TURSØSTRENE
Hege og Stine Schultz Heireng er jentene bak tursostre.no. I løpet av 2016 skal de gjennomføre 52 overnattingsturer på 52 uker.
Når dagslyset forsvinner og mørket legger seg som en kappe over terrenget blir det en annen stemning ute i naturen. Det blir vanskeligere å orientere seg ved hjelp av synet, og de andre sanseinntrykkene forsterkes. Men er det egentlig så skummelt å være på tur alene i mørket?
Lørdag kveld lå begge tursøstrene i hver sin sovepose ute i høstmørket, men ikke sammen. Stine sov alene i turområdet ved Sognsvann, mens Hege sov alene i skogen ved Årvollåsen. Hver for oss pakket vi sekken, sent om kvelden, og i det vi satt på hodelyktene og vandret inn i den bekmørke skogen, var det bare oss og naturen. Det er ikke slik at vi liker aller best å sove ute alene i mørket. Snarere tvert imot. Det handler mer om å bryte ut av komfortsonen – og å venne seg til at mørket ikke er farlig.
Alene på tur i mørket oppleves nærheten til naturen som enda større.
Mørket har en underlig effekt på de fleste av oss. Selv om vi vet at naturen er akkurat den samme i dagslys og i nattemørket, kjennes den helt forskjellig. Stillheten i naturen og reduksjonen i synsevnen gjør at vi blir mer observante på lydene rundt oss – et knekk i en kvist et stykke unna, vinden som uler, lyden av egne bevegelser idet glidelåsen på soveposen trekkes igjen. Lydene er overalt. Vi skvetter lettere. De svake nyansene i nattens mørke fargetoner gir øynene store utfordringer med å skjelne hva som ligger foran oss. Synsfeltet er begrenset til området hodelykten viser oss.
Hemmeligheten er å fokusere på naturopplevelsen istedenfor frykten eller mørket.
Flytt fokuset vekk fra mørkets frembrudd og over på den vakre naturen du er en del av. Da Børge Ousland gikk til Nordpolen alene snakket han om viktigheten av å skille mellom rasjonell og irrasjonell frykt. Det har blitt en viktig regel for oss når vi er på tur. Det er ingen grunn til å være redd for den mørke skogen. Naturen er den samme som i dagslys. Hvis noen lusker rundt her vi sover i natt, er det nok et rådyr. Ingen andre er her i kveld. Det er bare oss turfolk som er inntullet i mørket. Vi kan ikke tillate oss å la den irrasjonelle frykten bli med på tur.
TIPS TIL UTE-NATT ALENE I MØRKET
• Bestem deg på forhånd for ikke å la frykten ta overhånd. Det er mye som sitter mellom ørene, men redselen for mørket må ikke få bli med i tankene på tur.
• Ikke stress med å komme deg ned i soveposen og lukk øynene med en gang mørket legger seg over landskapet. Titt rundt deg, og kjenn at du føler deg trygg. Lytt til stillheten, finn roen i mørket, og legg merke til naturen du er en del av. Er det spor i snøen? Hvilke lyder kan du høre? Hvor langt kan du se?
• Dra avgårde litt sent utpå kvelden de første gangene, så blir ikke kvelden og natten så lang. Vi dro avgårde så sent som kl. 23 lørdag kveld.
• Legg den første utenatten alene til et sted du kjenner godt, for eksempel i nærheten av der du bor eller ved hytta. Da er veien hjem igjen kort dersom du skulle ombestemme deg. I tillegg er det vesentlig mer krevende å finne frem i mørket, så det er lurt å kjenne stien godt.
• Ta med litt interessant lesestoff, det hjelper tankene på vandring.
• Bruk ørepropper dersom du blir liggende og lytte etter lyder (og ikke trives med det!)
• Ha ekstra batterier til hodelykten og batteri på telefonen, så slipper du å engste deg for det.
• Dra litt lenger unna for hver gang, men aldri lengre enn det som kjennes komfortabelt.
Skogen er den samme i mørket, allikevel er opplevelsen en helt annen
Det kjennes godt å skru hodelykten helt av, og la det bli helt mørkt omkring. Da blir man med ett litt mer usynlig, og glir inn i mørket. Litt som et dyr som gjemmer seg for mennesker vandrende på stien. Etter hvert kommer også nattsynet, sakte men sikkert. Da ser vi enda flere konturer i mørket, men ingen ser oss. Vi blir en del av naturens mørke skoger.
Det er ingen grunn til å være redd for den mørke skogen. Naturen er den samme som i dagslys.
Etter hvert godt inntullet av både soveposen og mørket Begge tursøstrene fant roen da vi var på tur alene i høstmørket lørdag kveld. Hege festet hengekøyen like under skjørtekanten til et digert grantre, i en liten skråning. Å ha et enormt grantre like i nærheten kjentes trygt – som om grantreet gjemte og passet på turjenta gjennom natten. Og det kjentes godt å ha den bratte skråningen ned på motsatt side, med utsikt over Oslo by. Her var det trygt og koselig å ligge. God og varm nede i soveposen. Lyden av bevegelse midt i natten viste seg å være et rådyr på sin ferd gjennom terrenget, like ved hengekøyen. Stine satte opp teltet i nattens mørke mellom kjente furutrær og ikke langt fra nærmeste sti. Det glitret i mosen på bakken, nattefrosten hadde så vidt rørt bakken med litt kjølig høstluft. Det lille teltet innbød til en lun og koselig natt, helt uforstyrret av byens lyder. Lyngen strøk forsiktig kvistene sine mot teltduken og turjenta i teltet ble raskt innhentet av søvnen.
Vi føler oss tøffe som ligger her i den mørke skogen.
Og stolte fordi vi fokuserer på naturopplevelsen istedenfor mørket. Det er nemlig det som er hemmeligheten. Da blir overnattingen ute i mørket en fantastisk opplevelse. Akkurat som om vi hadde tilbragt kvelden med en god venn. Alene, men samtidig ikke. Her er masse liv rundt oss – både skogens trær, planter og dyr.
God tur ut i høstmørket!
Natta fra to søstre på hvert sitt tureventyr