord og sofa. Foto: Line Hårklau</em></p><p>Røverhula er en ubetjent turistforeningshytte i Lillomarka, like ved Fjellvang, Nydalshytta og Sinober sportsstue. Per definisjon ligger den altså ikke i Nordmarka, men det er så nærme at det kvalifiserer.</p><p>Røverhula er en sjarmerende tømmerkoie med sengeplass til to personer, perfekt for kjærestepar, vennepar eller deg som vil ha en hytte helt for deg selv. Den bookes som en enhet, og er en av de få hyttene hvor hunden får lov til å bli med inn. Hytta er tilgjengelig fra flere steder, les mer <a href="http://www.ut.no/hytte/3.2054/" target="_blank">her</a>.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/10-veier-til-helgelykke" target="_blank">12 veier til helgelykke</a></p><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>Fineste vann: Fagervann</h2><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-57-32/4500955-1-nor-NO/09-57-32-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="fagervann2"  />            
    
    
    


</div><p><strong>FAGERT:</strong> <em>Fagervann i solnedgang en varm sommerdag er et vakkert skue. Foto: Line Hårklau </em></p><p>Fagervann lever opp til forventningene navnet bærer med seg. Vannet er lite, men har flere gode teltplasser. Klarer du deg med en hengekøye kan du campe nesten hvor som helst. Perfekt når du ønsker å komme deg ut, men ikke har så god tid. Bare 40 minutters gange fra Skar i Maridalen, noe lengre fra Hammeren.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/test/test-av-liggeunderlag" target="_self">Test av oppblåsbare liggeunderlag</a></p><p><strong> </strong></p><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>Beste sykkeltur med mye utfor og lite motbakke: Frognerseteren – Kikut – Hammeren – (hjem)</h2><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-59-42/4500959-1-nor-NO/09-59-42-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="sykkel"  />            
    
    
    


</div><p><strong>NEDOVER:</strong> <em>Full fart ned bakkene mot Hammeren. Foto: Line Hårklau</em></p><p>Joda, du får noen bakker på vei mot Kikut, samt en monsterbakke et par kilometer etter Kikut. Men mye av ruta går nedover eller flatt. Med andre ord får du en fin dose trening, men mest tid til å sitte på sykkelsetet og betrakte omgivelsene. Skulle du være av typen som liker å slite litt mer er det bare å ta turen i motsatt retning.   </p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.landevei.no/sykkelritt/nordmarka-rundt/utklassing-paa-nordmarka-rundt" target="_blank">Utklassing på Nordmarka rundt</a></p><a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2>Beste kakestopp: Kikutstua</h2><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-11-55/4500985-1-nor-NO/10-11-55-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="gulrotkake"  />            
    
    
    


</div><p><strong>NAM:</strong> <em>Det er lite som smaker bedre etter en sykkel- eller gåtur. Foto: Line Hårklau<strong> </strong></em></p><p>Saftig gulrotkake med valnøtter, sjokolade og krem på toppen. Kikutstua ligger midt i Nordmarka og er et knutepunkt for rutene her. Fra bykjernen er det et stykke opp, men belønningen er stor. Ta beina eller sykkelen fatt en dag du har god tid.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/sju-fjellturer-i-joelster" target="_self">Sju flotte fjellturer i Jølster</a></p><a name="eztoc_5_1" id="eztoc_5_1"></a><h2>Beste campplass for barnevogn: Øyungen</h2><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-30-16/4501021-1-nor-NO/10-30-16-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="øyungen"  />            
    
    
    


</div><p><strong>RO:</strong> <em>En fin sommerdag i fellesferien kan man virkelig finne roen ved Øyungen. Foto: Line Hårklau </em></p><p>Med grusveiene i Nordmarka finnes det mange gode muligheter for å dra på tur med barnevogn. Øyungen er lett tilgjengelig fra Skar i Maridalen, hvor det er en stor parkeringsplass. Det går også buss hit. Rundt Øyungen er det mange fine campplasser, og gode muligheter for et forfriskende bad. </p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/den-foerste-teltturen-med-barn" target="_blank">Den skal tidlig teltes...</a></p><a name="eztoc_6_1" id="eztoc_6_1"></a><h2>Beste historiske sted: Flyvraket i Maridalen</h2><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-01-27/4500963-1-nor-NO/10-01-27-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="flyvrak_1"  />            
    
    
    


</div><p><strong>VRAK:</strong> <em>Flyvraket ligger godt synlig like ved stien, men ikke alle finner frem på første forsøk. Foto: Line Hårklau</em></p><p>Et tysk krigsfly styrtet i Maridalen 2.juli 1942. Det var på vei til Gardermoen, men krasjet i en fjellside på Hansakollen. De tre tyske soldatene som var om bord mistet livet i styrten. Godt over 70 år siden ulykken ligger vrakrester godt bevart.</p><p>Du kan komme hit både fra Mobekken parkering og fra enden av Rundmyrveien. Vi oppfordrer for ordens skyld om å ikke ta med noe fra vrakrestene.</p><p>Litt lenger opp i åssiden står en minneplakett etter at Arne Eikrem og Karl Nerdrum ble skutt og drept av tyskerne. De drev en hemmelig radiostasjon, Corona. Corona-gjengen hadde lenge sendt meldinger til England fra Maridalen og Movann-området, men passet alltid på å sende fra ulike steder. Søndag 18.mars 1945 blir de imidlertid oppdaget av tyske soldater. En tredje person, Agnes Larsen, var også til stede og ble etter et dramatisk fluktforsøk fraktet til Victoria Terrasse og senere til Grini.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/hvilken-hengekoeye-boer-du-velge" target="_self">Hvilken hengekøye bør du velge?</a></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_1200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-06-13/4500967-1-nor-NO/10-06-13-crop1280.jpg" width="1200" height="800"  style="border: 0px;" alt="minneplakett"  />            
    
    
    


</div><p><strong>DRAMATISK:</strong> <em>Det er ingen tvil om at det utspilte seg mye dramatikk i dette området under krigens siste dager. Foto: Line Hårklau </em></p><p>Minneplaketten er ikke langt fra flyvraket, men vesentlig høyere oppe. Du finner den ved å fortsette på stien cirka 100 meter nordover fra flyvraket. Der ser du en bratt liten sti som går på skrå opp lia. Hyllen med minneplaketten ligger til høyre for stien når du går oppover.</p>

Oslo ble kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019. Norges største by har en rekke turmuligheter som både innbyggere og tilreisende kan få glede av.  

