Fischer E89 har en lang frontrocker.
Kombinert med ganske mye lengdestivhet og høyt spenn gir det grunnlag for både bæreevne og hastighet i løs snø.
Fra hæl til bakende av er flexen i denne skien klart stivere enn de andre fjellskimodellene i denne testen. Kun de bakerste 20 cm bøyer seg moderat når vi presser ned skien.
Spennlommen er kort, kun litt utover fotens utstrekning, og 40 kilo kraft ved flatt spenn tyder på en moderat stiv konstruksjon når spennhøyden er så mye som 33 mm. Pussig nok har ikke Fischer klart å få ned vekten på sin smaleste fjellski, den veier omtrent like mye som den «fullblods»- fjellskibroren Fischer E99.
Bedre glid gir mer lyst til å velge disse skiene, både på frossen og våt snø. På frosset skareføre er skiene først litt vanskelig å svinge.
Framskien vil ikke gripe og gi svingbuer. Etter justering med den nye Rottefella Move-bindingen 3 cm lenger bak, oppfører skien seg langt mer håndterlig, og framskien har en mindre tendens til å «stikke ut» i svingen.
Det krever likevel mer av deg å svinge dem, spesielt om det er trange forhold. På småkupert underlag kan vi oppleve at bakskiens stivhet tar mer tak og gir «spenstige overraskelser».
I 15 cm tørr løssnø lager skiene jevnere svingbuer og oppfører seg med mer ro, enn for eksempel Åsnes sin lettvekter, Mountain Race 48.
Skien styrer mer i hele skiens lengde, og midtpartiet synker ikke ned i snøen. Framskien er mye roligere enn Åsnes MR48, og mer av skiene griper tak og gir flyt i løssnøen.
I selvlagde løyper blir vi overrasket over hvor mye raskere vi går med denne skien, det er som å få et ekstra dytt hver gang vi skifter tyngde mellom skiene. Også fiskebein oppleves lett med disse skiene.