– Vi er litt slemme, det er en forferdelig å få progresjon på kort tid for Ida, innrømmer han om dagens skiteknikk-elev.
I denne episoden av Fjellskiskolen skal vi se på nedoverkjøring – det som Gamme liker aller best etter å ha gått opp en fjelltopp eller en bakke.
For å bli god på fjellski, holder det ikke med teori. Du må gjøre det, føle det, kjenne utstyret og forholdene du skal gå i.
Vi begynner med å gjøre ting veldig langsomt, slik at vi blir bevisst på hva vi gjør. Hvis vi ikke vet hva vi gjør, er det vanskelig å gå videre og lære noe nytt.
Fjellskikjørere har utstyr som krever en del mer av oss enn andre i fjellet. Det er viktig at vi kommer oss lavt ned og at vi har en god teknikk for å mestre det.
Slik kjører du plogsvinger
– Du vet, det er dansekurs du er på. Dette handler jo om dansing og å bruke tyngden og rytmen og bevege seg. Det eneste er at du har ski på beina, smiler instruktøren.
Hvordan du bærer overkroppen og armene er veldig viktig. Du skal legge tyngden over, passe på at begge hanskene er i knehøyde og over den skia som skal styre. Når det er mer tyngde, blir det mer stabilt å styre skia. Slipp overkroppen ned, og heng litt med skuldrene, som en bavian, sammenlikner Gamme.
I en plog må du presse godt ut, for å beholde styringa og svingen. Når du bytter side, flytter tyngden over, setter du også ut armen.
Tips: Se på sporene du lager i snøen for å sjekke hvor god kontroll du hadde på svingene.
Med fjellski har man en veldig begrenset støtteflate under oss. Får man tyngden bak hælen på skiskoen, mister man balansen og ramler. Det samme skjer om man får tyngden foran tærne.
Det er vanskelig å få god stabilitet i bredden med fjellski, og samtidig få tyngden frem og bakover. Du må velge om du enten står i telemarkstil og setter beina godt fra hverandre eller stå bredt hvis det er hardt og isete underlag. Dette er de to grunnstillingene og teknikkene som brukes for å berge oss, og hvilken av dem du velger avhenger av føret.
På skikurs fokuseres det på hvor du har overkropp og armer, da det er de som avgjør hvordan du trykker på skiene.
Tips: Når Gamme går med stavene oppover, har han de gjerne litt lange. På nedkjøringen ville de blitt plagsomme og piske i snøen selv når de holdes i hodehøyde. Det gjør deg mye mer ustabil enn å kjøre med korte staver. Det kan være lurt å skaffe seg teleskopstaver, så du både kan gå opp og kjøre ned med optimal stavlengde. En fin tommelfingerregel er at om du setter staven oppå skiene, skal du ha 90 grader i albueleddet, eller mer.
Lær deg stemsving
Når du er trygg på å kjøre stødige plogsvinger i bratt terreng og er vant med å legge vekta godt over på styreskia, kan du gå videre til det som kalles en stemsving eller totaktsving. Dette er et steg videre fra plog, et steg nærmere telemarksving eller parallell, og den gjøres i to takter.
Denne svingen bør innøves et sted der det er passe bratt.
Stavene er ofte forstyrrende når du skal øve på dette, så legg dem enten igjen, eller hold midt på staven så du ikke kan pirke i snøen med dem. Da blir det lettere å holde lavt tyngdepunkt og ha mer bevisst tyngdeoverføring over skiene.
Pass på å ha litt vinkel mellom skiene foran og bak, for da får du litt mer stabilitet sideveis. Sett skien ut og ned og få inn stavesettet sammen med stemsvingen, opp og ned, opp og ned.
Det er noen steder du kanskje ikke skal ta sjansen på å svinge, hvis du ikke er helt trygg på at det går bra. Da er det antakelig tryggere å skrense nedover. Gå lavt ned og hold bred fotstilling. I denne posisjonen kan du skli fremover og bakover.
Tips: Når du svinger deg ned bratte bakker er det viktig å sikre at sekken er festet stødig mot ryggen. Om den slenger fra side til side kan den slå deg ut av balanse. Pass også på at tyngden i sekken er lavt på ryggen, så du holder tyngdepunktet ditt lavt.
FJELLSKISKOLEN
Programleder Pål-Trygve Gamme er genuint interessert i fjellski. I Fjellskiskolen deler han av sin erfaring og kunnskap om fjellskitradisjoner og teknikk. Gjennom åtte innslag lærer du om fjellskiutstyr, skiteknikk i høyfjellet, langturer, sikkerhet og skihistorie.
