Det er ressurskrevende å lage turklær som skal takle alt. I tillegg koster de gjerne såpass mye at du gjerne vil at de skal vare en stund. Vi som er glade i naturen og vil ta vare på den, men når vi begynner å nøste i tall og forbruksvaner, så ligger ikke friluftsfolk automatisk foran. 

Det erkjenner også seriøse produsenter friluftsklær, som er opptatt av å finne løsninger som ikke bidrar til mer forsøpling og utslipp av kjemikalier. 

Annonse

Vi kan naturligvis gjøre litt selv, vi som er forbrukere også. Jo mer vi vet, jo enklere er det å bevisste valg, både på turer og i hverdagen.

 

Problem 1: Mikroplast

Mikroplast er små plastbiter som løsner fra syntetiske materialer og tekstiler blant annet når tekstiler vaskes. Plasten kan inneholde stoffer som er helse- og miljøskadelige. Dyr kan spise plastbitene i den tro at det er mat. Når mikroplast spises av dyr kan giftene bli med videre opp i næringskjeden.

Plast bruker svært lang tid på å brytes ned. Plast ble utviklet på 1900-tallet, og inntil da fantes det knapt plast i havet. Hvert år produseres det nå det globalt ca. 300 millioner tonn plast – og produksjonen er økende. Plast utgjør i dag rundt 75 prosent av alt marint avfall (2017). 

LØSNING: Ved å vaske klærne sjeldnere, frigis mindre mikroplast. Vask bidrar i tillegg at tekstilfibre slites og farger blekes. 

Det er bedre å vaske klærne enn å kjøpe splitter ny skalljakke for hver tur, men vurder om det er nok å henge plagget til utlufting, og vask synlige flekker vekk med klut og eventuelt litt såpe når det er mulig.

Resirkulert polyester/nylon har markant lavere klima- og miljøbelastning. Polyester er i utgangspunktet så sterkt at det kan resirkuleres flere ganger. 

Utklipp4
Utklipp4

 

Problem 2: Kjemikalier

Fargestoffer, vaskemidler, impregneringsmidler og mykgjørere brukes for å gi tekstilene ønskete egenskaper og utseende. Noen av disse kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse.

I Norge er det innført reguleringer som begrenser innholdet av en del farlige kjemikalier i tekstiler. Per- og polyfluorerte organiske forbindelser (PFAS-er) har vann- og smussavstøtende egenskaper, men disse brytes sakte ned i naturen. Bruk av PFOA i tekstiler og tekstilimpregneringsmidler har vært forbudt siden 2013 i Norge og det ble vedtatt forbudt i EU rett før nyttår

De fleste produsenter jobber med utfasing innen 2020, det krevende er å finne «gode» alternativer på funksjonalitet som samtidig løser miljøproblemet. 

Klær som markedsføres som «antibakterielle» eller «hindrer lukt», kan inneholde triklosan, som mistenkes å gjøre bakterier resistente mot antibiotika. 

Når klærne er merket med DWR (Durable water repellent), betyr det ofte at plagget inneholder fluorstoffer.

LØSNING: Impregneringsbehandlingene Ecorepel, Purtex WR og Bionic-Finish Eco inneholder ikke fluorstoffer. Du kan vedlikeholde klærne dine ved å reimpregnere dem når de begynner å miste egenskapene sine.

Nikwash er et eksempel på fluorfri impregnering. GOTS-merket er det nærmeste man kommer en verdensstandard for økologiske tekstiler. Produkter der naturlige fibre er blandet med syntetiske er vanskeligere å resirkulere.

Problem 3: Utslipp ved produksjon 

Neida, alt hviler ikke på deg alene. Den største miljøpåvirkningen skjer ofte når tekstilene produseres, særlig i land med dårlig regulering eller svak oppfølging av forurensende virksomheter.

LØSNING: Vi skulle gjerne presentert en quick-fix her og nå. Men åpne leverandørkjeder gjør det i hvert fall enklere for forbrukeren å følge med på selskapets troverdighet på både etikk og miljø. Vil du vite mer, gi uttrykk for det, spør i butikken hvordan dette følges opp.

  

Utklipp1
Utklipp1

Problem 4: Søppel

I 2015 ble det generert 452.000 tonn tekstilavfall i Norge, ifølge SSB. Det kan høres mye ut, men tekstilavfall er en relativt liten avfallsstrøm sammenlignet med mye annet. Likevel er det mye klær i omløp.

LØSNING: Hvis du ikke lenger bruker det du har og klær og sko er i god nok stand, bør det leveres eller selges til ombruk. Enkelte plagg er du kanskje så glad i at det kan få videre liv ved å reparere det? Eller ved å sy om til noe annet?

Det er økende interesse for ombruk og materialgjenvinning av tekstiler, og det har også skjedd en kraftig forbedring av innsamlingsmetodene de senere årene. Plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker. Gammelt fiskegarn brukes blant annet til skoproduksjon