Sabotørvise av Ralph Høibakk

– Meningen var å gå i sporene etter sabotørene som sprengte tungtvannsfabrikken på Vemork under den andre verdenskrig.

Det forteller fjellklatrer, polfarer, professor og visekomponist Ralph Høibak (86).

Karene ble intervjuet av Aftenposten før avmarsj, om viktigheten av et sterkt forsvar.

Med turen ønsket de også å sette seg selv på prøve og med en oppmuntring til andre om å kaste seg ut i krevende prosjekter, før det blir for sent.

– Vær og føreforhold gjorde at vi måtte endre noe, forteller Ralph, som i etterkant av turen skrev denne visa.

Sabotørvise

Melodi: Røvervisa av Torbjørn Egner

Fra Solheimstulen ut vi

gikk vi skulle sabotere, 

dog ikke sprenge no`n fabrikk 

men ville promotere 

den tro vi har på bedre vern 

av land og folk og foss og tjern,

enn det som vi gjør, nei, det går ikke an 

sier Oddmund og Høibakk og Hodneland.

*

Vårt hjem og frihet takker vi,

de som sto opp mot urett,

de levde helst i fjell og li,

og kjempet for oss ubedt.

På Vemork ble det laget vann,

som trengtes til atomkraftbrann,

men vannet ble sprengt av ni mann fra vårt land,

minnes Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

*

Vårt hjem og frihet takker vi,

de som sto opp mot urett,

de levde helst i fjell og li,

og kjempet for oss ubedt.

På Vemork ble det laget vann,

som trengtes til atomkraftbrann,

men vannet ble sprengt av ni mann fra vårt land,

minnes Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

*

Vi listet oss så stilt på ski for ikke å prestere,

passerte først et ulvehi,

nå vil vi rapportere

om vidda som er lang og flat,

om sekken som var full av mat,

slik dro vi av gårde langs vann etter vann

både Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

*

Hardangervidda den er svær,

og vinter`n varer lenge,

terrenget der er uten trær,

kompasset kan du trenge

og kulda biter fjes og tær,

du trenger varme telt og klær,

så utstyret må være best i vårt land,

mente Oddmund og Høibakk og Hodneland.

Vi brukte bare norske klær

som ulltøy fra Aclima,

og Barents telt ga inne-vær

i vinterkuldas klima,

og soveposen fylt med dun

fra XXL var varm og lun,

det var ikke mangel på utstyr no`n gang

kjente Oddmund og Høibakk og Hodneland 

*

Mobilens død var unison,

vi hadde ikke dekning,

men Heimevernets telefon

ga lyd på enhver strekning.

Om gruppas nye posisjon

gikk tapt ved siste rotasjon,

ga tracker`n fra HV en fix i vårt land

håpet Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

*

På Skrykken ble det dårlig sikt,

vi måtte bare lytte

når Per sa, hør,

det er min plikt å lede til en hytte.

Vi skilte ikke vann fra land

og luntet etter Pere-mann

som jaget oss fram som en krevende Brand

både Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

Men hytta den var kald som is,

og vannet det var frosset.

Vi tente ild med tørr avis,

så varmen i oss fosset.

Med smeltet snø så fikk vi vann,

og Real Turmat det går an,

vi åt den med glede hvert eneste grann

både Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

*

Vi hadde med en liten tår,

en real angstfordriver,

den svir på tunga, av den får vi energi og iver.

Med glasset høyt som armen kan,

vi skålte for vårt fedreland,

men ellers så drikker vi Maridals-vann

både Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

Den neste dagen var vårt mål

å flytte oss til Hette,

men været meldte: Gi nå tål!

Så du kan sikkert gjette,

no`n skitur det gikk ikke an

for stormen den holdt stødig stand,

vi hvilte og spiste og smeltet mer vann

både Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

*

Det meldtes om mer dårlig vær,

hva skulle vi nå gjøre?

Vi kunne ikke vente her

i håp om bedre føre,

tung nysnø dekket viddas land,

så pulken krevde flere mann,

vi snudde mot Solheim så raskt som vi vann

både Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

Men turen var jo ikke slutt,

vi skulle sabotere,

et seminar om mere krutt

det skulle vi montere.

I bilen over Iming-land

vi kjørte ned langs Tinnsjø-strand

til møte med Tor Nicolaisen, vår mann

både Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

*

I Fjøsbudalen siste natt

vi gruet oss til ferden

i dypsnø gjennom juvet bratt

tilbake til vår verden.

Vi ville alle holde stand

og vise vi var helt i brann

til å rope til alle i hele vårt land

både Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

SABOTØRHYTTA: I Fjøsbudalen.

Oddmund og Tor Nicolaysen i Sabotørhytta.

På Vemork holdt vi seminar

om forsvar og beredskap

for alle husker det som var

av mangel på nok redskap,

da herjet krigen i vårt land

vi sultet nesten alle mann

så derfor så messer vi alt det vi kan

både Oddmund og Høibakk og Hodneland. 

*

Moralen er at verdens folk

er ikke bare gode,

de smiler mens de gjemmer dolk

og tenker i sitt hode

på hva som tjener deres land

øye for øye, tann for tann

ja, freden i verden vi bygger på sand

både Norge og Nato og Engeland.

*

Moralen av moralen er,

for alle gode nordmenn,

vi trenger sterkt en styrket hær

mot farer og mot mordmenn.

Så skynd deg om du stemme kan,

for vi må ikke glemme han

som trengs til vårt forsvar av fedreneland

sier Oddmund og Høibakk og Hodneland 

Moral, moral, moral til slutt,

behøver vi no` mere?

Ja, freden krever mer enn krutt,

fra oss og alle dere:

En garantist for fredsomhet,

et FN ingen av oss vet,

imens må vi leve med hær i vårt land,

mener Oddmund og Høibakk og Hodneland.