<p>Med en sykkel kommer du enda raskere fram enn når du går. Gleden ved å transportere deg selv og stroppe med det du trenger for overnattingstur, som er noe av essensen i bikepacking, eventyrsykling eller <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/bikepacking-er-frihet-paa-to-hjul' target='_self'>villmarkssykling</a>.</p><p>Turmålet i seg selv trenger ikke være spektakulært. Med sykkelen tar du deg fram med egen muskelkraft, og det aller enkleste er som oftest å begynne turen hjemmefra. Sannsynligvis trenger du ikke å sitte på sykkelen lenge, før du er på <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/mikroeventyr' target='_self'>ditt eget litt mikroeventyr</a>. Da kan du dra fordel av at du kjenner området og mulighetene, et bra fiskevann, en fin kolle, lite trafikkerte veier. Kanskje blir du også inspirert til å dra på ukjente veier?   </p><p>Selv om turen ikke er langt hjemmefra, er det greit å være forberedt på at alt ikke alltid går som smurt. Det er for eksempel <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/sykling-i-tordenvaer' target='_self'>ikke bare fett å være på tur i tordenvær.</a>. Og det er greit å vite hvordan du fikser en punktert sykkel for du legger i vei – eller bedre: <a href='https://www.landevei.no/sykkelutstyr/slik-unngaar-du-punktering' target='_self'>Hvordan du unngår punktering</a>. <em>Flere tips fra rutinerte bikepackere finner du lengre ned i saken!</em> </p><a></a><h2>Hvilken sykkel er best for bikepacking? </h2><p>Utvalget av <a href='https://www.utemagasinet.no/turutstyr/sykkelnyhetene-2020' target='_self'>ulike typer sykler</a> er enormt. Men vil du begynne med bikepacking, så betyr ikke det at du må skaffe deg en ny sykkel. Den du allerede har fungerer sannsynligvis helt fint om du vil bruke den til å dra på overnattingstur.</p><p>Bikepacking med fatbike er en kjent metode. Nå er den store trenden <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykler/test-grussykkel/test-av-allsidige-grussykler' target='_self'>raske grusracere med skivebremser og bukkestyre</a>. Fordelen med disse syklene, er at de ikke blir noe kjedeligere å sykle med, selv om den er lastet med bagasje.</p><p>En pose eller et kompresjonstrekk kan stroppes fast til sykkelen med gummistropper bak setet, i ramma eller på styret. </p><p>Det som gjør at terskelen har senket seg ytterligere, er de geniale sykkelveskene som kan monteres rett på hvilken som helst sykkel, du trenger ikke en gang bagasjebrett eller annen rigg. </p><p>Når du oppdager at utstyret du kanskje allerede likevel har, faktisk kan festes på sykkelen, som soveposen, liggeunderlaget, hengekøya og kokeapparatet, at turmulighetene dine utvides!</p><p> </p><a></a><h2>Hva trengs av utstyr? </h2><p>Det å laste opp sykkelen med sidevesker og tralle og dra avsted har vært en velprøvd metode nesten like lenge som sykkelen selv. </p><p>Det kan være en smart investering å kjøpe styreveske, seteveske og eventuelt en rammeveske, som koster rundt 1500 kroner.</p><p>Dette er utstyr som du kan ha glede av i mange år framover. Disse veskene er like anvendelige om du vil sykle langturer, som for eksempel<a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/bergen-oslo-paa-sykkel' target='_self'> Oslo-Bergen</a>, eller om du vil utforske turmulighetene i ditt eget nærområde. </p><p>Rutinerte bikepackere setter ofte sin ære i å pakke slik at de ikke trenger å ha ryggsekk, men en dagstursekk er selvsagt en løsning om du mangler vesker til <a href='https://www.fftv.no/bikepacking-s1e3-slik-pakker-du' target='_self'>å stroppe fast i sykkelen</a>.  </p><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-49-52/7107303-1-nor-NO/16-49-52-crop980.jpg" width="980" height="734"  style="border: 0px;" alt="LEGG I VEI: Med sykkelen kommer du enda lengre og raskere enn når du går på tur. Foto: Christian Nerdrum"  />            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h2>Fem trinn som gjør det lettere å legge i vei:   </h2><p><strong>1. Bruk den sykkelen du allerede har</strong> </p><p>Om du har en stisykkel, elsykkel, grusracer, fatbike, spiller liten rolle. Veskene kan enkelt monteres de fleste sykler, men sjekk hvilke dimensjoner som passer til din.</p><p>Før du legger ut på langtur, er det smart å vite hva du må gjøre hvis du punkterer.  </p><p> </p><p><strong>2. Velg vesker framfor sekk</strong></p><p>Plutselig har du mindre plass å ha utstyret ditt enn når du pakker bilen, og her ligger utfordringen: Du tar ikke med deg mer enn hva du har plass til.</p><p>Den store fordelen med vesker sammenlignet med sidevesker, tralle og sekk, er at de ikke reduserer selve sykkelopplevelsen.</p><p>Du kan selvsagt utvide og trekke ifra hva du drasser med deg, avhengig av hvilken tur du skal på. </p><p> </p><p><strong>3. Utstyret du har fra før kan brukes til mer</strong></p><p>Soveposen, hengekøya, teltet, kokeutstyret, hva mer må du ha med? Skal du på overnattingstur med sykkel, så er som oftest ikke målet å få med seg mest mulig.</p><p>Du lærer en del om komfortnivået ditt allerede i pakkeprosessen. Er dere flere på tur, så kan det være en god idé å fordele utstyret dere imellom. </p><p> </p><p><strong>4. Slik rigger du sykkelen</strong> </p><p>Det du ikke har behov for før du kommer frem, putter du i setevesken og styrevesken. Det tyngste pakker du nærmest setet.</p><p>Det du trenger i løpet av dagen, putter du i rammeveska. Seteveskene er konstruert slik at de ikke skal hindre balansen og bevegelsene dine når du sykler, sørg for at du fester dem stramt og godt. </p><p> </p><p><strong>5. Start hjemmefra</strong> </p><p>Selv om startstedet er det samme, så er vekslende vær nærmest en garanti for at ingen bikepakcing-tur blir lik.</p><p>Det er lett å lage seg flere bekymringer på forhånd enn nødvendig. Ved å starte turen der du bor, så begrenser du automatisk hvor langt du kommer.</p><p>Hvis værvarslingen melder regn og kuling med storm i kastene, så drar du ikke på en slik type tur. Eventuelt så legger opp ruta med muligheter for å kunne sove inne.</p><p> </p><p><strong>3 tips fra ivrige bickepackere   </strong></p><div class="factboxwrap">
<h3>Ekspertenes tips</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-46-44/7107291-1-nor-NO/16-46-44-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="Henrik_Alpers"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong><strong>Henrik Alpers,</strong></strong><em> r</em><em>edaktør i Landevei og programleder i nettserien <a href='https://www.fftv.no/search/perform?search=bikepacking' target='_self'>Bikepacking</a>. Henrik syklet USA på tvers med knappe 5 kilo oppakning på sykkelen. </em></p>
<p>– Jeg liker å ha med meg et par ekstra sko. Flip flops eller crocs er vanlig å ha med. Jeg pleier å ha med et par tynne lefser som veier 150 gram.</p>
<p><strong>RADIO LANDEVEI:</strong><a href='https://www.landevei.no/podcast/usa-paa-tvers' target='_self'> USA på tvers</a></p>
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-47-50/7107295-1-nor-NO/16-47-50-crop400.jpg" width="400" height="300"  style="border: 0px;" alt="teresie_BW"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong>Teresie Hommersand, </strong><em>UTE-blogger som virkelig er ute på langtur. Hun sykler nå fra Cape Town i Sør-Afrika til Nordkapp. </em></p>
<p>– Bare gjør det!! Jeg er sikker på at det er flere som ikke realiserer bikepacking-drømmen fordi de er redde for alt som kan gå galt, eller at organiseringen blir for overveldende. Det er ikke så farlig, det lærer du allerede dag en. Mange av opplevelsene på sykkel er unike. Du får dem ikke hvis du ikke reiser med sykkel.</p>
<p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/aa-sykle-i-ingenting' target='_self'>Å sykle i ingenting</a></p>
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/16-48-19/7107299-1-nor-NO/16-48-19-crop400.jpg" width="400" height="600"  style="border: 0px;" alt="mikkel_bølstad-jpg"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong>Mikkel Bølstad, </strong><em>i</em><em>vrig bikepacker og forfatter av boka <a href='https://www.friflytbestill.no/boker/sykkelboker/villmarkssykling' target='_self'>Villmarkssykling</a> </em></p>
<p>– Jeg vet ikke helt om jeg har noe supertips, men jeg slår gjerne et slag turpyjamasen: Jeg sverger til flere tynne plagg og har generelt ganske begrenset med tøy med på tur. Men én ting har jeg nesten alltid med, nemlig et sett tynt ullundertøy som bare er til leirbruk. Om jeg skulle ha blitt våt og kald i løpet av dagen, er det godt å vite at det venter en tørr pysj i oppakningen, selvsagt pakket vanntett. Det våte tøyet sykler du raskt tørt neste dag. Som en ekstra bonus er dette tipset relevant for alt friluftsliv der det er begrenset hvor mye du kan ha med deg.</p>
</div>
</div>