Fine turer i Nordmarka 

<p>Filmen «Alt som kunne ha vært» har blitt til over 6 år med produksjon. I januar hadde den premiere som åpningsfilm på Tromsø Internasjonale Filmfestival, eller TIFF. </p><p>–  Vi hadde egentlig planlagt å ha Oslopremiere denne uka, men det har blitt flyttet til høsten - sånn som mange andre, sliter filmbransjen litt nå. Alt av produksjon er stoppet opp, sier regissør Trond Kvig Andreassen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/b3/7560449-1-nor-NO/b3-crop980.jpg" width="980" height="410"  style="border: 0px;" alt="Lofoten MAgnus Eliassen UTEmagasinet" title="Magnus Eliassen møter havgapet i &quot;alt som kunne ha vært&quot; Foto: Lars Myrvoll" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Magnus Eliassen møter havgapet i &quot;alt som kunne ha vært&quot; Foto: Lars Myrvoll</div>            
    
    
    


</div><p><strong>Sirkusdyr</strong></p><p>Magnus Eliassen er for mange kjent som en del av duoen Sirkus Eliassen, musikerne fra nord-Norge som sto bak en hel del landeplager tidlig på 2010-tallet. På et punkt var det umulig å dukke opp på hjemmefest uten å høre «det hakke nåkkanåkkanåkka å si« gjalle ut av høyttalerne.</p><p>Nå har regissør Trond Kvig Andreassen fortalt om alt det som kom etterpå, satt i kulissene av fantastisk natur. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/b7/7560457-1-nor-NO/b7-crop980.jpg" width="980" height="410"  style="border: 0px;" alt="sirkus eliassen lofoten tur utemagasinet" title="Filmcrewet blir med Eliassen på samtale, drikking og tur. Foto: Lars Myrvoll" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Filmcrewet blir med Eliassen på samtale, drikking og tur. Foto: Lars Myrvoll</div>            
    
    
    


</div><p>I 2014 bestemte Eliassen seg for å flytte ut til en liten hytte utenfor Å i Lofoten, og i tre uker var han der ute alene - med filmskaperne som medboere.</p><p>–  Vi brukte litt tid på det, men til slutt var det som om vi ikke var der. Det er en helt egen stemning når objektet liksom ikke er bveisst på kameraet lenger. Det har gitt oss mange gode stunder med Magnus på kameraet, sier regissør Trond Kvig Andreassen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/b4/7560453-1-nor-NO/b4-crop980.jpg" width="980" height="410"  style="border: 0px;" alt="ISolat magnus eliassen alt som kunne ha vært" title="Isolert fra omgivelsene, med tid til å jobbe med musikken. Foto: Lars Myrvoll" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Isolert fra omgivelsene, med tid til å jobbe med musikken. Foto: Lars Myrvoll</div>            
    
    
    


</div><p><strong>Litt av alt</strong></p><p>–  Filmen er litt naturfilm, litt musikkdokumentar og litt sånn <em>Coming of age</em>-historie. Det Magnus går igjennom er nesten litt som terapi, han går fra å være en ung fyr som skal ta alt til det ytterste og dermed går til det drastiske skrittet å isolere seg ute i en liten hytte, sier regissøren.</p><p><strong>Nysgjerrig på Fjellfilmfestivalen?</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/fjellfilm-festivalens-hoydepunkter-2019" target="_self">Her er høydepunktene fra festivalen 2019!</a></p><p>Filmskaperen har fulgt musikeren på en lengre reise, fra da han velger å ta dette oppholdet i Lofoten for å skrive musikk, til å reise til Los Angeles for å spille den inn - og alt som skjer mellom det og frem til nå. Regissøren legger til at det er en historie han tror mange vil kjenne seg igjen i.</p><p>Se teaser av filmen her:</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//player.vimeo.com/video/377259720' frameborder='0' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p>

Magnus Eliassen flyktet fra sitt eget sirkus og prøvde å finne fred i Moskenes. Filmen «Alt som kunne vært» kommer til Fjellfilmfestivalen 2020.

