Bark lager hengekøyer for overnatting

Han fikk låne symaskin av svigermoren. Målet var om å lage en optimal hengekøye for overnatting. Men hvor bør sømmene gå? Hvor stor bør den være? Hvordan bør materialet være?  

–  Jeg klarte ikke helt å slippe det. Jeg prøvde å lage noen prototyper og fant ut at det fungerte veldig bra, forteller Hans Christian.   

Bark-køya produseres på Økern i Oslo. Har det blitt enklere å utvikle turutstyr i Norge?  

– De fleste andre gjør motsatt, de flagger ut for å presse prisene ned. For oss ble det viktigere underveis i prosessen, fordi vi ønsker å bygge den kompetansen i Norge og støtte lokale bedrifter.  

Hvordan har det vært å gå fra å være friluftsentusiast til utstyrsprodusent?  

– Vi er fortsatt nye, og det stort marked som er ganske presset på leverandører og merker. Det som er viktig for oss er at vi ønsker å være en liten nisje. Den sirkulære biten er viktig, om det er noe vi kan sy om til noe annet vil bli viktig for oss. Neste år ønsker vi å kunne tilby utleie også, heller enn å utvikle flere modeller i andre størrelser.  

Hva skjedde med køya du hadde fra før?  

– De er ikke kastet. Mine har jeg solgt brukt på finn.no i stedet for å sitte på noe som ikke blir brukt, forteller Hans Christian. 

Hengekøye-boom

I 2020 tidoblet nettbutikken Fjellsport salget av hengekøyer, sammenlignet med året før, ifølge NRK. Det finnes en rekke friluftsorienterte hengekøyer, i tillegg til enklere varianter som kan spennes opp i hagen.  Likevel ønsker Bark å finne sin plass mellom trærne.  

– Tanken var å lage ei køye med god bredde og god lengde. Det handler mye om liggekomfort. Skal du kunne ligge så flatt som mulig, må du ligge diagonalt. Derfor er den litt bredere enn mange andre. Det er en overnattingshengekøye, som selvsagt kan tas med på dagsturer også, forteller Frederik Hillestad, som er markedsansvarlig i Bark.

Opphengssystemet er litt annerledes enn på en del andre hengekøyer, med klemknute for å stramme køya? 

– Ja, vi liker at det er primitivt. Vi har valgt en ultralett prusik å justere og stramme. Det er en kjent knute fra klatring og brevandring. Mønesnora er ment for å bestemme bøyen på køya, og den er 83 prosent av lengden på køya for å få den ideelle bøyen til å ligge flatest mulig.  

– Det er lett å si at den passer for alle. Prisen er litt høyere fordi hengekøyene er produsert i Norge. Den treffer nok fort folk som er ute etter å betale for det vi mener produktet er verdt. Less is more er en filosofi når vi tenker turutstyr, og hengekøye har vært det for oss. Ambisjonsnivået vårt er å oppfordre folk til å heller kjøpe kvalitet en gang, låne eller å leie.

Hvordan har responsen vært hittil?

– Vi har lagd 50 hengekøyer av gangen. De 50 første hengekøyene ble solgt ut før sommeren. Nå er vi på tredje batch. Vi har også nettopp lansert en tarp som hører til, forteller Frederik Hillestad.

Oda Ramsdal, som også er en del av Bark-trioen, tok med hengekøya og tarp da hun gikk Norge på langs i sommer. På langtur må man være litt hard på prioriteringene om hva som skal få plass i sekken. 

– Jeg sov ikke i hengekøya på hele turen, for det finnes ikke skog overalt i dette landet. Men noen netter ble det.

– Hva er det du liker du med å sove i hengekøye?

– Det er bare en forunderlig herlig måte å være ute på. Litt som å sove under åpen himmel. Du kommer opp fra bakken, men sover under stjernene, forteller Oda.