Like sikkert som at vinteren er i anmarsj, er skredsesongen også i gang. I går ble tre skikjørere tatt av skred i Lyngsalpene i Troms. Heldigvis slapp de fra hendelsen uten alvorlige skader.
Jørgen Moland, leder i skredkomiteen i Turistforeningen, mener det er på høy tid med et felles, nasjonalt utdanningsopplegg for skredinstruktører. På Norsk Fjellsportorum sitt rådsmøte til helgen, skal det tas stilling til en slik standard. Utgangspunktet er DNTs skredstige.
– Vi ser en veldig etterspørsel av skredkurs, også blant de som stadig flere som allerede befinner seg i bratt terreng. Da er det bedre med en felles, nasjonal standard som alle kan enes om enn mange ulike lokale praksiser. De fleste i miljøet er positive og tenker nok at dette er på høy tid. Det vil kunne bidra til å nå flere folk med ulykkesforebyggende arbeid, sier Moland.
I UTE har det vært mye debatt om skredsikkerhet. Les noen av innleggene her:
Hvordan leser vi snøskredvarselet?
Sikkerhet om skred på godt og vondt
Økt kunnskap som viktigste bidrag
Samtidig erkjenner Moland at snøskredproblematikken er kompleks, at det ikke finnes enkle veier til sikker ferdsel i skredutsatt terreng.
– Det er nok også hovedgrunnen til at det har tatt tid. Snøskred er et vitenskapelig forskningsfelt, men også et praksisfelt der erfaring, holdninger og gode kjøreregler er av stor betydning. Vi kan ikke bare snu ryggen til at flere bruker fjellet vinterstid. Økt kunnskap om skredvurdering er det viktigste vi kan bidra med. Hensikten er å også få med kritikerne, slik at vi kommer fram til best mulige metoder, mener Moland.
DNTs skredstige er lagt opp fra dagskurs til 40 dager med utdanning. Den grunnleggende delen er ment for folk flest uten at de nødvendigvis skal lære bort til andre. Resten av utdanningsstigen er rettet mot de som ønsker å bli instruktører. Hele stigen er bygd opp på samme måte som Norsk Fjellsportforum sin nasjonale standard for bre og klatring.
– Alle de som kommer innom et slikt kurs vil oppleve hvor mye vekt som legges på hvor vanskelig det er å si med sikkerhet om området er trygt å ferdes i. Samtidig kan vi ikke lenger bare si «gå rygg vær trygg», eller «gå rundt». Vi må forholde oss til at både utstyr, skiferdigheter og endrede holdninger gjør at stadig flere spør seg om det er trygt å kjøre «her i dag», uten at 30 grader er en absolutt grense. Det er denne gruppen som trenger kunnskapen mest akkurat nå, sier Moland.
Nødvendig med et engasjert miljø
Vinteren 2011/12 ble sju personer tatt av snøskred i Norge. Det er flest skikjørere som omkommer. Moland har likevel inntrykk av at skikjørerne som ferdes i bratt og urørt snø har mer kunnskap enn før, og er villige til å lære mer.
– Min erfaring er at kunnskapen blir bedre og bedre. Samtidig har vi ikke statistisk grunnlag for å si det samme, fordi flere omkommer i skred. Det henger sammen med at det er enda flere som ferdes i vinterfjellet, som følge av stadig bedre utstyr. Folk forholder seg nok til at det kan være farlig, men mange tar ikke tar helt konsekvensen av det likevel, sier Moland.
Han mener det er viktig at miljøet selv tar ansvar for hvilke premisser som skal ligge til grunn. NFs rådsmøte sammenfaller med Fjellsportkonferansen i Sogndal til helgen, og Moland håper alle interesserte og engasjerte benytter anledningen til å komme med innspill.
– I fjor opplevde vi for første gang at en fjellside ble stengt, som følge av at det var rasutsatt. I stedet for at noen kommer utenfra, må vi jobbe internt for å forhindre at slikt skal skje, og selv kunne kvalitetssikre sikringsarbeidet, sier Moland.