Sirkus Eliassen kommer til Fjellfilm 

<div class="object-right">    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-11-35/5465517-1-nor-NO/12-11-35-crop400.jpg" width="400" height="344"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2017-08-08 kl. 12.05.04"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Fra Juvasshytta:</strong> Herfra går korteste og enkleste vei til toppen. Turen tar seks – sju timer tur retur, med innlagt pause på toppen. Og om du ikke vet det, så kan jeg fortelle nå, at på toppen ligger ei hytte. Med servering i høysesongen.Ruten fra Juvasshytta går over Styggebreen, en isbre som i likhet med alle andre isbreer må behandles som en isbre. Det vil si at sikkerheten må ivaretas.</p><p>Isbreer har både synlige og ikke synlige sprekker. De sistnevnte er de farlige, for de ser du ikke før snøen over sprekken gir etter under deg. Isbreer er stadig i bevegelse, og nye sprekker oppstår hele tiden.</p><p>På Styggebreen er det ingen tvil om hvor stien mot Galdhøpiggen går, da sporene i snøen er helt tydelige på det. Men det betyr ikke at dette er en «trygg» rute. Mange velger å krysse breen uten noen form for sikring, men det anbefales selvsagt å sikre seg i tau. Dersom du ikke har kunnskap om den slags, fortvil ikke. Fra Juvasshytta organiseres daglige turer med breføring over Styggebreen og opp til toppen. Det kan være greit å vite at aldersgrensen er 7 år for å kunne være med. Og å være klar over at du nok ikke er alene i turfølget.</p><p><strong>Fra Spiterstulen: </strong>Dette er et annet utgangspunkt for topptur på Galdhøpiggen. Herfra er det mulig å velge flere ulike rutevarianter, alt ettersom hvor utfordrende du ønsker turen opp. </p><p>Den mest brukte ruten fra Spiterstulen tar noen timer lengre enn turen fra Juvasshytta. Det beregnes fem timer opp og tre timer ned for den som er i allmenn god form. Grunnen til at den tar lengre tid, er at du starter lavere. Det er rett og slett flere høydemeter som skal bestiges.</p><p>Ruten opp går på en tydelig sti som også er godt merket med rødmalte steiner. Stien har vært utsatt for mye turgåerslitasje og ble i 2010 renovert av sherpaer.</p><p>Du starter i småskogen i den frodige Visdalen, hvor Spiterstulen ligger. Etter hvert som høydemetrene forsvinner bak deg, åpner utsynet seg utover dalen. Ved første gangs bestigning kan Svellnose antas å være toppen, men nå er du informert om at det er det ikke. Svellnose er en liten topp langs ruta mot toppen av Galdhøpiggen. Ved Svellnose er det meste av høydemeterne unnagjort og utsikten er formidabel.</p><p>Resten av ruta går langs en rygg som også innebærer 2000-meteren Keilhaus topp. Fra Keilhaus topp ser du over til Galdhøpiggen. Til høyre for deg kan du se ned på Styggebreen og turgåerne som kommer opp fra Juvasshytta. Stiene møtes i siste kneika opp til toppen.</p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.utemagasinet.no/tur-med-barn/galdhoepiggen-norges-tak" target="_blank">Tre generasjoner til Galdhøpiggen</a></p><p>Fra Spiterstulen finnes også et annet populært rutealternativ som passer for deg som har lyst på det lille ekstra. Dette er ei rute hvor du gjerne kan benytte en fører fra Spiterstulen. Turen starter på Spiterstulen og følger deretter sti opp til brekanten av Svellnosbreen.</p><p>På denne turen får du med deg en brevandring gjennom isformasjonene på veien til toppen. Etter Svellnosbreen, går ferden over flatbreen, hvor du ankommer Galdhøpiggens fot. Her er det fint å ta en liten og velfortjent pause før du bestiger toppen med omtrent 400 høydemeter på en time. En flott måte å nå toppen av Galdhøpiggen på!</p><p><strong>SE OGSÅ:</strong> <a href="https://www.friflytbestill.no/search?q=generasjon" target="_blank">Detaljerte kart over Galdhøpiggen og Glittertind</a></p><p><strong>EKSTREM-TUREN:</strong> Er du blant de som helst vil ta de mest ekstreme rutevalgene, finnes det spennende muligheter for deg også. Dette er turen for øvede fjellfolk. Ruten følger samme sti som mot Svellnosbreen (brevandringsruten beskrevet over), men på toppen av moreneryggen brekker du av mot fremre Tverråtind.</p><p>Herfra går turen rundt og opp på denne og følger videre ryggen rundt Tverråtindane, Ymelstind og Storjuvtind før du ender på Galdhøpiggen. Ned igjen følger du den merkede turstien over Keilhaus topp og Svellnose. På denne ruten får du til sammen med deg 8 topper på over 2000 meter. Det er viktig å merke seg at denne turen ofte  krever et par rapeller, så dersom du ikke føler deg trygg på egne kunnskaper og ferdigheter, bør du benytte en fjellfører.</p><p><strong>LØPE OPP?</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/loeping/loepetur-i-jotunheimen" target="_self">Les fjelløper Gjermund Nordskars rutebeskrivelse fra Årdal til Galdhøpiggen</a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-45-252/6241189-1-nor-NO/11-45-25-crop1600.jpg" width="1421" height="939"  style="border: 0px;" alt="Guiden-til-Galdhoepiggen_ordinary_1600"  />            
    
    
    
</div><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/sykkel/bakken-du-maa-sykle" target="_self">Juvass – bakken du må sykle</a></p>


Turen til toppen av Galdhøpiggen kan velges blant flere muligheter, fra den enkleste på noen timer, til avansert ryggtraversering underveis. 

Guide til Galdhøpiggen

<p>Dalen opp mot hovedleiren til fjellet speiler seg i gammel tradisjon. Her lever sherpaene i steinhytter med strå og leirtak. De tapper yak-kyrne sine for melk, kjøtt og skinn og de brukes til transport av mat og utstyr til landsbyen. De dyrker det de spiser, mest poteter, men også grønt som brokkoli og gulrøtter. De er kledt i lange stakker med forkle utenpå som tegn på de er gifte og vil stifte familie. De har store smil og gir uttrykk for vennlighet og gjestfrihet. Barna i landsbyen har lært å strekke ut hender for tilgang på søtsaker. Det er en glede å få gi litt til de som gir så store inntrykk på oss. Det lille vi gir, gir store smil, dans og glede. Det er alltid kjekt å få ta del i, og oppleve deres liv og fjerne hverdag fra våre vestlige strøk.</p><blockquote><p>«Pust inn, pust ut. Prøve å få mest mulig utbytte av oksygenet som en puster i.»</p></blockquote><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet) </em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/himlung-himal-nepal-2/7284532-1-nor-NO/himlung-himal-nepal-2-crop980.jpg" width="980" height="1235"  style="border: 0px;" alt="Himlung-Himal-Nepal-2" title="TUR: Kvinnfolk, fjell og ski." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TUR: Kvinnfolk, fjell og ski.</div>            
    
    
    


</div><p>Målet med turen var igjen å få dykke inn i en ukjent verden, reise  150 år tilbake i tid og oppleve det primitive landbrukslivet til en urbefolkning i ett av verdens eventyrligste fjellkjeder i verden, Himalaya. På veien ville vi oppleve toppen av et 7000 meterfjell som ikke er prega av masse-turisme, prestisje, og deriblant bli Norges første besøkende på Himlung. </p><p>På turen hadde jeg med ski, jeg ville stå på ski ned fjellet. Ettersom fjellet ikke var teknisk preget, ville det være mulig å oppleve nedturen med ski på beina, for første gang for min del i den østlige verden. </p><p>Veien dit måtte også først tilpasses. En må ta vare på seg selv, drikke vann, få nok mat i seg og ha det bra. Men kanskje av det viktigste å holde hodet motivert mot målet. En kan føle seg sterk og beherske å leve med lite oksygen, men om motivasjonen og psyken ikke er på plass, kan målet være hardt å nå. På Mount Everest i fjor var kroppen min prege av mye sykdom gjennom hele mitt opphold mot toppen, men viljen min var ekstremt på plass for å yte det som skulle til for å nå målet. Det klarte jeg til tross for at fysikken ikke var på min side. Det meste sitter i topplokket uansett hvilket mål eller retning en vil i livet.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet) </em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/himlung-himal-nepal-3/7284536-1-nor-NO/himlung-himal-nepal-3-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Himlung-Himal-Nepal-3" title="Phu-landsbyen:&nbsp;Phu består av 70 innbyggere som lever av landbruk og selvhushold. Håpet er å tjene nok penger til å sende barna på skole." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Phu-landsbyen:&nbsp;Phu består av 70 innbyggere som lever av landbruk og selvhushold. Håpet er å tjene nok penger til å sende barna på skole.</div>            
    
