Norge selger mest sportsutstyr i verden per innbygger, mer enn tre ganger gjennomsnittet i Europa.  Klær og sko står for omkring 60 prosent av totalomsetningen i sportsbransjen. Omsetningsveksten på tekstiler har vært god de siste årene, og kategorien fjell og friluftsliv var i 2016 det som vokste aller mest. Det er gode nyheter. Folk som liker å være i naturen bryr seg om den og vil ta vare på den. Eller, hvordan oppfører vi oss egentlig når vi handler friluftsklær? Er forbrukerne opptatt av å gjøre miljøvennlige valg?

–  Nei, dessverre. Jo, forbrukeren er det også. Men vi har generelt mye å tenke på, og forbrukeren har generelt lite kunnskap om klær. Det er utrolig mange hensyn å være opptatt av. Forbrukeren er først og fremst opptatt av miljø når han eller hun kaster ting, sier forbruksforsker Ingunn Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning.

Annonse

Flere produsenter av friluftslivsklær og -utstyr profilerer seg med grønn miljøprofil. Patagonia framholdes ofte som en av de beste i klassen når det gjelder bærekraftig produksjon med minst mulig avtrykk. Siden 2006 har Rick Ridgeway jobbet med store miljø- og bærekraftprosjekter for Patagonia. Han var en av hovedtalerne da Doga inviterte bransjen til seminaret «Framtanker – bærekraft på topptur». 

Det gjør inntrykk når den lille mannen med det store budskapet om dempet forbruk står på podiet. 

– ­Det er ikke mer krevende enn før. Forskjellen er at nå det haster mer, sier Rick Ridgeway.

Men han understreker at plaggenes funksjonalitet kombinert med bærekraft ikke er enkelt.

– ­Det er krevende å klare begge deler. Det ene går ut over det andre. For oss er det enklere siden vi begynte med det fra starten i 1978. Det er nok vanskeligere å snu et allerede igangsatt maskineri, sier Ridgeway.

– Patagonia er flinke til å kommunisere det de holder på med og fremstår med sunne verdier. Ser du hva de gjør sammenlignet med mange andre, er vi ikke så veldig langt unna, mener Jørgen Jørgensen, administrerende direktør og fjerde generasjons eier av Norrøna AS. 

Jørgensen tror norske forbrukere er opptatt av å gjøre miljøvennlige valg, men tror ikke det er like enkelt å forstå hvorfor ting er som de er.  

– ­­Interesseorganisasjoner og alle de seriøse i bransjen er opptatt av det selv og jobber veldig hardt med det. For konsumentene er det et innmari vanskelig tema å forstå, de faller av når vi snakker om Greenpeace. Det vi er for dårlig til å få frem, og kanskje journalister også, er at vi vil alle gjerne få løst et problem. Det er ikke bare slå opp i en bok. Alt vi jobber med dreier seg om dette, sier han.  

Den faste Norrøna-kunden er vant til at klærne ligger i det høyere prissjiktet.

Andre lurer på hvorfor det koster så mye.

– Vi har en profil på at vi skal ha høyest mulig kvalitet på klærne våre. Med kvalitet mener vi holdbarhet og at man kan bruke produktet over lang tid, gjerne 10-15 år. Bygger du en organisasjon som er tuftet på det, må du leve med alle de vonde valgene på grunn av det. Det ville vært lettere å forholde oss til kompromisser her og der, det ville vært lettere å lage, sier Jørgensen.

Norrøna har laget et styringskart som ligger offentlig tilgjengelig. Hver gang de står overfor miljøutfordringer som de kan påvirke, putter de det inn i kartet. 

– Mikroplast er et problem, og det bruker vi tid på. Fleece mister sine fibre ved vask som påvirker plankton i havet. Når vi har kunnskap nok, så kan vi skifte fra det ene til det andre. Vi går for de løsningene vi tror er bra, sier Jørgensen.

– Er det mer kostbart å fase i retning en mer miljøvennlig produksjon?

– I mindre og mindre grad ettersom flere blir opptatt av det. Vi har jobbet hardt med flyfrakt, som har blitt en stor besparelse for oss. Det er mange små ting i hele organisasjonen. Jo flere av konkurrentene våre som gjør det samme, jo enklere er det. Miljøkampen må vi gjøre sammen, sier han.

Man vil gjerne være perfekt før man snakker høyt om det. Vi har innsett at perfekt er en situasjon vi aldri vil komme til.

Leif Holst-Liæker, Bergans 

I Bergans jobbes det med akkurat samme problemstillinger. Administrerende direktør Leif Holst-Liæker mener det viktigste bransjen nå gjør, er å bygge opp intern kunnskap og kompetanse på det som handler om klimaavtrykk av ulike materialer og løsninger, og hva dette gjør med levetiden til produktene – ikke bare hvor skadelige de er.

– Det vi er redd for er å korte ned levetiden på produktet og at vi dermed bidrar til det motsatte – at folk ender opp med å kjøpe klær oftere, sier Holst Liæker.

Han står øverst i en organisasjon som ikke har snakket særlig høyt om miljøprofilen sin sammenlignet med mange andre aktører.

– Man vil gjerne være perfekt før man snakker høyt om det. Vi har innsett at perfekt er en situasjon vi aldri vil komme til. Vi må jobbe med det og bli bedre. Nå er det i ferd med å dominere alt vi gjør. Relasjonen vi har til naturen er sterk og vårt interne slagord er: What we love, we will perfect. I det ligger det mye. Når vi utvikler produktene er det et sjekkpunkt alle skal gjennom. Har vi tatt de beste valgene vi kan gjøre for naturen, sier Holst-Liæker.

