Dette bør du vite om temperaturgrenser på sovepose

Standarden er grovt sett den samme i dag, men noen justeringer er gjort.

I dag er det ISO 23537 som er den rådende standarden for måling og merking av soveposer.

Gjennom referanser til andre standarder gir den blant annet føringer for måling av duntetthet, fargefasthet, slitestyrke og rivestyrke for ytterstoffet. Også for isolasjonsmaterialet finnes tilsvarende instruksjoner.

Standarden angir også minimumsmål for indre lengde og vidde for poser tilpasset ulike kroppslengder.

Temperaturgrenser

Det viktigste punktet i standarden er likevel temperaturgrensene som angir soveposens bruksområde.

Dette gjøres gjennom fire temperaturer: 

• T-max angir den høyeste temperaturen hvor en standard mann kan ligge avslappet med armene på utsiden av posen og ha en god natts søvn uten å svette unormalt.

• T-comfort angir den laveste temperaturen hvor en standard kvinne får en god natts søvn. Liggende i avslappet stilling.

• T-limit angir laveste temperatur hvor en standard mann får en god natts søvn, liggende i fosterstilling.

• T-extreme angir laveste temperatur hvor en standard kvinne kan opprettholde kroppstemperaturen gjennom skjelving. Dette er som navnet sier en ekstrem situasjon som ikke kan opprettholdes mer enn seks timer, og ekstremtemperaturen sier altså lite om praktisk bruk.

Måleprosedyren

For å bestemme soveposenes temperaturgrenser måles først posens isolasjonsevne i et kammer med konstant temperatur. Inne i soveposen ligger en dokke.

Dokka er delt inn i segmenter, som alle har et regulerbart varmeelement og termosensorer for registrering av overflatetemperatur. Effekten til de ulike segmentene av dokka reguleres så til et nivå hvor dokkas overflatetemperatur holder seg konstant.

Det betyr at tilført energi er lik varmetapet gjennom posen. For hvert segment av dokka kan man nå beregne en termisk motstand,før man beregner en gjennomsnittlig termisk motstand for hele posen. 

Når man kjenner posens isolasjonsevne, kan man sette opp en energibalanse for en person som ligger i posen.

Man søker å finne temperaturen hvor kroppens energiproduksjon er identisk med kroppens varmetap. 

Forskjellen mellom T-comfort og T-limit kommer av at kvinnens varmeproduksjon er noe lavere enn mannens og at fosterstillingen gir mindre varmetap når T-limit beregnes.

T-extreme forutsetter nesten 50 prosent økt energiproduksjon på grunn av skjelving. I tillegg gir lavere hudtemperatur mindre varmetap, og tilsammen utgjør dette forskjellen fra T-limit.

De beregnede verdiene har selvsagt blitt testet gjennom kontrollerte forsøk med levende personer i kuldekammer.

For å oppsummere kort kan man si at de fleste vil sove godt ned til T-comfort og gjerne et stykke under, mens de fleste vil begynne å fryse før T-lim.

Men hva når man tar med soveposen ut av klimakammeret og ut i naturen? Det er flere faktorer man bør være klar over, som kan gjøre natten kaldere enn man skulle tro.

Underlag og klær

I testprosedyren brukes et ganske kraftig underlag under soveposen. Dette ligger i sin tur på en 20 mm tykk treplate.

Isolasjonsevnen som ligger til grunn for temperaturgrensene er altså for en kombinasjon av sovepose og liggeunderlag.

Dersom du bruker et dårligere underlag enn testprosedyren foreskriver, vil soveposen ikke gi temperaturgrensene som er oppgitt. Underlagets prosentvise bidrag til total isolasjonsevne er størst for lette og tynne poser.

For en tynn dunsovepose for sommerbruk kan altså endring av liggeunderlag gi stor innvirkning på reelle temperaturgrenser.

Testdokka har også på seg et relativt tykt undertøysett som for de tynneste soveposene utgjør omtrent 10 % av samlet isolasjonsevne. Har du på deg mindre klær vil du altså fryse tidligere.

Vind og stråling

I kuldekammeret hvor posene testes er det i praksis helt vindstille. Da kan et stillestående luftlag etablere seg rundt posen, noe som drastisk vil øke posens isolasjonsevne.

Forsøk i kuldekammer har vist at overflaten av en sovepose kan holde -11oC, selv om lufttemperaturen i kammeret var -20oC. Da utgjør luftlaget rundt posen en betydelig del av posens isolasjonsevne.

Du vil altså merke at posen gir betydelig dårligere isolasjon en vindfull natt under åpen himmel enn inne i et telt når det er stille. En annen faktor her er at lufta inne i et telt er varmere enn utenfor.

Stråling kan også gi økt varmetap. Denne mekanismen for varmetap er avhengig av omgivelsestemperaturen, og vil også være mye større om du ligger under åpen himmel enn om du ligger i telt.

Slitasje, fukt og uro

Isolasjonsevnen til soveposer endrer seg over tid. I løpet av en tur vil det samle seg fuktighet i posen, noe som gjør at isolasjonsevnen blir redusert til du får tørket den.

Over tid vil dessuten isolasjonsevnen til posen bli permanent redusert som følge av slitasje og skitt. Undersøkelser har vist at gamle soveposer kan få en reduksjon i T-lim på over 10 grader.

Der testdokka ligger rolig i soveposen vil levende mennesker i stedet røre en del på seg. Det kan gi større utskiftninger av luft og kan stille større krav til detaljer som nakkekrage og polstring over glidelåser.

Individuelle forskjeller

Beregningene i standarden er basert på personer med gitt høyde, vekt, overflateareal, hudtemperatur og energiproduksjon.

Siden folk er forskjellige vil de færreste respondere akkurat som disse standardpersonene.

Det kan igjen føre til at de oppgitte temperaturgrensene oppleves som gale. 

Det fine med de standardiserte målemetodene er da at du over tid kan finne ut hvor dine grenser går, og at du kan ta med denne kunnskapen videre selv om du velger å bytte til sovepose fra en annen produsent.

Moralen er uansett at turutstyr alltid må prøves i en reell tursituasjon før du kan vite hvordan det fungerer. Les våre tester av soveposer.