    
    


</div><p>Reisefølget denne gang bestod av meg og Elisa Røtterud. Ved vår side hadde vi hver vår sherpa. Jeg bruker som regel de jeg har kjennskap til og vet vil strekke seg langt for å nå målet vårt, tar hensyn til hverandre og gjør meg glad på tur. Tsherring Sherpa er 33 år, eller rettere sagt han tror han er det. Foreldrene hans er usikker på hvilket årstall han er født. I landsbyen han kommer fra er ikke tid og årstall alltid den store betydningen. Men han tar det til sin fordel og bytter på når det passer seg å være en eldre kar, andre ganger passer det å være yngre. Tsherring er min nepalske storebror, og jeg er hans «khanchi»,  den minste i søskenflokken. Han er en vanvittig sterk person i høyfjellet, og har besteget flere 8000-meterfjell etter hverandre i løpet av døgn. Omgjengelig og snill, passer på deg om du ikke har dagen eller trenge hjelp med noe. Jeg har stor respekt for han og hans familie som består av høgt respekterte fjellklatrere.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet) </em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/himlung-himal-nepal-4/7284540-1-nor-NO/himlung-himal-nepal-4-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Himlung-Himal-Nepal-4" title="FOLKEMØTENE: Det er alltid kjekt å få møte på de lokale, om hilser oss med vennlighet og gjestfrihet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FOLKEMØTENE: Det er alltid kjekt å få møte på de lokale, om hilser oss med vennlighet og gjestfrihet.</div>            
    
    
    


</div><p>For å komme fra Kathmandu til Phu Valley som er utgangspunktet for starten av turen, så er det 14 timer i bil og firhjulstrekker. Vi kjører gjennom trafikkerte gater i Kathmandu til øde skogsveger som gir høydeskrekk fra bilsetet ned mot 200 meter dype stup i breelver. HMS er ikke en tanke for grunnlaget av vegene. Kjører du utfor her, får du en sikker død. Men til gjengjeld blir vi paralysert av landsbyene og de hvite fjellene som strekker seg til værs i det fjerne. De tar vekk dødsangst og frykt for å havne på hodet ned i en breelv. </p><p>Vi er et lite følge, vi og sherpaene. Vi får hjelp til det meste av bagasjen oppover. Jeg liker best å hjelpe mest mulig til, bære så mye som er mulig selv. Jeg har reist med tung sekk før i høyden, så jeg tåler mer, jeg bidrar. Dei fleste andre turister har kamera i sekken og en flaske vann. Jeg tenker at de fleste bør ha såpass vett til å bære mer enn som så i fjellet, mange tar med seg alt for mye. Utstyr på 30, 40 og 50 kilo er for mye, en bærer får samme betaling om han bærer 20 eller 40 kilo på ryggen. Jeg hadde 26 kilo med meg inn i fjellet, minst 10 kilo bar jeg selv.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet) </em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/himlung-himal-nepal-5/7284544-1-nor-NO/himlung-himal-nepal-5-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Himlung-Himal-Nepal-5" title="MEKTIG: Utsikten mot de tre Annapurna-fjellene. De ser imøtekommende ut, men er i virkeligheten dypt risikabelt terreng for folk flest. Dalen leder oss inn i et tibetansk naturlandskap der folk, dyr og fjell ønske deg velkommen og lykke til på reisen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MEKTIG: Utsikten mot de tre Annapurna-fjellene. De ser imøtekommende ut, men er i virkeligheten dypt risikabelt terreng for folk flest. Dalen leder oss inn i et tibetansk naturlandskap der folk, dyr og fjell ønske deg velkommen og lykke til på reisen.</div>            
    
    
    


</div><p>Pust inn, pust ut. Prøve å få mest mulig utbytte av oksygenet som en puster i. Dagene gikk og vi passerte unike og gammeldagse landsbyer. Dei ser fraflyttet ut, men noen plasser bor det 3 personer, andre 17 personer. Landskapet gir uttrykk for vi nærmer oss Tibet. Landet nordmenn ikke har hatt adgang til på mange år på grunn av uenigheter med Kina og Norge, om en utdelt nobelpris. Jeg får følelsen av Afghanistan, tungt bevæpnete amatørsoldater som vil komme til syne. Men sannheten er kun små, fine sherpafamilier som lever i fjellsidene, med sitt primitive jordbruk som prøver å overleve vinteren med det de har høstet inn i løpet av årstidene.</p><blockquote><p>«Blir en dårlig i fjellet, må en begynne et grundig arbeid å reise seg selv, og det er tyngre enn en selv aner, før en har vært oppi det.»</p></blockquote><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet) </em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/himlung-himal-nepal-6/7284548-1-nor-NO/himlung-himal-nepal-6-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Himlung-Himal-Nepal-6" title="VÆRBITT: Bønneflaggene er preget av vær og vind." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VÆRBITT: Bønneflaggene er preget av vær og vind.</div>            
    
    
    


