Fjellskiturer fra Finse til Simadalen

Flere turforslag finner du lengre ned i saken!

Kuldegradene om natta har gjort snøen hard. Selv om det er blå flekker på Finsevatn, er det likevel trygt å krysse isen i retning Hardangerjøkulen.

Vi har fylt opp sekken med et par liter vann. Dunjakka ble rett før avmarsj lagt igjen til fordel for en ekstra drikkeflaske.

Under skibuksa har jeg tatt på meg shorts. Spørsmålet er ikke om, men heller hvor tidlig, glidelåsen på buksa dras helt opp og skyhøy faktor må beskytte vinterbleke legger mot solstrålene.

Finse er først og fremst kjent for barskt vintervær og som utgangspunkt Rallarvegen, den populære sykkelturen langs Bergensbanen.

I påsken og sommerferien er det tradisjonsrike hotellet på togstasjonen og den nærliggende turisthytta som regel alltid fullt, men midt mellom de to sesongene, når våren er hvit på fjellet og grønn i lavlandet, er det færre som går av toget på Bergensbanens høyest beliggende stasjon. I 2006 startet Finse 1222, hotellet på Finse, derfor med organiserte fjellskiturer over Hardangerjøkulen og ned Simadalen til Hardanger.

Da hadde turen lenge vært en vårklassiker for hyttefolket og de største Finse-entusiastene.

De siste sesongene har flere hundre hotellgjester blitt med på vårskituren, og vært med på å utvide sesongen på det høytliggende hotellet. Er du heldig med været over Jøkulen, kan turen fra Finse og ned mot Hardanger raskt bli skisesongens høydepunkt. Uansett er sjansen stor for at det i hvert fall blir den siste turen du tar før skiene settes bort på sommerlagring i kjellerboden. Sesongen strekker seg nemlig så langt at vi, når kalenderen nesten viser juni, er for sent ute til å få med oss fruktblomstringen i Hardanger.

(Artikkelen fortsetter under bildet) 

Det er vindstille og knallblå himmel når gruppa med nesten 40 skiløpere passerer et lite stykke vest for det høyeste punktet på Hardangerjøkulen (1873 moh.).

Skibuksa ble pakket ned i sekken lenge før toppen, og i bakkene ned forbi Olavsvarden kjøler vårsløsjen ned de bare leggene. Nær Storhaugen, drøyt tusen meter over Eidfjorden, blir alt grønt.

Her bytter vi skisko med fjellstøvler og går den bratte stien ned mot Simadalen. Hele turen er lang, og skal du tilbake til Finse samme kveld, er det ikke rom for mange, lange pauser underveis.

Etter et raskt bad i bekken og en øl i minibussen over Hardangervidda, rekker vi akkurat det siste toget fra Ustaoset og tilbake til hotellet.

Fjordturen sitter godt i beina, og de neste to dagene blir det derfor korte skiturer og lange pauser i området rundt Klemsbu og Finsenuten.

Det er varmt på steinene når vi setter oss ned i solsteika med primus, pannekaker og gamle aviser. Varmegradene tar så godt at vi kan se de snøfrie flekkene rundt oss bli større.

Når vi den siste dagen glir ned i sløsjsnøen fra Sanddalsnuten ned til hotellet, er sommeren faktisk så nær at vi nesten kan avslutte skihelgen med å sykle langs Rallarvegen tilbake til bilen på Ustaoset.

Tre vårskiturer på Finse

Skisesongen på Finse er lang. Her er tre turer som vanligvis har gode forhold til slutten av mai.

MATSKARDNIPA (1639 moh.)

Matskardnipa ved Hardangerjøkulen er en spennende skitur med mektig utsikt ned det bratte brefallet Austre Leirbotnskåkja.

Gå over Finsevatn i retning Appelsinhytta, på vei opp mot Hardangerjøkulen. Før hytta går du mot Blåisen og inn på breen på østsiden av brefallet.

