Hva er er bra skifjell?

UTEs beste tips er å gå i gang med en litt enklere fjelltur, et fjell eller topp som ikke er så bratt som du kanskje drømmer om, men som kan gi deg gode og trygge skiopplevelser.

Det blir garantert like fint som et hvilket som helst bratt monsterfjell. 

TURFORSLAG TIL DE SNILLERE TOPPTURFJELLENE

Birgit Katrine Rustad i NVE mener det skal mye kunnskap og erfaring til for å snuse seg frem til trygt terreng på såkalte skreddager.
– Det som vi lettest kan kontrollere er helningen på terrenget vi oppsøker. Holder du deg unna terreng brattere enn 30 grader og utløpsområder for snøskred, er du helt sikker på at du kan gå på tur med en god følelse i kroppen. Det fins kartverktøy som kan hjelpe deg til å finne ikke-skredterreng. For eksempel disse sidene til NGI kan du få en oversikt over helningen på terrenget. Etter en god runde med turplanlegging hjemme har du et godt utgangspunkt for turmålet. Du har vurdert terreng opp mot snøskredvarselet og opp mot egne ferdigheter. Hvis forholdene viser seg å være annerledes – at du ser snøfokk på toppene, ferske snøskred eller sikten er dårligere enn hva du har tatt utgangspunktet i – vil det være lurt å revurderedagens turmål, mener Rustad.

– Under hvilke forhold bør man se seg om etter de snillere turene?
– På de såkalte skreddagene der faregraden ligger på faregrad 3 – betydelig eller høyere. På en faregrad 3 er det generelt ustabile forhold og mye av skredterreng er ansett for å være farlig. Å holde seg unna skredterreng på en slik dag kan være en god idé. 

• 10 erfaringer med faregrad 3

«Det som vi lettest kan kontrollere er helningen på terrenget vi oppsøker.»
Birgit Katrine Rustad, NVE 

LES OGSÅ: 15 toppturer for nybegynnere

LES OGSÅ: Topptur uten trengsel

Fri Flyt sin forlagsredaktør Erlend Sande har blant annet vært medforfatter av boka Trygge Toppturer sammen med Espen Nordahl, en bok som har opplevd stor etterspørsel og fulle hus under foredrag.  

– Det er lett å bli fartsblind. Når mange går mye på tur og det går bra, er det etter hvert en del som ferdes i bratt terreng uten nødvendigvis å tenke over at det er bratt. Jeg tror det er sunt at man kan ta et skritt tilbake og se etter de trygge oppstigningene og nedkjøringene, sier Erlend Sande.

Arbeidet med boka ble startet etter Skredkonferansen i 2013.

Espen Nordahl kom med forslaget under en av diskusjonene.

Markus Landrø og Birgit Rustad fra NVE var også entusiastiske til å bidra, og dermed ble planen lagt om å lage en bok om de trygge toppturene.

– Mange av de nye toppturfolkene er ikke frikjørere som allerede følger nøye med på snøforhold og skredfare. De ønsker seg turer som er innenfor de rammene som gjør at man stort sett kan gå trygt, uten å vurdere i detalj hvordan lagdelingen i snøen er akkurat den dagen, sier Sande.

Han forteller at det er snakk om over femti turer fra hele landet, og tanken med boka er ikke nødvendigvis styggværsturer, selv om de vil fungere til dette også.

I mange områder er dette den fine turen du går på i litt dårlig vær eller når det nettopp har snødd. 

Det er lett å bli fartsblind. Når mange går mye på tur og det går bra, er det etter hvert en del som ferdes i bratt terreng uten nødvendigvis å tenke over at det er bratt.
Erlend Sande, forlagsredaktør i Fri Flyt

– Men blir dette da bare kjedelige topper for nybegynnere? 
– Mange er veldig fine og populære skiturer, med god skikjøring, og alle typer turer er med. Du finner de med utsikt til havet, fin kjøring og alt som er bra med en topptur – turene er fine for alle. Enkelt sagt er vi på utkikk etter topper der du ferdes i terreng som er under tretti grader bratt, der du ikke krysser utløpssoner for skred og der det ikke er terrengfeller, forteller han. 

De siste årene har det vært en økende oppmerksomhet rundt terreng og terrengfeller, noe som ofte er med i bildet når det skjer dødsulykker i skred.
 

Birgit Katrine Rustad bidrar i boka, og hun understreker at man alltid er ansvarlig for sin egen sikkerhet. Men hun og NVE er med på å gjøre en vurdering i utvalget av turer.
– Mange av turene som vil bli listet opp i boka er turer som er vurdert og kategorisert i forhold til terrenget – hvor mye skredterreng man må forholde seg til ved valg av denne turen. Noen av turene vil ha så å si ingen skredterreng, men de fleste vil ha noe, og skredfaren må vurderes.

– Hvorfor vil dere være med og hjelpe til i dette bokprosjektet?

– Snøskredvarslingen og NVE ønsker å formidle økt kunnskap om snø, snøskred og tryggere ferdsel. Gjennom denne boka legger vi vekt på økt terrengforståelse hånd i hånd med bruk av et snøskredvarsel og håndtering av skredproblem. Den er i stor grad ment for de som ønsker å øke sin forståelse for hva som er snøskredterreng, og hva som ikke er det. Det er først når du har en evne til å gjenkjenne snøskredterrenget at du vil kunne unngå det. Og når du har fått opp en kom- petanse for terrenget vil du kunne legge tryggere skispor, både opp og ned. Det vil være risikabelt å høste erfaring og kunnskap på turer som byr på mye skredterreng. Jeg tror at å begynne i det smått med mengde skredterreng du velger å utsette deg for, vil føre til fine turopplevelser med god mestringsfølelse. 

– Har du et favorittfjell for skreddagene selv? 

– Hvis jeg ønsker helt å unngå snøskredterreng er Laslettind på Jøkefjordeidet eller Storhaugen i Kåfjord gode alternativer. Her kan man la tankene fly og kose seg med venner på tur uten å måtte bekymre seg for snøskred. Og disse fjellene byr på god skikjøring! 

Det er først når du har en evne til å gjenkjenne snøskredterrenget at du vil kunne unngå det.