I seks uker har Anders Bahr (53) jobbet i Rwenzorifjellene i Uganda. Den norske tindeveglederen fikk UTE-stipend for å holde kurs for guidene og bærerne i den 5000 meter høye fjellkjeden på grensen til DR Kongo.

– Hvorfor ønsket du å dra seks uker til Uganda på UTE-stipend?
– Det er mange grunner til det. Jeg ville møte en ny kultur, nye mennesker og se nye fjell. På denne måten fikk jeg mulighet til å være her nede på en helt annen måte enn jeg ville fått hvis jeg var turist.

Annonse

– Hva har du gjort i løpet av de seks ukene du har jobbet i Rwenzorifjellene?
– Det første jeg gjorde var å lære opp guidene som jobber her i bruk av i redningsteknikker nede i lavlandet. Deretter brukte vi tid opp til breen, og øvde der oppe i flere dager. Vi var også på det høyeste fjellet i Rwenzori (Mt. Margherita, 5109 moh) og rekogniserte noen nye ruter på Mt. Alexandra (5090 moh) og boltet en rute på Mt. Baker (4842 moh). I tillegg lagde vi en realistisk redningsøvelse, for å bevise hvor krevende det er å redde folk i dette miljøet. Jeg tar med meg noen oppgaver hjem også, jeg skal hjelpe til med å lage en Standard Operating Procedure og en film om sikkerhetsarbeidet som vi har drevet med. Tempoet har vært veldig høyt hele tiden.

– Hva har du lært i løpet av ukene i Uganda?
– Jeg har møtt mange fantastiske mennesker! Selv om de er fattige og jeg kommer fra en annen kultur, har de latt meg få del i deres virkelighet og drømmer. Jeg kjent bistandsproblematikken på kroppen, Vestens mange måter å hjelpe fattige land er ikke alltid heldig på grunn av korrupsjon og gale forutsetninger.

– UTE har bidratt med klær- og klatreutstyr, og nå har du vært der nede i seks uker for å holde kurs. Målet er at prosjektet vårt skal bidra til å skape trygge arbeidsplasser i fjellturismen i området, samtidig som det skal gjøre det lettere å være turist i fjellene i Uganda. Hva blir viktig for å få til dette framover?
– Det virker dessverre ikke som om guidene helt skjønner hvor lite de mestrer av det som skjer i fjellet og det vil være krevende å få dem opp på et nødvendig nivå. Flere har hatt sin hovedsakelige kontakt med snø og is gjennom dette kurset og alle skjønner ikke at det vil kreves mye egeninnsats for å kunne mestre miljøet de satser på å arbeide i som guider.

– Vil det være behov for mer kursing?
– Ja, og jeg kan gjerne tenke meg å dra ned igjen. Og jeg vet flere andre norske tindevegledere som kan være interessert.

– For du har likt deg godt i Rwenzorifjellene?
– Ja, de er helt fantastiske, og de er helt annerledes enn Kilimanjaro og Mt Kenya. Jeg er helt overbevist om at jeg skal tilbake hit.

– Hva er de sterkeste inntrykkene du sitter igjen med etter å ha jobbet i Uganda i seks uker?
– Først og fremst de fantastiske fjellene, flotte mennesker som jeg har sittet rundt leirbålet sammen med og kanskje det at jeg har hatt følelsen av å kunne spille en rolle for guidenes sikkerhet. Man skal være forsiktig med å legge for mye bak et menneskes innsats, for det er mange som er dyktige her nede - men jeg mener at jeg har sådd noen frø i form av tanker og teknikker.