– Mange steder har det er det nok blitt mye mer stabilt nå enn det var for en uke siden. Stabiliseringen er størst der det har vært varmest og hvor det har kommet mest regn. Og også der det har gått mange naturlige skred. Der det har skjedd minst bedring er i høyden - for eksempel har Jotunheimen hatt kuldegrader hele denne perioden, sier skredekspert Kjetil Brattlien ved Norges Geotekniske Institutt.
Etter den kalde starten på vinteren skapte vedvarende svake lag høy skredfare i store deler av landet. Etter jul startet snøværet:
– Det kom inn et vær, spesielt på Sør-Vestlandet, som gjorde at det gikk massevis av skred og det var nok skredfare fire og fem (skalaen går til fem. red.anm). Da er det så dårlig vær at det ikke er noen skikjørere som er ute. Statistisk omkommer det få skikjørere ved grad fire og fem. Det er opplagt farlig å gå i fjellet da, sier Brattlien.
Også i den nordlige delen av landet, der skredene gikk i hopetall i desember, mener skredeksperten at forholden begynner å bli mer stabile:
– Det har blåst mye i store deler av Nord-Norge. Mange steder begynner de svake lagene å komme langt ned i snødekket. Det positive med det er at det skal mye til at en skikjører klarer å belaste det svake laget om det ligger dypere enn en meter. Det er både en mindre tempraturgradient fordi snødekket er tykt og en viss komprimering av snøen i bunn på grunn av vekten som ligger oppå. Det bidrar gradvis til å stabilisere. Generelt sett er det mer stabil lagdeling enn for en uke siden. Og det tror jeg vi skal være veldig glad for alle sammen.
