Å seile er en sakte hverdag. Ute på havet er det ingenting som er travelt. Samtidig som man får kanskje seks timer sammenhengende søvn per døgn, stroppet inn i ei fastboltet hengekøye, etter timevis med arbeid for å samle data til ti forskjellige forskningsprosjekter. Det føles alt annet enn sakte for en nybegynner ved roret, på en 72 fots seilbåt i 35 knop vind midt på ei overskyet Stillehavsnatt.

Jeg seilte altså i sommer med 13 andre kvinner gjennom det nordlige Stillehav for å forske på The Great Pacific Garbage Patch. Selv om den setningen egentlig består av 2 løgner. Eller myter, om du vil. Men la oss ta det første først.