Hvordan takler dommedagsprepperne unntakstilstanden?

– Vi er ikke bekymret for at vi skal mangle noe. Vi har fulgt myndighetenes råd om å ha nok til tre dager i huset. Vi har tenkt gjennom dette før, men det er ikke bare derfor vi ikke stresser. Vi har trygge jobber og er privilegerte. Jeg har tenkt en del på at bestemor døde i februar, før korona-viruset kom til Norge. Vi fikk tatt farvel og hatt en verdig begravelse for henne, og at vi slipper å bekymre oss for henne nå. For mange andre er situasjonen veldig mye mer alvorlig, forteller Anne Linn.

LES OGSÅ: Familien som er forberedt på det verste

Hverdagen nå er to voksne med hjemmekontor og to barn med hjemmeskole i en leilighet på Torshov i Oslo.

  –  Jeg tror at fordi vi har tenkt gjennom scenarier, så er vi mindre stresset på grunn av det som skjer. Noen lurte på om vi ikke var redde for å skape frykt da vi ga den ut, mens jeg opplevde at det var omvendt: Når du har tenkt gjennom hva som kan skje, vil du takle det bedre og være mindre urolig. Det er som med brannøvelser. Vi må vite hva vi skal gjøre, selv om vi mest sannsynlig ikke kommer til å oppleve det.

Er det noen av deres egne råd som du synes gjelder litt ekstra? 

– Det å beholde roen, det er kanskje det aller viktigste rådet: Sitt – tenk – observer – planlegg. Hver gang du er usikker på hva du bør gjøre skal du sette deg ned og legge en plan. Det hjelper deg å bekjempe panikk, og det er noe av det viktigste også framover i tid. Det gjelder å ikke bli overveldet når alt endrer seg.

 Da hakkespettboka «Klar deg selv i naturen» kom i 2017, drøftet vi hvorvidt det var en god idé å rømme byen og stikke til fjells. Dere ble i byen? 

– Ja, det er jo logisk å dra til fjells, for å holde seg unna mange mennesker. Men i boka vår er utgangspunktet at verden allerede har brutt sammen og at ingen kommer for å hjelpe deg. Vi håper jo ennå på at du og jeg skal kunne belage oss på å få hjelp fra helsevesenet. Du skjønner at det er dumt for samfunnets del å stikke på fjellet når du må hentes ned med luftambulanse. Nå er vi dessuten i en situasjon der det er viktig å ikke spre smitten rundt i Norge, så alle bør bli der de er, sier hun. 

«Du kan bruke en pinne, stein, mose – slapp av det går bra: Norge er ikke tom for dopapir, men bare det å vite at det finnes alternativer gjør at det blir mindre stressende.»

Hvordan takler dere unntakstilstanden? 

– Vi prøver å gå en tur hver dag, slik at vi ikke er inne hele dagen. Ingen av oss er syke og isolert, og det er fortsatt lov. Det er mange ute, men alle holder avstand og respekterer reglene. Vi er fire i vår familie, så vi kan være sosiale og ta vare på hverandre. Vi pusler lego, baker og kan gjøre ting sammen. Vi har en stor leilighet der alle kan sitte i hvert sitt rom om vi ønsker å være litt alene. Vi er privilegert. Vi holder ikke på å gå på veggen.

Har noe overrasket deg negativt?  

– Det er overraskende at vi begynner å hamstre, men samtidig ikke overraskende. Jeg lurte litt på hva alle skulle med dopapir. Men det er ikke så rart at det er det første folk går etter i en krise. Det er en nødvendighet, det er veldig synlig og det blir fort tomt i hyllene fordi pakkene er så store. Du føler at du har skaffet deg noe viktig når du har fylt opp handlevogna med dopapir. I boka forteller vi at det finnes gode alternativer: Du kan bruke en pinne, stein, mose – slapp av det går bra. Bare det å vite at det finnes alternativer gjør at det blir mindre stressende. Jeg er også overrasket over hvor fort myndighetene snudde fra å virke avslappet – til total lockdown. Først i etterpåklokskapens lys vil det være mulig å si om de reagerte for treigt, eller om det er for drastiske tiltak nå. Det andre jeg har reagert på, er alt hatet på Twitter. Hvor aggressive folk er mot dem som takler krisen på en annen måte enn dem selv, og for eksempel dro på hytta. Det vekker nok sterke reaksjoner fordi vi blir redde når andre ikke tar rådene alvorlig nok, men jeg tenker at vi med fordel kan bry oss om hverandre på en litt mer forståelsesfull og mindre fordømmende måte.

 Har noe overrasket positivt?

– Det er en vanvittig omsorg og kreativitet blant folk i Norge nå, og det er fint å se. Både fra kreative entreprenører, innen mat, musikk og kultur. Det er fint å se, og at folk er villige til å betale og støtte og ser verdien av denne kreativiteten. Vi skal nok stå han av, det tror jeg.

«Dopapir har vært tilgjengelig hele tiden, og bare det å vite at det finnes alternativer gjør at det blir mindre stressende.»

UTE-TV: Villmarkingen – bålsnakk, kebab og stekepanne av stein 

POSTAPOKALYPSE NÅ!

Boken (2014) er en håndbok hvor du lærer deg hvordan du overlever dersom en katastrofe av apokalyptiske dimensjoner rammer samfunnet. Her lærer du å skille en spiselig plante fra en giftig, å tenne bål under krevende forhold og å søke tilflukt fra norsk vintervær eller radioaktivt nedfall. Boken har en humoristisk undertone, men ferdighetene du kan lære er nyttige - både i dag og dersom samfunnet, slik vi kjenner det i dag, utraderes. Forfatterne Andreas og Anne Linn Kumano-Ensby har også skrevet hakkespettboka Klar deg selv i naturen.