Villmarksjenta er tilbake

Maria Grøntjernet har klart det mange drømmer om, å leve av å være på tur. Lenge ble det stille. Nå er hun tilbake, som fast spaltist i UTE.

Sist oppdatert: 4. mai 2018 kl 07.00
Maria Grøntjernet skriver fast i annenhver utgave av UTE.
Maria Grøntjernet skriver fast i annenhver utgave av UTE.
Lesetid: 5 minutter

Hva er det som opptar deg mest nå om dagen?

Nå går jeg friluftslinja på folkehøgskolen i Alta. Etter en lang og tung periode trengte jeg litt drahjelp for å finne tilbake til naturen. Jeg har ikke hatt overskudd til å planlegge så mange egne turer, så det å komme på en skole med faste rutiner og arrangerte turer var nok det beste alternativet i år. Dessuten har jeg blitt veldig glad i naturen og menneskene her i Alta. Her har jeg både gode venner og en «ekstrafamilie» som jeg er veldig glad i.

Vi er glad for å ha deg som fast spaltist hos oss. Du åpner personlig med å skrive om angsten din. Var det naturlig for deg å gjøre det?  
Ja, det var det som føltes rett å skrive om akkurat der og da. Selv om det kan være litt krevende for meg å være åpen om egen psykisk helse, føler jeg at det er riktig og viktig å være det. Ikke bare for at andre som sliter med det samme skal vite at de ikke er alene, men fordi jeg ønsker at det skal bli lettere for de som er rundt å forstå. Min problematikk er langt ifra enestående, og jeg tror psykisk helse er noe vi trenger å snakke åpent om. Jeg tror at vi kan lære mye av hverandre om vi åpner oss og snakker høyt om det som er vanskelig.

Vi kjenner deg stort sett fra turer alene. Har du noen personer som er viktige i livet ditt?  
Jeg har både familie og venner som jeg er veldig glad i, likevel har jeg bevisst valgt å være mye alene på tur. Det kan nok ha noe med at jeg er så glad i stillheten. Til vanlig føler jeg fort at jeg kan bli overlesset med inntrykk, det er alltid et eller annet som skjer. Når jeg er alene i naturen får jeg pusterom. Jeg får egentiden og roen jeg trenger for å hente meg inn igjen. Det blir også tid til å reflektere. Dessuten føler jeg at jeg kommer i nærmere kontakt med naturen, fordi jeg blir mer oppmerksom på det som skjer rundt meg. En del av turene mine har også handlet om å møte angsten, og det har jeg ikke kunnet gjøre sammen med andre. Det har på en måte vært mitt eget prosjekt hvor jeg har gitt meg selv utfordringer for å kunne vokse og oppleve mestring. Det skal likevel sies at det har hendt at jeg har savnet å kunne dele opplevelsene med andre. Derfor synes jeg det er fint med selskap på tur av og til, og jeg setter veldig pris på besøk når jeg er på lange aleneturer.

Kan du fortelle oss noe de fleste ikke vet om deg? 
Jeg tror ikke så mange vet at den materielle tingen jeg er kanskje er aller mest glad i er bilen min. Det er en Honda, 2004-modell, i fargen blå. Det er frihet i en boks, og i den føler jeg meg som hjemme. Kanskje mer enn noe annet sted, faktisk. Jeg har pyntet bilen innvendig, blant annet med fargesprakende setetrekk, tepper og bilder. Særlig på sommeren elsker jeg å kjøre rundt, gjerne barbeint, mens jeg høre på gamle cd-plater. Det er litt som meditasjon. Jeg har nesten alltid bilen pakket og klar for en ny, spontan utflukt. Gjerne en type utflukt hvor jeg kan dra på korte turer fra bilen, campe i hengekøye eller bare sove i bagasjen. Nå sparer jeg til taktelt, slik at det blir enklere å dra på lengre bilturer også på vinteren.

Har du noen turplaner framover? 
Hovedfokuset fremover er først og fremst å bli frisk nok til å kunne gjøre de tingene jeg har lyst til. Jeg har mange turer og reiser som jeg drømmer om å dra på, men jeg har innsett at de store prosjektene må ligge på vent inntil videre. Nå er det de enkle og gjerne spontane turene som er hovedfokuset. Turene skal gå sakte nok og være korte nok til at jeg føler at jeg mestrer dem og klarer å nyte dem. Det er lett å glemme at type «hverdagsturer» også kan gi mye glede og fine opplevelser. Likevel må jeg innrømme at jeg et sted langt inne kjenner på eventyreren i meg, den som har lyst på nye utfordringer og en skikkelig langtur igjen. På sikt skal jeg kunne nyte både lange og korte turer, det er i hvert fall målet.

Hva liker du aller best med våren?  
Jeg elsker denne tiden på året, våren er nok min favorittårstid. Da begynner naturen å våkne til liv igjen. Jeg elsker når jeg kan gå på ski, kjenne varmen fra sola og sette opp teltcamp på de bare flekkene med lyng. Og ikke minst fiske på isen! Jeg kjenner jeg blir glad bare av å tenke på det!

LES OGSÅ:  Hvis jeg kan være gaupa (+)

Publisert 4. mai 2018 kl 07.00
Sist oppdatert 4. mai 2018 kl 07.00
annonse

Relaterte artikler

annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen