Blant tinder og kaffekopper

– Og hvorfor har jeg ikke dratt hit før?

Sist oppdatert 21. august 2013 kl 13.59

Tanken slår ned da vi runder svingen og landskapet inn mot Eikesdalen åpner seg. Vi ser Gjuratind langt der borte, Hoemsbu på andre siden av vannet og Ogottind rett opp fra veien. Vi er i Romsdalen, har snirklet oss videre fra Åndalsnes og inn i Eresfjorden. Videre inn i landet ligger Eikesdalsvatnet, og innerst der inne ligger Eikesdalen. Husker du Mardøla? Den ligger her.

Vi er på kaffebesøk, kakebesøk og middagsbesøk, Henning har vært lærer her, og alle vil si hei og tilby noe å bite i. Men vi har kommet hit av andre grunner, vi må videre. Vi padler til Hoemsbu, som skal være basen vår de neste dagene. Det er en veiløs gård som heldigvis har blitt DNT-hytte. Her er store buldresteiner og sauer om hverandre, i et lite miniparadis.

Vi skal til Gjuratind. Og ja, det ser ut som en spene på avstand, derav navnet. Skyene henger lavt, de kaller det lokket her i traktene. Og lokket kan visstnok bli liggende en stund. Skyene følger med oss oppover, og kun selve toppen holdes skult i skylaget det meste av tiden. Vi får to minutter på å finne ruta opp mot toppen, da skyene trer til side. 

Og med fare for å høres ut som min bestemor, du og du. For et fjell. Siste delen av turen er finfin klyving, og sikring de siste fem meterne.

Litt slossing med toppbokboksen, en telefonsamtale og et toppturbilde senere, kan vi rappellere oss ned i tåka. En rappell akkurat lang nok til å kjenne at det kiler litt.

Høye på toppsyke, satser vi mot Ogottind dagen etter. I blikkstilla padler vi over vannet, mot nye høyder. Leggene skriker, lårene trygler, men vi skal opp. Og opp går det, rett opp.

Rett opp i skogen, uten særlig med stier, krangler vi med trær, høyt kratt og steiner oppover. Til slutt må vi innse at motivasjonen, tiden og kraften i beina har gått fra oss. Vi kommer halvveis, snur og bestemmer oss for å komme tilbake. Med rekogniseringsturen i bakhånd, sterke ben og tid skal vi nok klare å nedlegge Ogottind neste gang.

Realitetenes time kommer alltid. Vi pakker ned. Vi drar på noen kaffebesøk, middagsbesøk og kakebesøk, før bilen litt vemodig snurrer mot sør.

Har du ikke vært der enda? Vel, jeg sier ikke mer.

dsc_00992
dsc_00992
dsc_1951
dsc_1951
dsc_1977
dsc_1977

Skrevet: 01.07.2013

Publisert 21. august 2013 kl 13.59
Sist oppdatert 21. august 2013 kl 13.59
annonse
Relaterte artikler
annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen