– Det var i den fjellsiden Reinhold Messner klatret med sin far da han var bare fem år gammel. Han vokste opp her og ble inspirert av Dolomittene.

Franco Gionco peker mot fjellkjeden kalt Geislerspitzen innerst i Villnöss-dalen. Det ser ikke ut som noe 5-åringer bør gjøre, eller de fleste av oss for den saks skyld. Men Messner, klatrelegenden med alle klodens 8000-metere i beltet uten oksygen, ble sannsynligvis meislet ut der oppe. Inspirasjon fra området derimot, har vi full forståelse for at han fikk. Det får vi også når solen titter frem etter flere dager med tett snøvær.

Annonse

SE OGSÅ: Når turene går foran alt annet

Dolomittene som bader seg i januarsolen er utvilsomt et spektakulært syn. Morgenlyset gir det man på italiensk kaller enrosadira, sterke farger i fjellene skapt av refleksjoner i mineralene Dolomittene består av.

– I motsetning til fenomenet «alpeglød», som er lysets refleksjon gjennom partikler i atmosfæren før det treffer fjellene indirekte, noe som kan gi en rødtone og sterke farger, kommer fargene i «enrosadira» fra kalsi- umkarbonat og magnesium i selve fjellet. Dolomittene var en gang korallrev før havet trakk seg tilbake, når solen går opp og ned kommer de sterke fargene tilbake, sier Gionco.

Hans_Kristian_Krogh_Hanssen-6712

JOMFRUELIG: Terrenget består ofte av rullende åser og rygger som ender i katedraler av dolomittstein. Husk at firkjøring i heisnære områder er forbudt flere steder i området. Foto: Hans Kristian Krogh Hanssen.

Den lokale helten meldte seg frivillig til å bli med på tur da vi spurte om toppturforholdene. Ifølge seg selv har han skrevet 15 guidebøker om toppturer i Dolomittene. Riktignok på italiensk, så vi prøver å forstå den gebrokne engelsken på vei opp den 2000 meter høye fortoppen. Foran oss har vi et panorama uten sidestykke over Geislerspitzen og det høyeste fjellet i kjeden, Sass Rigais.

Lyst på en vårtur med fjellski under bena? Les denne: VÅREN KALLER: 10 flotte fjellskiturer

– Det er synd forholdene er så ustabile nå – vi kunne ha gjort mye større ting inne i Sella Ronda-systemet om ikke. Dette er en dag for å ta det litt piano, sier Gionco og retter litt på bleika krøller over pannebåndet.

KØFRI: Vi opplevde lite mennesker i fjellet på dager det burde vært mange der. Selv om Dolomittene er populært for rando, betyr det ikke at de kriger om førstespor. Foto: Hans Kristian Krogh Hanssen.

Det er åpenbart flere som tar den trygge varianten til snøen har stabilisert seg. Rundt oss vrikker trange randonee-dresser og slanke ski seg opp bakkene i spaghetti-mønster. Når vi kommer til toppen, river av fellene og sikter ned baksiden av fjellet – kikkes det litt. Selv om det er innenfor med forholdene og sikkerhet, er det kanskje tilstedeværelsen vår som virker litt annerledes på våre italienske venner.

LES OGSÅ: Påsken er for lengst forbi – tid for tur

– Mange liker å gå lett her. Jeg tror turen opp er vel så viktig for en del italienere. Frikjøring for nedkjøringens del er generelt ikke så stort i denne delen av Italia. I hvert fall ikke her i dalen. På langt nær på samme måte som i Østerrike, men vi liker å gå fra rifugio til rifugio. Da bør du ha en uke på deg og ta Haute Routen fra Val di Fassa til Alta Badia. Sesongen for det starter i midten av februar, sier Franco.

Hans_Kristian_Krogh_Hanssen-8613

HYTTEKOS: På rifugio Scoiatolli kan man overnatte, spise førsteklasses mat og få seg en tur i stampen på kveldstid. Foto: Foto: Hans Kristian Krogh Hanssen.