På breplatået flater terrenget ut, og ruta går på vestsiden av de markerte høydene som stikker opp på breplatået. Inn mot Matskardsnipa går det nedover, men ikke legg skisporet i for direkte linje mot toppen. Nær Austre Leirbotnskåkja (brefallet) er det sprekker, så gå opp på Matskardnipa fra nord.

Matskardnipa er den høyeste toppen, men fortsetter du ut på toppen sørvest for hovedtoppen, får du bedre utsikt over det oppsprukne og mektige brefallet. Tilbake følger du samme løype som du har gått det første stykket vekk fra brefallet.

Deretter har du tre fine alternativer: Den raskeste veien tilbake til Finse er å gå samme veien som du kom opp.

Et annet alternativ er å gå litt lenger mot vest (høyere opp på breplatået) og gå via Jøkulhytta tilbake. Fra Jøkulhytta følger du kvistet løype forbi Appelsinhytta til Finse.

Det tredje alternativet er å kjøre ned Torsteinsfonna og komme inn på den kvistete skiløypa mellom Finse og Krækkja/Kjeldebu.

Store deler av turen til Matskardnipa går på bre, så du bør være sikker på at det er trygge forhold før du begynner å gå.

Hør gjerne med hotellresepsjonen om forholdene på breen.

Hele turen er omtrent 22 kilometer og tar omtrent fem–seks timer.

KLEMSBURUNDEN

Rundturen til Klemsbu og tilbake er en av de mest populære skiturene på Finse.

Går du den tolv kilometer lange runden med klokka, krysser du først toglinjen og følger kvistene opp mot høyspentlinjen nord for Finse.

Etter omtrent 2,5 kilometer kommer du til et kvistedele, der du går mot høyre og følger kvistene oppover i den slake stigningen opp til Klemsbu.

Hytta er reist til minne om Andraes Klem, som var hotelldirektør på Finse. Den eies av hotellet på Finse, og i helgene om vinteren er det ofte servering, så ta gjerne med penger til en vaffel eller toddy.

Avstikkeren opp på Sankt Pål (1695 moh.) anbefales for å få enda bedre utsikt enn fra Klemsbu. Toppen har fått sitt navn fordi den britiske adelsmannen Lord Garvagh mente solnedgangen som skinte på toppen minnet ham om St. Paul-katedralen i London. Fra Klemsbu går rundturen videre sørøstover ned mot Sanddalsvatnet og videre mellom Kvannjolnuten og Jomfrunuten og ned til Finse.

Hele rundturen er omtrent tolv kilometer, og skal du oppom Sankt Pål, bør du beregne fire timer.

KYRKJEDØRSNUTEN (1790 moh.)

Dette er en tur der du kan se fra Hardangerjøkulen til Jotunheimen. På Finse krysser du toglinjen og begynner å gå den kvistete løypa østover under Jomfrunuten og i retning Sanddalsvatnet.

Før vannet går du oppover mot Kyrkjedørsnuten, og det spiller ikke så stor rolle akkurat hvilket sporvalg du velger. Alle kommer uansett inn i dalen sørvest for toppen. Gå opp denne dalen (her anbefales feller) og opp til det høyeste punktet i skaret. Fra toppen av skaret venter et litt bratt parti sørøstover og opp på selve topplatået.

Kyrkjedørsnuten er ikke det høyeste punktet på topplatået, men den markerte nuten litt østover (mot venstre).

Det kan være vanskelig å komme opp på det høyeste punktet, av og til er det nødvendig å spa ut trinn. Selv om du ikke velger å gå helt opp, er det fin utsikt – både mot Hardangerjøkulen i sør og Jotunheimen og Hurrungane i nord.

Nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen. Hele turen er omtrent 18 kilometer og tar fire–fem timer.

Artikkelen er hentet fra boken Norske Perler av Trygve Sunde Kolderup, tidligere redaktør i UTE og Fri Flyt.