PER-ARNE ANDERSEN
Etter å ha blitt målt i 227 km/t på ski nedover en fransk fjellside, flatet friluftslivet noe ut, men Per-Arne benekter at slikt henger sammen med alderen. Per-Arne livnærer seg som ingeniør, og er en altmuligentusiast som fyller året med friluftsaktiviteter som ski, stisykling, downhillsykling, padling, fjellturer og klatring. Han er en solid Jotunheimen-kjenner og har skrevet boka «På tur – Leirvassbu» (2012). Per-Arne blogger om turer og friluftsliv, og tar høyde for at det også kan bli andre uviktige ting som opptar ham i friluftshverdagen.
–Stans, roper breføreren, Vi må snu.
Et oppgitt stønn forplanter seg gjennom taulaget. Må vi snu alt nå? Nei da, det er bare breføreren som har tråkket gjennom en snøbru med ett bein, og må gjøre en liten bue bakover for å komme videre. Han velger nå i stedet en isegg som neppe kan være mer enn 60 cm bred, og på hver side er sikten ned i de 20 meter dype bresprekker i overkant god. En form for skrekkblandet fryd forplanter seg gjennom det 11 mm tykke tauet.
Plutselig letter tåka, og et lite øyeblikk skimter vi toppen vi er på vei til. Som en pyramide stikker fjellet opp i den tynne disen og toppunktet lager en slags jotunutgave av frihetsgudinnen. Summen av tåke og nysnø gjør synet av toppen utrolig dramatisk. Alt ser større, høyere og mer uoverkommelig ut i det diffuse lyset.
– Hæ, skal vi opp der, spør en av deltakerne i turfølge.
– Oj….. blir først hengende i lufta, før det forplanter seg gjennom taulaget som om det var et surroundanlegg.
En av deltakerne i taulaget prøver å sette ord på inntrykket, og nå er det Mount Everest-ordet som går som musikk gjennom surroundanlegget. Inntrykket forsterkes av at vi føres fremover av en guide fra Nepal som har ledet åtte ekspedisjoner til topps på nettopp Mount Everest. Rett før breens høyeste punkt må vi gjøre en ny stans, og denne gangen er det krampe-ordet som gjør at det rykker til i fronten av taulaget. Til alt hell var det ikke snakk om krampe utløst av den seige motbakken, men latterkrampe som hadde spredt seg i den lystige turgjengen.
Glade ansikter lyste opp på Visbreen. Foto: Karoline Weiby
Jeg er på tur sammen med 22 ansatte i Norsk Medisinaldepot AS. Et firma som verdsetter helsefremmende aktivitet like mye som effekten av egne produkter. Helt siden 1958 har de derfor hatt et eget bedriftsidrettslag.
– Og ut av bedriftsidrettslaget har det vokst frem en fjellsportgruppe som følge av økt interesse for avanserte fjellturer, forteller Stein Sjølie. Han er leder, initiativtaker og primus motor i fjellsportgruppa som i dag har 25 medlemmer. Gruppa har som formål å komme seg opp i høyden, og organiserer turer man på egenhånd ikke ville eller kunne gått – turer som utfordrer egen komfortsone og gir mestringsfølelse. Gruppa hadde sin debuttur på Storebjørn i 2009, og siden den gangen har det blitt to turer i året. En på ski og én til fots. Fjellsportgruppa er en viktig del av bedriftens aktivitetskultur, og sammensetningen er variert. Her finnes ansatte i alle aldre og på alle nivåer. Fellesnevneren for medlemmene er sporty, entusiastisk og et ønske om at friluftslivet skal nå store høyder.
Au da…! Da uhellet først var ute, var det godt at Medisinaldepot-gjengen hadde med seg førstehjelp. Foto: Stein Sjølie
Helgens destinasjon var Leirvassbu og målet en tur over sprekkfulle Visbreen til en av Jotunheimens virkelige kremtopper – Semelholstinden (2147 moh.) som for anledningen var dekket av 30 cm nysnø. Siden enkelte av turdeltakerne samler på 2000-meterstopper, ble det underveis lirket inn et ønske om også å «ta med seg» noen flere topper mens vi allikevel var i høyden. Ikke alle synes forslaget var like topp. Løsningen ble at to taulag dro videre på samlertokt, mens én gruppe tok raskeste vei tilbake til Leirvassbu sin peisestue og en dose duggfrisk indremedisin.
I tåka på Visbreen måtte vi overlate til fantasien å lage fine utsiktsbilder. Foto: Kristin Arentz
Selv ble jeg med på samlertoktet, og for oss ble det derfor en lang dag. Men til slutt kunne vi også sette oss ned i en god stol, la inntrykkene synke inn og nyte noen forfriskende dråper sammen med alle de andre slitne og fornøyde folkene som var der.
Augusthelgen i Jotunheimen kort oppsummert. Foto: Kristin Arentz
Idet klokka bikker en ny dag og nye muligheter, begynner det å bli tid for å tone ut og avslutte. Takk til 22 friskuser fra Norsk Medisinaldepot for en superflott tur. For en Oslogutt som kan bli småklein av for mye asfalt, var dette god medisin før høstmørket setter inn for alvor:)