Bikepacking, eventyrsykling, tursykling. Her er en aktivitet hvor veien virkelig er målet.

Bikepacking for nybegynnere 

<p>Sommervarmen slår opp fra grusveien mens svetten samler seg i halsgropa. Jeg tråkker det jeg makter i pedalene. Likevel er det bare så vidt den langstrakte, lastesykkelen krabber oppover den bratte bakken.</p><p>En sånn bakke som absolutt lever opp til klisjeer som «den kom mot meg som en vegg», eller liknende. Men det er ikke veggen jeg møter. Akkurat nå møter jeg meg selv – i døra.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-2/8072749-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-2-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-2" title="TUNGTRANSPORT: Faren ved å bruke en sykkel som familiens stasjonsvogn er at du kan ende opp med å pakke den som en stasjonsvogn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TUNGTRANSPORT: Faren ved å bruke en sykkel som familiens stasjonsvogn er at du kan ende opp med å pakke den som en stasjonsvogn.</div>            
    
    
    
</div><p>Lenger oppe i bakken ser jeg den seksten år gamle datteren min sykle oppover med lette tråkk. Hun stopper på toppen, virker irriterende uanstrengt og snur seg mot meg som kjemper det jeg makter for å holde hjulene i gang.</p><p>Det er vel sånn det bør være, tenker jeg, at det er barna som venter på foreldrene, og ikke omvendt. Pedagogisk, liksom. Men der stopper det pedagogiske.</p><p>Det er utrolig hvor raskt en mann i førtiårene på overnattingstur kan bli forvandlet til en fjortis av litt motbakke.</p><p>– Dette gjør jeg aldri igjen, utbryter jeg surt da jeg endelig når opp til henne.</p><p>– Du mener ikke det, pappa?</p><p>– Jo, dette er noe av det dummeste jeg har gjort.</p><p>– Seriøst?</p><p>– Seriøst!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-3/8072753-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-3-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-3" title="TÅKEMORGEN: Utsikten til naboøya på morgenkvisten er av typen som senker blodtrykket opptil flere hakk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TÅKEMORGEN: Utsikten til naboøya på morgenkvisten er av typen som senker blodtrykket opptil flere hakk.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Stasjonsvogn med to hjul</h3><p>Hadde jeg vært en normal pappa, ville vi antakelig tatt bilen som alle andre. Men jeg er ikke en helt normal pappa. Jeg er miljøfundamenalist. Og miljøfundamentalister har ikke bil. De har ikke en gang førerkort.</p><p>Lastesykkelen jeg forsøker å trampe opp bakkene med innbitt mine er ikke bare en sykkel. Den er familiens stasjonsvogn. <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/transportsykkel-i-marka' target='_self'>Transportsykkel i marka</a> er eksperimentert med før. </p><p>Lastesykler er farlige. De kan svelge unna ufattelige mengder med bagasje. Da er det fort gjort å glemme alle gamle kjepphester om tursykling med lett oppakning.</p><p>Og det var akkurat det jeg gjorde da vi skulle pakke før turen. Det var jo nesten ikke grenser for hva vi kunne ha med denne gangen, så da tok vi like godt med en oppblåsbar båt, åre og flytevester pluss telt og mat og alt det andre Siri og jeg mente vi trengte til tre dager på tur.</p><p>Og på toppen av lasset, rett bak ryggen min, fikk hunden vår Banjo hedersplassen, tronende i sin egen hundekasse.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-4/8072757-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-4-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-4" title="BÅTLIV: Det som framstod som en tåpelig ide i motbakken, viste seg å være helt rett så snart vi fikk båt og kaptein på vannet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BÅTLIV: Det som framstod som en tåpelig ide i motbakken, viste seg å være helt rett så snart vi fikk båt og kaptein på vannet.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Forfengelig far</h3><p>Bensin er byttet ut med brødmotor. Duringen er erstattet av prustende pust. Og farten er farlig nær null.