LES OGSÅ: Head utvider Kore-Serien

Det har ikke vi, så når morgenen gryr i Cortina dagen etter, takker vi han der oppe for at vi kan ta med oss fellene og ryggsekken ut i snøhaugen. Enorme mengder nyankommet snø gir likevel begrenset meny for toppturer.

– Vi traverserer ut fra heisen på Cristallo. Det er et fantastisk fjell og en klassiker her i sør, sier den lokale guiden Walter.

I mangel på puddersnø finnes det alternativer: Å sykle på skare

Etter en halvtimes gange i ganske eksponert terreng, finner vi veien ut på en flanke som kan minne om selve himmelporten. Under oss ligger skydekket, bare glødende dolomittopper stikker ut av tåken som nunataker i et isøde. Nedkjøringen er selvsagt bunnløs og latteren den samme da vi entrer en klassisk refugio for lunsj noen timer senere.

Hans_Kristian_Krogh_Hanssen-8625

Á LA CARTE: Maten på de mange klassiske fjellhyttene, også kalt refugios, er strålende og en grunn til å reise til Dolomittene i seg selv. Foto: Foto: Hans Kristian Krogh Hanssen.

Klar for sesongen? Se Trening for topptur

I det matrett nummer fem kommer på bordet på rifugio Scoiatolli, bestående av tortellini med villpære, diverse skinker, oster og spagetti drysset med trøffelstrø, er det ganske åpenbart at vi skal tilbake på langtur i Dolomittene en vår. Destinasjonen hvor innpakkingen er like delikat som innholdet.

(Saken fortsetter under bildet)

HIMMEL OG TÅKEHAV: Dolomittene byr på utallige muligheter for toppturer og fjllopplevelser. Våger du deg ut på øvre hylle er utsikten spektakulær. Her fra fjellet Cristallo. Foto: Hans Kristian Krogh Hanssen.

LES OGSÅ: Slik velger du skisko

Guiding: Profesjonelle guider anbefales i begge områdene. Du holder deg på rette siden av polizia og får oversikt på enorme områder med heisbasert frikjøring. Prøv www.catores.com i Val Gardena. I Cortina er www.dolomitiskirock.com et godt alternativ. Er du ute etter langturer med overnatting i hytter, finnes det mange muligheter.

Reisen dit: STS Alpereiser (www.alpereiser.no) har pakketurer til begge destinasjonene. Om du velger å reise på egen hånd så er flyplassen Marco Polo i Venezia bare halvannen time unna Cortina i bil/buss. Det tar cirka like lang tid fra Innsbruck til Val Gardena.

Overnatting: Sjekk ut www.hotel-interski.com i Val Gardena. God mat og førsteklasses spaavdeling. Vi bodde på www.hotelancoracortina.com i Cortina. Om du digger hvite duker til frokost, service og utrolig fine rom. Anbefales om du har råd.

Web: www.valgardena.it www.cortina.dolomiti.org

Fire fine turer i Dolomittene

1. Croda Rossa, Ampezzo nasjonalpark

  • Høydemeter opp og ned: 1 300/ 1 300
  • Tid: Cirka tre til fire timer
  • Vanskelighetsgrad: Middels
  • Utstyr: Standard toppturutstyr

En spektakulær travers i vilt og taggete dolomittlandskap langt fra skiheiser og fjellhytter. Turen opp Croda Rossa (2965 moh.) begynner langs en liten vei gjennom barskog til Lerosa. Her går du gjennom et naturlig amfi omringet av taggete topper hvor du ofte kan se ville gemser. Etter en relativt lang tur, når dere Col Fiedo. Her tas fellene av og en god nedkjøring gjennom den brede dalen venter.