</div><p>Jeg føler meg sterk. Ingen tegn til mangel på oksygen i kroppen. Blir en dårlig i fjellet, må en begynne et grundig arbeid å reise seg selv, og det er tyngre enn en selv aner, før en har vært oppi det. Høyden gjør ikke bare noe med deg fysisk, men også psykisk. Å leve på mangel på tilstrekkelig oksygen gjør at kroppen sakte, men sikkert blir brutt ned. </p><p>Vi nådde hovedleiren løp av 6 dager. Vi var rastløse, og ikke klare for å oppholde oss i basecamp lenger enn nødvendig. Vi ville opp, akklimatisere oss godt og støte mot toppen. I basecamp åt vi god mat, møtte på gamle kjente og nye fjes. Personlig liker jeg best å være med sherpaene, eller med meg selv i teltet. Hovedleirer blir ofte et samlingspunkt for mange drømmer, men og skryting og prestisje. Det liker jeg ikke, jeg har aldri holdt på med lange turer og høge fjell for status. Men det er dyre turer som følger med status. Normalt pleier jeg å snakke lite om hva jeg har gjort eller hvor jeg vil, fordi når du er en ung jente med langt, lyst hår, er du en målskive til å bli slengt leppa etter. Spesielt fra hvite, rike menn. Jeg blir kvalm. Og jeg kunne egentlig tenkt meg å vist den lange fingeren til dem mange ganger. Men det er lavmål og fører ingen nytte. Jeg tenker alltid at vi får måle krefter på toppnatten, så ser vi hvem som snakkes der.</p><p>Puja er en kjent og viktig tradisjon vi gjennomfører sammen med sherpaene og lamaen, som holder tråden i seremonien. Vi spør om tillatelse å klatre gudinnen, fjellet. Og om lykke på veien. Vi drikker øl, koser oss. God mat, dans og joik blir med på laget. Vi er glade fordi vi får ta del i en slik fin tradisjon og vi viser respekt.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet) </em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/himlung-himal-nepal-7/7284552-1-nor-NO/himlung-himal-nepal-7-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Himlung-Himal-Nepal-7" title="SAMLE KREFTER: Personlig liker jeg best å være med sherpaene, eller for meg selv i teltet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SAMLE KREFTER: Personlig liker jeg best å være med sherpaene, eller for meg selv i teltet.</div>            
    
    
    


</div><p>Etter pujaen er det bare å vente på klarsignal fra himmelen om at været er stabilt nok til å kunne besøke toppen. Vi trenger tre stabile dager for at toppen skal være mulig. Vi hører om flere store lag som har snudd grupper på grunn av sterk vind og kalde temperaturer. Vi hører om temperaturer ned i 40 kuldegrader, vind opp i 17 m/s, som oftest kan føre til frostskader. Vi venter tre dager i hovedleiren før klarsignalet vårt er godkjent. Jeg ble rastløs.. Jeg var så klar. Og spent for å renne på ski ned fra 7000 meter. </p><p>Jeg har stått på ski så lenge jeg har kunne gå. Jeg er ingen skikjører, men jeg er ikke så opptatt av at alt skal være så perfekt og staselig. Det skal fungere, og da er det godt nok for meg. Det er slik en lærer av og utfordrer seg selv. Jeg har kjørt bratte grader før, men med telemarkski. Denne gang skulle jeg prøve randonnée ned. Jeg tror det var 11 år siden sist. De fleste synes at jeg er gal, at jeg burde trent, planlagt og styrt mer, men da ville ikke dette vært et eventyr. </p><p>Vi spiser vårt siste måltid i hovedleiren før vi trekker oppover mot camp 1. Lett i kroppen, og jeg føler meg sterk. Men det er noe med motivasjonen. Jeg er ikke like sulten som vanlig, det er mitt fjerde år på rad i høyden. Jeg har tilbrakt et halvt år her de siste årene i Nepal. Det merkes. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/himlung-himal-nepal-8/7284556-1-nor-NO/himlung-himal-nepal-8-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Himlung-Himal-Nepal-8" title="RITUALER: Puja er tradisjonens tro før en tar fatt på fjellet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>RITUALER: Puja er tradisjonens tro før en tar fatt på fjellet.</div>            
    
    
    


</div><p>Camp 1 er fylt med tonn på tonn med sandhauger og store steiner. Mer eller mindre et grustak. Gleden er større da vi ankommer Camp 2 etter ei natt i forrige teltleir. Søvnen var ok. Overnatting på 5500 meter kan bli bedre, men helt overkommelig med en kropp som er godt akklimatisert i høyden. Planen var å støte direkte fra camp 2 klokka 23.30 på natta. Det er en uhyggelig start på morgenen. Stå opp etter 2,5 timer søvn for igjen å gå i 18 timer i strekk. Toppnetter er det verste og det fineste på jorden, men mest vond. </p><p>Jeg vil gå uten oksygen. Det ville hjulpet kroppen oppover mot 7000 meter. For min del blir det enda hardere å se andre fise oppover i større fart mot toppen enn en meg selv. Det er ikke bra for selvtilliten og psyken, men jeg har vært uten oksygen høyere enn dette fjellet, så jeg vet at det er mulig, bare jeg gir det litt tid og vilje.</p><p>Vi går gjennom natta. Det er minus 45 kuldegrader. Vindstyrken er 15 m/s. Det er kaldt og lett å få frostskader. Jeg dekker over gamle arr som toppen av Mount Everest gav meg året før. Er en uoppmerksom, så skjer feil og en lærer som regel av dem. Men store feil er ofte umulig å rette opp igjen. Kun tilpasning er mulig.</p><p>Vi møter vegger som er 70 grader bratte. Det blåser harde snøkrystaller rundt oss. Jeg slåss litt med motivasjonen. Toppen blir plutselig ikke så viktig. Jeg har skiene på ryggen. Jeg kjenner at jeg burde ha mer å gi. Mer krefter å hvile på. Tshering gir meg varm te fra termosen. Han ser jeg ikke er like sulten som jeg burde. Jeg er i tillegg kald på beina.</p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet) </em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/himlung-himal-nepal-9/7284560-1-nor-NO/himlung-himal-nepal-9-crop980.jpg" width="980" height="1091"  style="border: 0px;" alt="Himlung-Himal-Nepal-9" title="GLIMT FRA UNDERVEIS: Barna i landsbyene er alltid et høydepunkt. Ofte er de sammen med besteforeldre, ettersom foreldre er i fullt arbeid med å innhøsting, faste rutiner med klesvask, dyr og husstell. Hver en landsby er full med kjærlige folk som ønsker deg kun godt og vel. De lever slik vi gjorde for 150 år tilbake i tid, men med et stort smil." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GLIMT FRA UNDERVEIS: Barna i landsbyene er alltid et høydepunkt. Ofte er de sammen med besteforeldre, ettersom foreldre er i fullt arbeid med å innhøsting, faste rutiner med klesvask, dyr og husstell. Hver en landsby er full med kjærlige folk som ønsker deg kun godt og vel. De lever slik vi gjorde for 150 år tilbake i tid, men med et stort smil.</div>            
    
