Vi står på dekk mens rutebåten siger inn mot land og bryter stillheten i Akkarfjord. En liten bygd på Sørøya, langt mot nord i Finnmark. Vi ser inn mot et tjuetalls hus.
Det er her vi vil i land.
Vi har nemlig hørt gjetord om fjellskiterreng av en annen verden.
Ved første øyekast virker det som om samfunnet i Akkarfjord har funnet fotfeste på et av de karrigste steder langs Norges kyst.
Her finnes ikke et eneste tre, ikke et eneste ly for nordavinden. Alt som ikke står fast her har blåst bort for lenge siden.
Men, som snøen på bergnabbene klorer folk seg fast. Før vi fikk gå i land ble kasse på kasse med fersk torsk heist ombord fra det lokale fiskemottaket. Det er havet de lever av her. Men vi har kommet for det som er på land.
Nå har vi en dag på oss til å utforske nordenden av Sørøya før rutebåten tar oss tilbake til Hammerfest.
Sørøya er Norges fjerde største øy. Den er 64 kilometer lang, og det bor rundt 1000 mennesker her. Omgivelsene preges av slake vidder, enorme strender og klipper som stuper ut i havet.
I løpet av de siste tre årene er det blitt merket en sommertursti over den langstrakte øya. Underveis skal det etter planen bli bygget tre små hytter, samt en gapahuk i hver ende.
Slik vil et mektig friluftsområde bli enda mer tilgjengelig. I hvert fall etter at de røde T-merkene har smeltet fram fra vinterens harde grep. Vinteren er lang på Sørøya. Det er april, men i Akkarfjord ligger snøen fortsatt tykk. På strendene er det bedre å lage snømenn enn sandslott. I veikanten er det snøscooterspor, ikke hestehov. Vi spenner på oss fjellskia og legger Akkarfjord bak oss.
Ramsalte svinger: De slake liene ned mot gården Gamvik er som skapt for fjellskisvinger.
«Her finnes ikke et eneste tre, ikke et eneste ly for nordavinden. Alt som ikke står fast her har blåst bort for lenge siden.»
Vi følger de duvende heiene nordover og får raskt følelsen av det enorme landskapet. På den andre siden av en liten høyde er hvitt byttet ut med blått.
Storhavet brer seg utover. Under oss ligger en eventyrlig sandstrand, klemt mellom snødekte klipper og bølger som ruller rolig mot land.
Synet er ulikt alt annet vi tidligere har opplevd på fjellskitur. Vi er på en fjellvidde i havet.
Nede ved stranda i Kjøttvika ligger noen fraflyttede hus. Her kommer de polare lavtrykkene som ubudne gjester når de selv finner det for godt.
Da klirrer det i rutene og uler rundt husveggene. Og en takstein eller to forsvinner med videre, mens sjøsprøyten står.
Ikke alle er jaget på dør av det lunefulle været. Litt senere passerer vi gården Gamvik.
Gården har blitt overtatt og videreutviklet av en belgisk familie. De tilbyr gjesterom, samt mulighet for gårdsarbeid.
Å være på besøk er en ting. Noe annet er det å bo her hele året.
Sønnen i familien, Adriaan Smis, satte selv ord på det i TV-programmet Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
– Dette er ingen vanlig plass. Det er ikke for alle å bo her. Men selv kan jeg ikke tenke meg å flytte et annet sted.
AKKARFJORD: Sjømat er den viktigste næringsveien.
Lukten av hav. Vanligvis lukter det appelsin og klister på fjellskitur. Nå er duftene byttet ut med tang og tare. Skrapa må fram. Ikke på grunn av is i smøringen, det var sand.
Så må skiene på sekken. Vi sparker fottak i den frosne sanden opp mot Sandfjellet, før vi igjen kan spenne på oss skia og gli videre. Vi setter noen telemarkssvinger og kommer forbi et digert gult murhus. Det er falmet og slitt. Beliggenheten, med utsikt mot den gedigne Storsanden, er likevel så praktfull at det nesten er en skam at slikt et sted får lov å forfalle.
Men folk har funnet ut at det finnes enklere måter å livnære seg på.
Sola varmer så vidt. Vi er tilbake i Akkarfjord etter rundturen og sitter utenfor landhandelen. Skiene har vi stukket ned i brøytekanten. I hånda har vi hver vår cola. Mens vi sitter der kommer kjøpmannskona ut på trammen og myser mot den gule skiva som henger på himmelen. Det virker som om det er noe uvant med å ha den rundt seg igjen.
– Jeg gleder meg til våren, sier hun.
– Det er nok snø nå.
Så snur hun seg og forsvinner inn igjen.
Fakta om Sørøya
KARTBESKRIVELSE: Sørøya har Lopphavet som nabo. Illustrasjon: Norgeskart.no
Sørøya er Norges fjerde største øy (areal: 811 km2) og ligger utenfor kysten av Vest-Finnmark i Hasvik og Hammerfest kommune.
Øya er som en vidde, med lav vegetasjon og få trær. Den er 64 kilometer lang og 23 kilometer på det bredeste.
Hasvik er det største tettstedet på øya, og sammen med Akkarfjord er dette de beste utgangspunktene for turer på øya.
Sørøya på langs
Sørøya på langs er en storslått tur i mektige omgivelser. Turistforeningen har i perioden 2017 til 2020 merket en sammenhengende sommertursti fra Sørvær (like ved Hasvik) til Tarhalsen (nord for Akkarfjord).
Underveis er det planlagt å bygge tre mindre hytter.
Det finnes private overnattingsmuligheter i Sandvikbotn og Gamvik, og sikkert på flere av de andre småstedene også. Ta kontakt på forhånd.
MEKTIG KULISSE Nordøst på Sørøya stuper viddene ned i Barentshavets gråblå dyp, og bølgene ruller rolig inn mot sandstranden i Kjøttvika.
Til Akkarfjord går det hurtigbåt fra Hammerfest. Til Hammerfest kan man enten fly, ta Hurtigruten eller komme med bil, buss eller hurtigbåt vel to timer fra Alta. Til Hasvik sør på Sørøya kan man også fly. Med bil/buss tar det vel tre timer fra Alta, inkludert ferge fra Øksfjord. Hurtigruten har også anløp i Øksfjord. I tillegg går det hurtigbåt mellom Hammerfest og Hasvik. Sørøya på langs kan altså kombineres med flere forskjellige reiseruter.
Andre turtips på Sørøya
Denne reportasjen er fra en rundtur på 2-3 mil på viddene nord for Akkarfjord. Turen ble gjennomført på en dag. Hurtigbåten fra Hammerfest stopper også på Låtret, Langstrand og Hellefjord.
Dersom du ikke har anledning til en skikkelig langtur er Akkarfjord et fint utgangspunkt for mindre eventyr.
En fin to-tre dagers tur er å gå fra et av disse stedene og nordover til Akkarfjord.
Ellers er Sørøya som en vidde. Man kan nær sagt gå overalt og kun kreativiteten setter grenser.