</p><p>Kanskje det kunne vært lurt med elektrisk motor, tenker du kanskje, men det er helt utelukket. Juks.</p><p>Ikke skal en gå haltende så lenge begge føtter er jevnlange, forklarte Gunnlaug Ormstunge til Erik Jarl Håkonssønn i sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Erik Jarl hadde lurt på hvordan det kunne ha seg at Gunnlaug ikke haltet når det bølget blod ut av den hevete foten hans.</p><p>Likheten mellom meg og herdebreie, staute vikinger er vel heller liten, men så lenge jeg faktisk er i stand til å tråkke sykkelen oppover bakkene av egen kraft, skal jeg neimen ikke ha en strøm av elektroner til å hjelpe meg opp bakkene.</p><p>Kall det forfengelighet. Kall det hva du vil. Jeg synes det er et fint prinsipp. I hvert fall hvis vi ser bort fra at jeg rent faktisk er svært tett på å ikke klare å tråkke sykkelen oppover av egen kraft. Så da svetter jeg, og banner, inne i meg, sånn at Siri ikke hører det, og tramper ampert løs i pedalene så melkesyra spruter.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-5/8072761-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-5-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-5" title="SNART OPPE: «Jeg venter på toppen» er sånt som upedagogiske fedre skal si, ikke døtre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SNART OPPE: «Jeg venter på toppen» er sånt som upedagogiske fedre skal si, ikke døtre.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Earn your turns</h3><p>Vi når toppen. Og jeg syklet faktisk hele veien. Riktignok med et par stopp, det skal jeg innrømme, men likevel. Vi har ikke syklet mange meterne gjennom hyttefeltet før jeg begynner å angre ordene mine, om, ja, om å angre at vi pakket med oss så mye.</p><p>Det er ikke til å unngå, for følelsen sniker seg tilbake. Den gode følelsen. Den følelsen du bare får når du har pakket sykkelen for tur, setter deg på setet og tråkker ivei – vekk fra husdøra hjemme, ut på veien, fri, med alt du trenger for de neste dagene.</p><p>Hva er det disse topptursfolka på ski sier? «Earn your turns»? Dette hadde aldri blitt det samme i en bil. Det er uendelig mer tilfredsstillende å la kroppen selv gjøre jobben, la vinden stryke deg over kinnet. Jeg vet jo det. Innerst inne, bak den tjukke tåka av melkesyre.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-6/8072765-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-6-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-6" title="PAKKESEL: En stor seteveske plassert på styret gir rom for enda mer utstyr." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PAKKESEL: En stor seteveske plassert på styret gir rom for enda mer utstyr.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Vårt helt eget vann</h3><p>Det er absolutt fint oppe i hyttefeltet. Bortsett fra at det er hytter der. Men hyttefolket ska få ha hyttene sine i fred. Vi skal videre, triller inn mellom grove furuer, forbi en hoggorm som basker seg i ettermiddagssola.</p><p>Så er vi ved vannet vårt. Jeg sier vårt, for det er ingen andre her, hverken hytter eller folk, og det høres uansett bra ut, at det er vårt vann. Vi kan jo late som. Allemannsretten, den er kanskje noe av det fineste vi har i Norge.</p><p>Gammel barskog reiser seg opp mot vest. Omtrent på midten av vannet, der vannet snevrer inn som en smal midje, ligger øya vi skal overnatte på.</p><p>Vakringene beveger seg forførende over det blanke, svarte vannet rett ved myrkanten. Vi når knapt å blåse opp båten før Banjo hopper oppi. Siri følger raskt etter.</p><p>– Du angrer vel ikke på at vi tok med båten nå vel, pappa?</p><p>Hva svarer en smågretten, sliten far til sin datter som dupper blid og fornøyd ute på et skogsvann i det gylne lyset fra kveldsola?</p><p>– Vil du padle utstyret vårt ut til øya, så venter jeg her imens, spør jeg.</p><p>– Ja!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-7/8072769-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-7-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-7" title="NATURLOV: Av en eller annen grunn smaker kakao best ute. Alltid." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NATURLOV: Av en eller annen grunn smaker kakao best ute. Alltid.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Dovne dager</h3><p>Jeg prøver virkelig å stå imot, prøver å ikke innrømme at det var verdt å ta med båten og bikkja og dra på sykkeltur hit.</p><p>Innerst inne skjønner jeg at det er en tapt kamp. For det er klart at det var verdt det.</p><p>Jeg vet ikke helt hva det er som gir meg nådestøtet. Det kan være det er da vi fanger noen fine stekeørreter til middag. Kanskje det er da vi bader fra båten etter at sola går ned bak åsryggen i vest?</p><p>Eller kanskje det er da vi våkner neste dag til morgentåka, som ligger som et forsiktig, hvitt slør over det blikkstille vannet, og vi vet at denne dagen, denne dagen skal vi ikke gjøre annet enn å bade, fiske, lese og slappe av i skyggen av presenningen. Og det er akkurat det vi gjør.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-8/8072773-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-8-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-8" title="SELVPLUKK: Kantareller setter en ekstra spiss på fiskemåltidet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SELVPLUKK: Kantareller setter en ekstra spiss på fiskemåltidet.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Drivstoff</h3><p>Det som går opp, må komme ned, skal Isaac Newton ha sagt. Man skulle nesten tro han hadde vært på sykkeltur, men den gang var visst ikke tråsykkelen oppfunnet.</p><p>Joda, det går litt oppover fra vannet vårt før vi kommer til hyttefeltet igjen den siste dagen, men så er det bare å slippe på nedover i bortimot en uendelighet.</p><p>Syklet vi virkelig opp alle disse bakkene? Vi blir likevel såpass varme nede i dalen at det frister med en is. Spørsmålet er bare hvor vi skal få tak i is ute på bygda en søndag.</p><p>Det blir paradoksalt nok en bensinstasjon som blir redningen.</p><p>– Hva har du fylt på tanken?» spør damen bak disken da jeg skal betale.</p><p>Et øyeblikk blir jeg forvirret, for jeg har jo ikke fylt noe på tanken, vi sykler jo, men så kommer jeg på det, klart jeg har fylt noe på tanken:</p><p>– Brød, svarer jeg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-9/8072777-1-nor-NO/sykkeltur-med-packraft-til-fossvannet-9-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Sykkeltur-med-packraft-til-Fossvannet-9" title="DET HARDE VILLMARKS-LIVET: La oss bare være ærlige, friluftsliv kan være slitsomt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DET HARDE VILLMARKS-LIVET: La oss bare være ærlige, friluftsliv kan være slitsomt.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Så enkelt kommer du deg på overnattingstur med sykkel</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Du trenger ikke dyr sykkel til overnattingstur. Bruk den du har.</li>
<li>Pakk det samme som til en enkel fottur: Et tørt skift til leiren, vindjakke, regntøy, varm genser, sovepose, liggeunderlag, lett telt eller presenning, eventuelt kokeutstyr.</li>
<li>Sidevesker er klassikeren til tursykling og gir plass til litt luksus, men krever bagasjebrett.</li>
<li>Skal du pakke lett, eller mangler bagasjebrett, er bager du fester rett på setepinnen, styret eller på sykkelramma tingen. Revelate Designs, Ortlieb, Blackburn og Apidura er kjente produsenter.</li>
<li>Har du begrenset budsjett, og er god til å bare ha med deg det nødvendigste, går det fint an å feste en pakkpose til styret og bak på setet og pakke resten i en liten sekk på 30 liter.</li>
<li>Rumpa vil takke deg om du begrenser deg til en liten dagstursekk på 20–30 liter dersom du absolutt må ha med sekk.</li>
<li>Det er lurt å ha øvd seg på å fikse en punktering før turen. Ta med lappesaker, ekstra slange, pumpe, unbrakonøkler til å stramme skruer, en skvett sykkelolje og eventuelt en kjedekutter.</li>
</ul></div>
</div>