    
    


</div><p>– Khanci you can do it, just a bit further. </p><p>Gode omtenksomme ord frå Tsherring gir motivasjon. Steg for steg tar vi oss nærmere toppen, men med mindre energi. </p><p>Jeg legger fra meg skiene før toppen, Åsnes-skiene som skulle ta meg ned igjen. Jeg fraskriver meg drømmen om å suse ned igjen brattveggene med ski. Det krever for mye energi jeg ikke har. Risikoen for å miste kontrollen var for stor. </p><p>Vi tok oss opp på toppen etter Elisa og hennes sherpa. Det tok en time ekstra. Vi smilte og tok bilde av oss på mange tusen meter mot himmelen. Vi var glade, men slitne. Iallfall jeg var sliten. Toppen ga oss fem minutter, det blåste så kraftig at vi tok fatt i returen kort tid etter ankomst. Vi skulle tilbake til basecamp samme dag. På returen begynte jeg å fantasere om at jeg var med i en film og ulike scenarier skjedde rundt oss. Det er tegn på at kroppen er trøtt og trenger mer oksygen og hvile. Kanskje litt å drikke også. Det samme skjedde i tøft vær over 8000 meter, jeg vet at da er det på tide å ta turen ned mot havoverflaten. </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>HØYE FJELL</h3>
<div class="factbox">
<p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/verdens-mest-populaere-fjellturer" target="_self">Verdens mest populære fjellturer</a></p>
<p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/til-toppen-av-panama" target="_self">Barú – toppen av Panama</a></p>
<p>• <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/toppen-av-syden" target="_self">Teide – toppen av Syden</a></p>
</div>
</div></factboxwrap><p>Ned fra fjellet løp det lopper i blodet mitt. Jeg var klar for å komme hjem igjen til Vestlandet, energien kom på topp igjen etter en halvliter med Cola. Jeg ville hjem og det raskt. Bestemte meg for det at jeg skal ta en pause fra Nepal en stund. Jeg har bidratt til økonomiske fordeler, vennskap og gode minner. Men jeg har kostet på familien min bekymringer, forurensing til miljøet og fjellkjeden. Det er på tide med nye eventyr. Neste år blir fylt med andre kjente, men også ukjente utforskinger. Enn så lenge skal jeg nyte fjellgårdene gjennom denne vinteren, jeg skal gå og stå på ski, jeg skal kjøre hundespann med bestevennene mine i hjemmefjellene og jeg skal ta meg noen gode fester med vikedalsbuen. Når våren kommer blir det mange muligheter igjen til ny galskap.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/moa-hundseid" target="_self">Moa – Draumefangaren</a></p>

Himlung Himal er et fjell som strekker seg over 7125 meter over havet. Det ligger gjemt blant mange daler i Nepal, som er langt mer prestisjefylte og anerkjente. Vi tok med oss ski og en drøm om å renne bratt ned på ski fra dette fjellet.

Et reisebrev fra Himlung Himal 

<p>Vi forlater rorbuene i Reine til lyden av måkeskrik og en saktegående påhengsmotor. Innover Reinefjorden blir naturen mektigere og mektigere. Fjellene som omkranser den vakre fjorden, blir høyere og høyere. På Vindstad, der de få husene er merket av fraflytting og tøffe værforhold, fortøyer vi båten og følger kjerreveien videre, først forbi kirkegården og deretter opp over det lille eidet som skiller Bunesfjorden fra Bunesstranda på yttersiden av Moskenesøy. På toppen er det umiddelbart lett å forstå hvorfor stranden foran oss er en gjenganger når Nitimen, Sommeråpent, VG eller en eller annen redaksjon i sommerferiemodus hvert år kårer Norges fineste sandstrand.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/19-20-49/3240609-1-nor-NO/19-20-49-crop660.jpg" width="200" height="150"  style="border: 0px;" alt="13-17-14_200px"  />            
    
    
    


</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox"><p>Lukker du øyene når du trår barbeint i den fine sanden på Bunesstranda ytterst i Lofoten, kan du få en følelse av å være i Stillehavet. Når du åpner øynene og ser på fjellene, havet og det ene, vindskjeve huset ytterst på stranda, skjønner du at du er på en plass som er mye vakrere. </p></div>
</div></factboxwrap><p><em>Flere av overnattingsstedene i Reine har små motorbåter til utleie. Det går også rutebåt inn Reinefjorden. Om sommeren går båten et par ganger om dagen, og gir muligheter for en fin dagstur fra Vindstad til Bunesstranda. Les mer på <a href="http://www.reinefjorden.no" target="_self">www.reinefjorden.no</a></em></p>

Når du går barbeint på Bunesstranda i Lofoten, får du en følelse av å være i Stillehavet. Silk kommer du deg dit. 

Bunesstranda i Lofoten – fjelltur

<p><strong>At hytta langs</strong> Europaveien over Haukelifjell i alle år har vært blant mest besøkte overnattingssteder i Turistforeningens hyttenettverk, er ikke helt lett å forstå hvis du følger med på radioens veimeldinger vinterstid.</p><p>Ofte har veien over Haukelifjellet enten kolonnekjøring eller er stengt på grunn av uvær. Den værharde beliggenheten til tross, det at hytta ligger lett tilgjengelig langs hovedveien over fjellet mellom Telemark og Rogaland, gjør at den likevel kan skilte med i overkant 20.000 gjestedøgn årlig. </p><p>Haukeliseter ligger drøyt tusen meter over havet, er den eneste hytta til Turistforeningen i fjell-Norge som i mange år har hatt åpent hele året. En vesentlig grunn er den optimale beliggenheten for kiting. De siste årene er det arbeidet mye med å tilrettelegge for flere ulike aktiviteter og holdt mange kurs her oppe. Dermed er det til tider ganske ungt miljø her.</p><p>I tillegg har den drøyt 150 sengs store hytta bygget et villmarks-spa og satset på mat med lokale råvarer. </p><p><strong>Et flertall av</strong> gjestene bor fast på Haukeliseter og bruker hytta som base for dagsturer i området. De første løypene kvistes med en gang is- og værforholdene tillater det. Først ut er tre løyper i nærheten av hytta og nærmere påske kvistes det også innover til Holmevassbu mot Setesdalsheiene og til Hellevassbu mot Hardangervidda. Og har du ikke bil, så kan du ta bussen. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/friluftsliv/innesnoedd" target="_blank">Innesnødd på Haukeliseter</a></p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-34-482/3569927-1-nor-NO/12-34-48-crop980.jpg" width="980" height="650"  style="border: 0px;" alt="Foto: Oscar Åslund"  />            
    