Også han mener at den beste løsningen nesten alltid er å forlenge levetiden på klærne.

–  Om du kan bruke resirkulert ull, så er det bedre enn ny ull fordi sauen har påvirkning gjennom sine metangass-utslipp. Vi har lenge brukt resirkulerte flasker som leder til gode produkter. Vi vil også gjerne få tilbake det som ellers ville bli kastet, som kan resirkuleres og brukes til andre ting, som for eksempel stuffing i bilseter. Innen design jobber vi også mer med tidløse uttrykk, at et produkt ikke ser utdatert ut etter ett års bruk.

–  Og, legger han til:

–  Vi må få nyansert dette temaet. Jeg skulle faktisk ønske at det betydde mer for forbrukerne. De sier noe, men gjør noe annet. Veldig ofte er bærekraftige valg et dyrere valg. Det gjør at når man sier at bærekraft er viktig, må man være villig til å betale ekstra for det, mener han.  

Det vi er for dårlig til å få frem, og kanskje journalister også, er at vi vil alle gjerne få løst et problem. Det er ikke bare slå opp i en bok. 

Jørgen Jørgensen, administrerende direktør i Norrøna

Er det noe forbruksmønsteret vårt forteller, så er det at pris er viktig for norske forbrukere. Ofte er salg den utløsende faktoren for at det blir kjøp. På få år har Black Friday flyttet julehandelen for butikkene. Mens Green Friday-budskapet dominerte i sosiale medier, noterte handelsorganisasjonen Virke en vekst på 10,4 prosent sammenlignet med året før.

– Det har vært for lite konkurranse om noe annet enn pris. Billige kjøp er ofte dårligere kjøp, for da kjøper du på grunn av prisen, mener forbruksforsker Klepp.

–  Er det virkelig ingen sammenheng mellom pris og kvalitet?

– Det finnes selvsagt mange billige produkter som er dårlige og dyre som er bra, men ved sammenligning er ofte billig like bra. Det er mengden som betyr noe, og da er det vesentlig å finne de riktig tingene for deg. Det er en jobb å ta stilling til hva man faktisk trenger. Mange av diskusjonene som foregår handler om alt annet enn mengde. Dermed er de lite egnet til å gjøre noe med problemet.

– Tror du ikke på det produsentene gjør og sier?

– Det er supert, det er på tide og absolutt nødvendig og mye av arbeidet er positivt, og så er det en del jeg ikke tror på. Hele området med resirkulering, panteordninger og slikt. Det aller viktigste er mengden, og det kan sportsbransjen med å få ned ved å lage mer anvendelige produkter. De konsentrerer seg litt for mye om det som ikke betyr noe.

– Hva betyr noe?

– Det vi trenger er produkter som er fleksible, som varer lengre og som vaskes mindre. Vi har ny kunnskap som er knyttet opp mot mikroplast. Vask av syntetiske klær er årsaken til mikroplast. Hvis sportsbransjen mener noe med å jobbe for miljøet, bør de for eksempel kaste ut kjønnsspesifikke produkter. Vi skal ikke ha mer enn det vi kan få brukt.

Hva er ditt råd til han eller hun som skal kjøpe seg friluftslivsklær?

– Å kjøpe brukt er også en fin mulighet. Vi trenger ikke å fylle garasjer med ræl som ikke blir brukt, sier Ingun Klepp.

Kjøp det du virkelig liker og vet at du kommer til å bruke. Å bruke er det som bidrar til glede.

Ingunn Klepp, forbruksforsker ved SIFO

Tilbake til Norrøna og spesialisering av ulike friluftslivsklær til ulikt bruk, svarer Jørgen Jørgensen:  

– Ja, vi er veldig spisset. Men det er ikke slik at en skijakke ikke kan brukes til andre ting. Kundene vil gjerne ha en jakke som også brukes ved andre anledninger, og det gjør de. Det er bare å se seg omkring. Ifølge finn.no er Norrøna det tredje mest brukte søkeordet. Noen av dem selges for mer enn de ble solgt for som ny. Noe av dette er 10-15 år gamle klær og som fremdeles er i bruk. Det gleder meg, og det gjør meg stolt, sier han.

Framtiden i våre hender-rådgiver Knut Erik Helle har fulgt med på sports- og friluftslivsbransjen lenge. Han synes det er krevende å finne de produsentene som skiller seg ut på det han som forbruker synes er viktigst, og er ikke mer imponert over friluftslivsprodusentene enn tekstilbransjen for øvrig. 

– Klarer du å impregnere jakka di to ganger i året? ­Klesprodusentene stoler ikke på at turfolk kan ta det valget. Som kunde vil jeg gjerne ta det valget selv. De ønsker en viss standard for at du kan bruke klærne så lenge som mulig, at du skal slippe å impregnere dem. Sportsbransjen kunne gjerne også tatt mer initiativ til å vise fram miljøvennlige impregneringsvalg i butikk, sier han. 

Innovasjon på miljøvennlige tekstiler pågår, med nye stoffer og fibre, som spås å prege bransjen framover. 

– Vi må ha på oss klær på en eller annen måte. Å ikke slippe ut noe som helst kunne jo vært et mål, men det er ingen god løsning å legge seg ned å dø heller. Det er lett å snakke om det, men det er tøft å klare å matche ord og handling. Når vi har gått åpent ut. Når vi ikke de målene vi setter oss, må vi gjøre noen forklaringer, sier Jørgensen.

– Skaper det mye hodebry for dere?

– Det motsatte skaper mer hodebry, slik som verden har blitt. Det er heller en stor motivasjon, sier Jørgensen.

LES OGSÅ: Miljøforvirret? Dette kan du gjøre

LES OGSÅ: En venn av fri natur