Dette er en lett turreportasje om en hund, en båt, en tenåringsdatter og en tungt lastet sykkel.

Sykkeltur med packraft 

<p>De fleste linjene har et eksotisk reisemål i løpet av studieåret. Slik det er nå, anbefales skolene å fjerne reisemål i linjenavnet og begrense seg til kun en utenlandstur med fly. Sund folkehøgskole på Inderøy i Trøndelag kommer til erstatte flyturen med tog eller annet transportmiddel, i tillegg til at de oppretter en egen bikepacking-linje. </p><p>– Litt av bakgrunnen for linja er å kunne reise miljøvennlig, og samtidig introdusere flere unge for tursykling, forteller linjelærer Vegard Haugseggen.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/bikepacking-for-nybegynnere' target='_self'>Dette må du vite om bikepacking</a></p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.utemagasinet.no/ekspedisjon/ingen-grenser' target='_self'>Folkehøgskole på Ingen Grenser-ekspedisjon</a> </p>


Blant norske folkehøgskoler pågår nå diskusjon om å nå å redusere antallet flyturer. 

Folkehøgskole med landets første bikepacking-linje 

<p>– Skal vi bare sykle rett ned på kontoret til Yr da? Jeg har øksa i sekken. </p><p>Den morbide vitsen til Alex treffer godt. Klokka er 6 på morran – jeg er gjennomvåt fra topp til tå, og nervene har akkurat roet seg. For mindre enn 10 minutter siden hadde jeg dødsangst.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-54-043/7109415-1-nor-NO/08-54-04-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="NØVENDIGHETER: En løsning på plassutnyttelse oppstått av behov."  />            
    
    
    
</div><p>Det skulle jo være så enkelt. Vi prater om det på veien innover kvelden før. At det er bare å planlegge godt – friluftsliv er ikke så jækla vanskelig. Spesielt ikke dette hverdagsfriluftslivet. Du vet, sjekke værmeldinga, at den ikke er helt krise, og så bare pælme det mest nødvendige i sekken og stikke. Så det er det vi har gjort, jeg og kollega Alex. Jeg skryter av at jeg har lagt igjen skalljakka. Det er meldt storm – men det er jo først i morra og time-for-time-varselet på yr.no viser strålende sol og temperaturer godt oppi 20-land. </p><p>Alex har ikke lagt igjen noe med vilje, han har bare glemt av ølen og knerten som vi skulle ha til måltidet. Men det gjør ikke noe. Jeg har med ekstra, men jeg sier ikke noe helt ennå – fordi det er fett å bli overraska på tur.</p><blockquote><p>«Kikut er stengt, så det blir ikke kakao. Ikke spør vi om veien heller. Det kan ikke være så vanskelig.»</p></blockquote><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-54-302/7109419-1-nor-NO/08-54-30-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="SYKKELKAMERAT: Alexander Hagen."  />            
    