    
    


</div><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Haukeliseter</h2><ul>
<li>Haukeliseter ligger 1000 moh. og er Turistforeningens største hytte. Den 150 sengs store hytta har åpen hele året. Rommene er i forskjellig standard, fra enkle sovesaler til Nansen-suiten med luksuriøs innredning. Priser på overnatting varierer fra 240-500 kroner (oppdatert 2017). </li>
<li>
<strong>TUREN DIT:</strong> Haukeliseter ligger på Haukelifjell, langs E134. Fra Oslo er det 285 kilometer (fire timer). Kjøreturen fra Haugesund tar omtrent 2,5 timer og fra Bergen tar turen drøyt tre timer (to ferger). Haukeliekspressen passerer få meter fra hytta flere ganger om dagen.</li>
<li>På ski fra Finse tar turen omtrent 6 dager med mulighet for overnatting på hyttene i Turistforeningens hyttenettverk. </li>
</ul><p><em> </em></p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.friflyt.no/topptur/rennekjoering-paa-vikafjellet-ved-myrkdalen" target="_blank">Alt om Vikafjellet</a></p><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2><strong>Påske på Haukeliseter </strong></h2><p>Haukeliseter har åpent i påsken, og mange fellesaktiiviteter som pinnebrødgrilling i lavvo, skileik, badstu og familiequiz og påskeverksted for barna</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/haukeliseter-_-veronika-sund/7496070-1-nor-NO/haukeliseter-_-veronika-sund-crop1280.jpg" width="1280" height="1222"  style="border: 0px;" alt="Haukeliseter Fjellfestival" title="Haukeliseter Fjellfestival" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Haukeliseter Fjellfestival</div>            
    
    
    


</div><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2><strong>Haukeliseter fjellfestival 7. –10 mai 2020</strong></h2><p>I 2020 arrangeres Haukeliseter Fjellfestival for tredje år på rad inviterer, en langhelg for alle skiinteresserte. Det blir toppturer og bortover-turer på ulike nivåer, konkurranser, kurs, foredrag, musikk og god mat.  Uavhengig av om du er nybegynner eller har gått på tur i flere år, vil vi tilby turer tilpasset til deg og dine ønsker. Det settes opp både lange og korte turer, turer med kun fokus på selve turen og det sosiale. Noen turer vil ha kursinnslag, sist år var dette turer med skredfokus og splitboard-fokus. </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>UTE-TILBUD</h3>
<div class="factbox"><p>SOM UTE-abonnent for du rabatt på Haukeliseter Fjellfestival! <a href="https://www.friflytbestill.no/arrangement/haukeliseter-fjellfestival" target="_self">LES MER</a> </p></div>
</div></factboxwrap><a name="eztoc_3_2_1" id="eztoc_3_2_1"></a><h3>  </h3><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/haukeliseter-ha-kon-aarthun-7/7496066-1-nor-NO/haukeliseter-ha-kon-aarthun-7-crop1280.jpg" width="1035" height="1035"  style="border: 0px;" alt="Haukeliseter"  />            
    
    
    


</div><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellski/guiden-til-hardangervidda" target="_self">Guiden til Hardangervidda</a></p><p><strong> </strong></p>

Midt mellom øst og vest ligger Haukeliseter, ett av Turistforeningens aller mest populære hytter.   


