– Sjøørretten er ikke så glad i nordavind eller østavind. Det pleier å være et dårlig tegn. Men det er bare de første par dagene. Så retter det seg litt igjen, sier Bjørn Tore Kjølholt.
Det er en del sjøørret på Hvaler utenfor Fredrikstad, men bestanden er truet.
Utbygging av landskapet er uheldig for de eksisterende bekkene, og mange er lagt i rør og tapt for all tid. Sjøørreten er en fisk som generelt ikke noe glad i endringer. Den utnytter farten i tidevannet, er energieffektiv. Han har ikke tid til å leke.
Tap av biologisk mangfold er en trussel for sjørørretten. Men nå jobbes det bevisst for å rette opp gamle feil.
– Det trengs privatpersoner. Frivillige arbeider med bekkene slik at de reddes fra forfall, sier Bjørn Tore Kjølholt.
LIVET I SJØEN: Bjørn Tore Kjølholt. Foto: Kristoffer Kippernes
Mannen bak fiskebloggen rosareke.no møter oss ved Kultorpbrygga på Kirkøy i Hvaler. En ting har han til felles med fiskere flest:
– Fiskelykke finnes ikke. Er det en ting som er sikkert, så er det at ingenting er sikkert. Og det er bombesikkert, sier han.
Han slenger fluestanga uti med fascinerende snert.
Han mener det er budskapet om å dele kunnskap som er viktig. Han selv, som fisker og blogger, kommer i andre rekke.
– Vi kan ikke bare bruke naturen, vi må forstå den. Når vi forstår den, kan vi begynne å bruke den. Det var mange (fiskeblogger red.anm.) da jeg begynte for fem år siden, med masse bilder av en fisker med fisk. Det ga meg ikke så mye. Bloggen er for å dele det jeg har lært i løpet av et liv, sier han.
Vi kan ikke bare bruke naturen, vi må forstå den. Når vi forstår den, kan vi begynne å bruke den.
Bjørn Tore Kjølholt
Som fyrvokter på Homlungen har han mulighet til å fiske på vei til jobb og hjem igjen.
Han trives med å følge fiskens bevegelser i sjøen. Registrere byttedyr som reker, tanglopper, fisk og insekter. Å bruke tid på nettopp dette.
– Det er jo et virus, en sykdom.
– Hvorfor kaller du det en sykdom?
– Jeg tenker jo det når jeg står her i snøføyka som en idiot, at det er ikke bra. Og så gjør jeg det likevel. Det er en sykdom når du aldri får nok. Når du bare må ha mer, sier han.
Bjørn Tore Kjølholt. Foto: Kristoffer Kippernes
Det er mange som velger et liv der natur og friluftsliv er mer enn noe man bare gjør på søndager og i ferier.
En generasjon villmark, hvor det handler mindre om grensesprenging og rekorder, og mer om å være på tur og være en del av naturen.
Mange peker på Lars Monsen som en sentral figur som har inspirert mange.
Det gjelder også fiskebloggeren på Hvaler.
– Lars Monsen er en mann som får lynet til å stoppe. Elva til å slutte å renne. Han får steinras til å rase en annen vei. Han er vårt Fantomet. For å være litt mer alvorlig så er han en villmann, og vi er bare heldige som får være med på reisen. Han gjør det for seg selv og turene blir filmet og delt er bare en bonus. Han er ekte og det skjønner folk.
– Hva har du lært av Lars Monsen?
– Jeg har lært at det er viktig å aldri glemme gleden. Åpne landskap og fiske gjør meg nysgjerrig. Lars Monsen går grundig til verks. Han planlegger nøye. Hvilken løype han skal gå, oppakning og hvor han skal slå camp. Jeg har en plan om når jeg skal fiske, og hvor. Den ordentlige villmarksgleden når han er lilla rundt leppene og nesten får fantasier fordi han er så kald og samtidig er verdens lykkeligste. Det er den ekte gleden og den får man i naturen, sier han.
