Henrik Vagle Dalsgaard er elev ved Øytun Folkehøgskule, og har vært på tur i høstmørket. Her kommer en beretningen om hvor enkelt det er å komme seg ut, selv når det er hodelykta som viser vei

LES OGSÅSlik organiserte de drømmeturen

Annonse

«Jeg har lenge drømt om å overnatte på toppen av et fjell, det å sove så høyt det går an å komme. Utsikt til alle kanter, legge seg under stjernene og våkne opp til soloppgangen. Denne turen gjorde drøm til virkelighet - og det på en fantastisk måte.

Det er onsdags kveld og det regner og blåser på Øytun. Det er mørkt ute og skyene henger lavt over fjellene. Vi vet at med slikt vær på Øytun, er det enda verre på toppen av Haldde (905 m.o.h.). Fjellet ligger midt i et stormsentrum og er veldig utsatt for hardt vær. Selv om Haldde er samisk og betyr hellig, gir ikke det oss nødvendigvis bedre forutsetninger. Tross i mørke, trasig vær og skeptiske medelever lar vi eventyrlysten ta overhånd og setter oss i bilen med kursen mot Kåfjord. En kan ikke kun dra på tur under optimale værforhold.

De første hundre høydemetrene opp fra Kåfjord regner det, og det er umulig å i det hele tatt skimte toppen. Det har vært frost om natta og stien er en eneste lang, såpeglatt bob-bane. Etter hvert som vi kommer høyere opp har snøen lagt seg og vi får bedre fotfeste. Skrittene går lettere, og brått slutter det å regne. Skyene flyr avgårde og én etter én titter stjernene frem. Plutselig er hele skydekket forsvunnet og melkeveien lyser opp nattehimmelen og viser oss retningen mot toppen. Stjernene og snøen gir oss nå så godt lys at vi trygt kan pakke ned hodelyktene. Det som i utgangspunktet var dårlig vær har nå snudd om til det motsatte.

Det blåser riktignok kraftig når vi kommer til toppen, men ikke mer enn at vi kan stå oppreist og nyte den klare stjernehimmelen, den fabelaktige panoramautsikten og det dansende nordlyset.  Det er sent når vi kommer frem, så det er godt å ha en plass å gå inn. På toppen står det nemlig et gammelt nordlysobservatorium i stein som vi låser oss inn i. Den vedfyrte ovnen gir oss god varme før vi hopper i soveposene. Vi har mulighet til å legge oss inne i observatoriebygningen, men med den nattehimmelen som vi har i kveld er det utvilsomt flottest å legge seg utendørs. Den massive steinmuren på takterrassen gir oss god ly for vinden og snart er vi inne i nok et drømmeland.

Vi er alle elever på Øytun Folkehøgskole, og skal vi rekke tilbake til undervisningen på skolen neste dag må vi tidlig opp. Selv om klokken ikke er mer enn fem, er det ikke noe problem å stå opp. Stjernene lyser fremdeles over oss og nå har også månen dukket opp. Ikke lenge etter kan vi skimte et rødskjær i horisonten som stadig blir sterkere og rødere. Sola er på vei opp. En slik morgen er bedre enn den beste fuglesang.

Tross i tidlig oppbrudd går den 9 km lange turen ned til bilen lekende lett - ikke så rart når alt rundt en er ubeskrivelig vakkert. Det er synd at vi har en tidsfrist å rekke, for her kunne vi stått i timesvis bare for å nyte naturen og landskapet, men samtidig er vi glade for at vi trosset værforholdene og tok turen»

Har du et høstturtips du gjerne vil dele med UTE-leserne, send det til oss!