Guiden til Haukeliseter – porten til vidda

<p>Raggsokkene lugger litt i det rødmønstrete vegg-til-vegg-teppet. Jeg har akkurat sjekket inn og følger etter vertinnen Rose-Karin på vei til rommet mitt, «Mor Åse».</p><p>– Frokost starter i åtte-tida, eftaskaffe rundt to, også er det buffé til kvelds, sier Rose-Karin.</p><p>Når jeg sier høyfjellshotell, tenker du kanskje på Wenche Myhre som synger «Vinter og Sne» blant treski og skinnikkers. Det er faktisk akkurat slik det oppleves her og nå. Hotellet ble bygget i 1891, noe som gjør det til ett av Norges eldste høyfjellshotell i drift. I tiden etter har hotellet beveget seg gjennom mange ulike faser, men kjernen har alltid vært det samme, hit kommer du opp til fjells og til frisk fjelluft.</p><p>Jeg setter meg ned og blar i historieboken til hotellet og skjønner raskt at gjestehistorien er lang og ærbødig. Her har det vært konger og dronninger, polfarere og eventyrere. En gang kunne man fly hit for et luksusopphold med direktefly fra Oslo, for å nyte en aktiv familieferie med ski, curling, alpint og frisk luft.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>OVERNATTINGEN</h3>
<div class="factbox">
<p>UTE anbefaler steder å sove inne</p>
<p><a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/beste-vestkant" target="_self">Villa Norangdal</a> </p>
<p><a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/raadyr-og-strikkesokker" target="_self">Hauane Bed &amp; Breakfast</a></p>
<p><a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/hjelle-hotel" target="_self">Hjelle Hotel</a></p>
</div>
</div></factboxwrap><p>Som de kongelige har gjort her før meg, spenner jeg på meg langrennsskiene. Fra et bredt utvalg i skiutleia velger jeg ikke treskiene, heller ikke det paret i neonfarger, men et par helt nye felleski.</p><p>– Jeg anbefaler deg turen opp til Haakon VIIs hytte. Om formen er topp, og du orker da, humrer en eldre mann jeg treffer på vei inn i skisporet.</p><p>Etter unionsoppløsningen i 1905, da den danske kongefamilien skulle fornorskes, ble de sendt på nettopp denne ruta for å læres opp på langrenn. Foran meg har jeg Ruten og Jotunheimen i åpent landskap. Pulsen senkes et par hakk. Det er kanskje en litt uvanlig, men langt fra ny tanke, å bruke fjellet til å senke pulsen. Det er ikke uten grunn at man tilbake i tuberkulose-tider ble sendt opp hit for å trekke frisk luft og mosjonere. Et poeng jeg vil påstå er like aktuelt i en dag, selv om tuberkulose ikke er utbredt, men som en kur mot stress. Det er godt å komme seg litt bort. Trykke på pause-knappen.</p><p>Etter en lang dag på ski er det den store åpne peisen som er hotellets hjerte. Tilbakelent i stolen hører jeg på summingen av en god blanding bokmål, engelsk, dansk og litt døl. Jeg kjenner pulsen senkes enda et par hakk.</p><p>– Folk kommer hit for å spille brettspill virker det som, forteller Tove, som er hovmester på hotellet. Men det er nok noe i det, for familier flokker seg til og sitter her og spiller i timevis.</p><blockquote><p>«Foran meg har jeg Ruten og Jotunheimen i åpent landskap. Pulsen senkes et par hakk.»</p></blockquote><p>Ute i festsalen har er et lokalt band satt hotellet i full sving. Ola, som er bartenderen, står pent kledd i full dress med håret elegant gredd bakover. Det konverseres, danses swing og spilles enda mer brettspill. Det føles på mange måter som jeg har tråkket inn i en tidsmaskin. Som om jeg har forvillet meg inn i en helt annen tid, der alt beveger seg litt saktere og hvor hvilepuls er normalen.</p><p>Fefor er et tradisjonsrikt høyfjellshotell i Vinstra, Gudbrandsdalen. Hotellet ligger langs Peer Gynt-vegen, omringet av godt merkede stier og løyper. Hotellet åpnet i 1891 Begynte som første hotell i Norge med turisme knyttet til vintersport i 1903, og var i en lang periode Norges ledende fjellhotell.</p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Fefor Høifjellshotell </h4><ul>
<li>
<strong>REISEN HIT:</strong> Fra E6 på Vinstra tar man til venstre i rundkjøringen inn på Rusteveien (Fv256). Herfra tar du videre til høyre inn på Fv423, og følger videre skilting til hotellet, omtrent 15-20 minutters avstand fra Vinstra.</li>
<li>
<strong>OVERNATTING:</strong> Hotellet har totalt 111 gjesterom med omkring 250 sengeplasser, fordelt på flere sammenknyttede bygninger.</li>
<li>
<strong>NÅR:</strong> Helårsåpent</li>
<li>
<strong>MULIGHETER:</strong> Langrenn, familievennlig skibakke, tennisbaner/curlingbaner, innendørs svømmebasseng, badstue, treningsrom og squashhall. Egen skiutleie. </li>
</ul>


Fefor Høifjellshotell ligger godt inne i Gudbrandsdalen. Et sted nærmest uberørt av tid og forandringer.

Skiferie på Fefor

<p>Vøringsfossen i Måbødalen er en av Norges mest fotograferte fosser, og et attraktivt stoppested for mange av cruiseturistene som ankommer Eidfjord for å beundre norsk natur og fjorder. </p><p>Riksvei 7 forbi Geilo og Haugastøl mot Eidfjord, så vil avkjøring til fossen være skiltet. Et utsiktspunkt er etablert på toppen av Vøringsfossen, der hvor elva Bjoreio kommer fra Hardangervidda og stuper 182 meter rett ned i Måbødalen.</p><p>Vil du oppleve Vøringsfossen fra bunnen, går en tilrettelagt tursti inn til selve fossen. Stien går langs elva Bjoreio, og er ikke til å ta feil av.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vroeingsfossen_selfie/8104298-1-nor-NO/vroeingsfossen_selfie-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Vøringsfossen" title="FOTOGEN: Vøringsfossen er et yndet fotosted for langveisfarende turister. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FOTOGEN: Vøringsfossen er et yndet fotosted for langveisfarende turister. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Det er imidlertid noen grovere partier å ta hensyn til, særlig når det er vått og det kan være sleipt.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/voeringsfossen-sti/8104286-1-nor-NO/voeringsfossen-sti-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="vøringsfossen"  />            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/voeringsfossen_hoved/8104290-1-nor-NO/voeringsfossen_hoved-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="gå til vøringsfossen" title="VÅTT OG RÅTT: Er det regn eller fossen vi kjenner? Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VÅTT OG RÅTT: Er det regn eller fossen vi kjenner? Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_ipp4527/8104294-1-nor-NO/_ipp4527-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Vøringsfossen bjoreio" title="SPOR AV KREFTER: Elva Bjoreio svinger seg gjennom Måbødalen. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPOR AV KREFTER: Elva Bjoreio svinger seg gjennom Måbødalen. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Vannmengden i elva er regulert i samband med kraftutbygging i sommersesongen, slik at det alltid vil være vannfall. Med store snømengder i fjellet ligger det an til å bli godt trykk i norske fosser i sommer. Også <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/dagstur-til-vettisfossen" target="_self">Vettisfossen</a> i Utladalen. </p><p>Det bør være snøfrie forhold for denne turen. Har du litt bedre tid, kan du gå <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/fottur-i-maaboedalen" target="_self">Måbødalen opp og ned</a>.</p><p><strong>Når: </strong>Juni-oktober</p><p><strong>Lengde:</strong> 1,7 kilometer fra Storegjel (tur/retur) </p><p><strong>Tid</strong> 1-2 timer </p>


Har du hørt om Vøringsfossen, men ikke sett den ennå? Mellom strekningen Oslo og Bergen er den verdt et stopp. Denne turbeskrivelsen tar deg til bunnen av fossen.

DNTs mest populære hytter

Mange har brukt sommerferien til naturopplevelser i eget land. Flere DNT-hytter har hatt besøksrekord i juli.

Hytter med mest besøk

Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.

Om utemagasinet.no

Kontakt