Croda-Rossa12

2. Marmolada

  • Høydemeter opp og ned: 1 300/ 1 300
  • Tid: Cirka tre til fire timer 
  • Vanskelighetsgrad: Middels
  • Utstyr: Stegjern, øks og sele. 
  • Kilde: Mario Dibona, www.dolomitiskirock.com

Marmolada (3300 moh.) er også kjent som dronningen av Dolomittene. Det er det høyeste fjellet og huser den største isbreen i massivet. Toppturen starter med Malga Ciapela-gondolen til Punta Rocca (3257 moh.). Derfra starter dagen med en fantastisk nedkjøring på breen for å nå dalen som leder til selve Marmolada toppen. Etter en travers over breen før nok en nedkjøring, havner man etterhvert på rifugio Contrin og i landsbyen Alba di Canazei. Herfra må man ta taxi tilbake til utgangspunktet.

marmolada132

3. Monte Cristallo, Cortina

  • Høydemeter opp og ned: 1400/ 1400
  • Tid: Cirka fire timer 
  • Vanskelighetsgrad: Middels
  • Utstyr: Stegjern og isøks

Nordøst for Cortina ligger Monte Cristallo (3221 moh.). Fjellkjeden Cristallo består av fire distinkte topper, med Monte Cristallo som den høyeste. Turen opp stiger jevnt på nordsiden av fjellet gjennom en vakker og åpen dal. Deret- ter følger en travers over bre, før ruten når et platå på 2 808 moh. med utrolig panoramautsikt. Turen er ikke spesielt krevende bortsett fra en eksponert passasje på 30 meter i inngangen av dalen. Av og til krever partiet stegjern og øks om det er isete forhold. Nedkjøringen følger samme siden ned og er like spektakulær som oppturen.

Passo-del-Cristallo133

4. Tofana De Rozes

  • Høydemeter opp og ned: 700/ 2 300 
  • Tid: Cirka tre timer 
  • Vanskelighetsgrad: Krever erfaring og form
  • Utstyr: Stegjern og isøks

Det mye omtalte og vakre fjellet Tofana de Rozes (3225 moh.) i Tofane-kjeden er på lista til en hver randofrelst i Cortina. Fjellet kan tilnærmes på en rekke måter, men den mest kjente ruten inkluderer en travers som går gjennom et naturlig «vindu» i fjellet. Man tar først heis og kjører ned den kjente frikjøringsruten Bus di Tofana. Ved rifugio Giussani festes fellene og turen opp den nordøstlige siden starter. En jevn stigning som når toppen via rygg. På toppen får du en utsikt av de sjeldne. Nedkjøring samme vei.

LES OGSÅ: Barnas alper

LES OGSÅ: Fri Flyt sine nyheter om toppturer i Romsdalen

Stedet: Vi bodde i Val Gardena og Cortina på vår tur til Dolomittene. Santa Cristina, Selva og Ortisei er de tre byene i Val Gardena. Selva huser det yngste klientellet, St Cristina er for deg som er tjue-tredve-førti og sporty, mens Ortisei er familieland og mer luksuriøst med gode spa-muligheter. Cortina D ́Ampezzo er i verdenstoppen når det gjelder luksus og ligger helt i sør av Dolomittene. Alle byene gir et godt utgangspunkt for å ta dagsturer ut fra det sammenhengende heis- og løypenettverket som kalles Dolomiti Superski.

Skianlegget danner en sirkel rundt fjellformasjonen som kalles Gruppo del Sella. En samling fjell som byr på utallige muligheter. Sella Ronda kalles rundturen i løypene rundt Grupo del Sella som kan gjøres i løpet av en dag. En populær ting for løypekjører, og ikke dumt for deg med feller som vil finne muligheter i de omkransende fjellene.

For de lange toppturene er overnatting på rifugios en utmerket mulighet, og ofte billigere. Nettverket er stort i Dolomittene, og standarden varierer fra grunnleggende til meget bra. Felles for dem er den gode maten. Sjekk www.dolomitemountains.com for organiserte langturer.