Dalen opp mot hovedleiren til fjellet speiler seg i gammel tradisjon. Her lever sherpaene i steinhytter med strå og leirtak. De tapper yak-kyrne sine for melk, kjøtt og skinn og de brukes til transport av mat og utstyr til landsbyen. De dyrker det de spiser, mest poteter, men også grønt som brokkoli og gulrøtter. De er kledt i lange stakker med forkle utenpå som tegn på de er gifte og vil stifte familie. De har store smil og gir uttrykk for vennlighet og gjestfrihet. Barna i landsbyen har lært å strekke ut hender for tilgang på søtsaker. Det er en glede å få gi litt til de som gir så store inntrykk på oss. Det lille vi gir, gir store smil, dans og glede. Det er alltid kjekt å få ta del i, og oppleve deres liv og fjerne hverdag fra våre vestlige strøk.

«Pust inn, pust ut. Prøve å få mest mulig utbytte av oksygenet som en puster i.»