– Dalene i Sunnmørsalpene er trange og smale, og det er ikke så veldig mye vegetasjon. Da skal det ikke mye inngrep til for at det er noe som endrer seg. Det var bakgrunnen for at vi ville gå i gang med noe den gang, forteller Einang.
Einang fyller 75 denne sommeren, og må da slutte for aldersgrensen på Høgskulen i Volda, der han har vært tilknyttet siden 70-tallet. Einang er fra Hatlane utenfor Ålesund, og vokste opp med utsikt til fjella i Hjørundfjorden. Einang var med på å etablere NORTIND, som er Norges representant for det internasjonale fjellfører-
forbundet (IFMGA/IVBV), og har flere ekspedisjoner fra både Nepal og Tibet bak seg – blant annet var han en del av den første norske ekspedisjonen til Everest i 1985.
Han tror grunnen til at ideen hittil ikke har blitt noe av, skyldes at det er en lang prosess som ligger bak et nasjonalparkvern.
– Et vern omfatter mange i Hjørundfjorden, med bønder og bosatte. Det er jo en problemstilling som dukker opp mange steder i verneprosesser. Hvem skal det gjøres for, og hvem har mest rett: De som bor der eller de kommer fra byen, sier Einang.
Området som skal vurderes å verne omfatter blant annet Kolåshalvøya og Molladalstindene, som Ramoen (Jønshorn), Randers topp, Kolås-tinden og pinakkelen Bladet. Området omfatter et areal på 142 km2. Hele området ligger i Ørsta kommune.
De fleste fjellturene i Sunnmørsalpene er dags-
turbaserte for både lokale og tilreisende, og med utgangspunkt i steder som Standalhytta, Christian Gaard, Union Øye og Villa Norangdal.
– Ut fra dette området er et det bare et gode med vern, det er jeg overbevist om. Det er korte avstander, og det er ingen problem å jobbe fra strandlinja, sier Einang.
Han skulle gjerne sett at en større del av området ble vernet enn det som ligger i det foreløpige forslaget fra Miljødirektoratet.
– Jeg håper bare at det blir strengere enn land-skapsvern. Det er et unikt område det er snakk om. Det kan bli vanskeligere i dag enn på 1970-tallet. Da var de fleste gardsbruk i bruk, med sau, geit og kyr og noe setring. I dag leter grunneiere etter andre former for inntekter, det kan være vannkraft eller hytteutbygging som krever mer areal, sier Einang.
Les mer på utemagasinet.no
