I fjellet er jeg fortsatt ganske alene som menneske, på de åtte dagene fra Alta til Kilpis har jeg kun møtt én fyr som var ute og så etter reinsdyra sine. Ikke sjelden stavrer en nyfødt, liten reinskalv i hælene på mora si. Da er det bare å roe ned og nyte synet, og holde avstand til dyra for å forstyrre dem minst mulig.
Kryssing av den spektakulære Reisadalen var en stor naturopplevelse, med flomstore og høye fosser i fritt fall som stuper ned i denne ville canyondalen.
Jeg har også fått oppleve et sjelden nærmøte med en kongeørn som satt på bakken 20 meter foran meg da den tok sats og lettet – en utrolig fugl hvor du på nært hold virkelig får se hvor stor og mektig en rovfugl med over to meters vingespenn faktisk er. Før man får funnet frem kamera har den fløyet for langt avsted, man må bare nyte de sekundene opplevelsen varer, og bildet av den ørnen har jeg i hodet for resten av livet.
Her i Kilpis får jeg siste matforsyning og service fra foreldrene mine som har vært et utrolig fleksibelt og verdifullt støtteapparat her i nord. Heretter er det andre fantastiske folk som skal hjelpe meg videre på veien med matforsyninger og litt selskap. Værmeldingene varsler at sommervarmen nå tar slutt, men fortsatt brukbare værforhold i Troms den kommende uka, så det er bare å glede seg til veien videre!