Vi har stoppet opp midt i løypa, for vi har jo tross alt ikke sett folk på noen dager, så vi ser ikke akkurat noen grunn til å gå ut av den stikkede løypa vi har fulgt rundt omkring, opp og ned, i noen mil. Så, plutselig fra ingensteder kommer det et helt hundespann løpende, rett mot meg. Og de stopper ikke, de bare løper, over meg, ca halve spannnet, før føreren klarer å stoppe de, jeg titter opp, litt forfjamset, med hunder overalt. Sånn er altså livet på vidda.
Vi er på tur, tuuuur, endelig! Etter to år på sofaen om våren på grunn av kneoperasjoner kan jeg endelig være på tur igjen! Nå er vi på Hardangervidda fra torsdag kveld til mandag, helt alene, med pulk, fjellski og telt. Dette skal bli digg!
Og digg blir det, ca 6 mil, på ganske så trått føre, mye kos i teltet med kakao og utallige runder Yatzy. Jeg oppdager at det jeg kanskje liker aller best med vintertur vs sommertur med telt er at man faktisk har ganske mange timer i teltet til å slappe av, spille spill og sove. Vi slokner rundt 21 hver kveld og sover til 07 neste morgen. Å komme hjem fra tur med overskudd av søvn er ikke hverdagskost, for meg iallefall.
Les også: Fri Flyt har testet Osprey Kamber 22
Det blåser og blåser og blåser, på mandag, siste turdag våkner vi til sol og nokså vindstille vær. Endelig tenker vi, endelig får vi betalt for all vinden og tåka vi har gått i de andre dagene. Vi nyter været, tar bilder og koser oss. Så ser vi det, ikke bare en oppoverbakke, men et fjell vi skal bestige. Det ser ut som det blåser litt når vi går oppover, men før vi vet ordet av det kjemper vi oss igjennom en storm. Vi går, sliter oss oppover, med vinden som river i oss fra siden. Endelig ser vi Dyranut, der vi startet turen. Vi kommer oss bort til hytta, og begynner å følge veien nedover til der vi har parkert bilen. Nå har vi medvind, og for første gang på turen går det fort, litt for fort. Vi tryner, med pulk og det meste, kommer oss på beina igjen, og endelig sier GPSen at vi straks er ved bilen. Vi ser ingen ting, bare snø over alt. Vi kjemper oss oppover til veien med så sterk vind at vi så vidt klarer å holde oss på beina. Der står bilen, jaaaa, vi “high fiver” og hiver oss inn i den og puster ut. Så venter vi tålmodig på at kollonnekjøringen kommer forbi, så vi kommer oss ned fra fjellet. FOR en tur!
Anbefales til gjentakelse, vi gikk fra Dyranut til Stivstuv, fulgte merking (som ikke står på Eidfjordkartet fra Ugland, men på UT.no) mot Sandhaug, tok av mot Dyranut igjen i krysset rett før Sandhaug. Vær oppmerksom på at skiløypene ikke er akkurat som avtegnet på kartet. GPS anbefales.
Les også: Fri Flyt sin test av Norrøna buksen Lofoten Gore-Tex Pant
Skrevet: 20.03.2013