    
    
</div><p>Sammen har vi vært så moderne og lavterskel som vi bare får til. Pakket det ultralette turutstyret i spesiallagde vesker på syklene, stukket litt tidlig fra jobb og sett oss ut et passe krevende turmål. Jeg har av en eller annen grunn aldri vært på selve Kikuttoppen, men jeg har passert Kikutstua sikkert hundre ganger før. Jeg har fått for meg at det å våkne i ei hengekøye der oppe med sola i fleisen – det må være det ultimate. Jeg begynner å angre på innsalget, for Alex snakker ustoppelig om været, og det faktum at himmelen ikke er blå, men hvit. </p><p>Selv snakker jeg om hvor flinke vi har vært, som mobiliserte og dro ut. Ikke tenkte at det var for komplisert eller vanskelig, og at vi har planlagt godt ut fra værmeldinga. </p><p>Den er et nydelig redskap, sykkelen. Fra Sognsvann har vi tråkket innover grusveiene på myke gummidekk, og en tur som vanligvis ville vært et helgeprosjekt, kan bli til en midtuke-tur. Noen kilometer inn i marka fra landets hovedstad treffer vi ikke en kjeft. </p><p>– Skal vi spørre om veien, sier Alex når vi kommer til Kikut. </p><p>– Nei, vi prøver selv, sier jeg bestemt.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-08-00/7152382-1-nor-NO/13-08-00-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="TIL TOPPS MED SYKKEL: Kristoffer H. Kippernes tar seg opp stien til Kikuttoppen. Foto: Alex Hagen."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-54-512/7109423-1-nor-NO/08-54-51-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="FULL FRES: Snadder i stekepanna."  />            
    
    
    
</div><p>Kikut er stengt, så det blir ikke kakao. Ikke spør vi om veien heller. Det kan ikke være så vanskelig. Dessuten har jeg fått bekreftet fra flere hold at vi kommer til å få en strabasiøs tur til toppen. Grussyklene våre har smale dekk, og de er lastet tungt. «Skal dere opp der? Seriøst?» Det har gått en faen i meg for lenge siden. Jeg skal opp der. Seriøst. </p><p>Vi sykler forbi stien først, og må snu. Litt utpå ei gresslette står skiltet, som antakelig er mer i bruk om vinteren enn sommeren. Og på motsatt side av veien går en gjengrodd sti inn, knapt synlig. Alex bytter fra blanke sykkelsko til grove anmarsjsko. Selv har jeg valgt å gamble på at de to kilometerne på sti kan gjøres med terrengsykkelsko med grov såle. Og bittelitt våt tåler jeg jo å bli, for det er meldt sol og varmt hele kvelden og neste morgen.</p><p>– Fin utsikt, da!</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-55-22/7109427-1-nor-NO/08-55-22-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="FESTE: Alex i gang med å rigge hengekøye."  />            
    
    
    
</div><p>Det er et faktum, vi ser ikke en dritt. Det som skulle være et halleluja-øyeblikk i det vi kom over siste knausen og skuer utover hele Nordmarka, er som å snuble inn i en bomullsfabrikk. Tåka ligger tjukk, og dette ligner ikke på det Yr varslet. Men leirplassen er fin, den. På en steinhelle er det etablert et slags bål, og jeg setter i gang med å fyre opp noe kvast, mens Alex henger opp køyene. Det har regnet mer eller mindre hver dag i ei uke, så et lite bål bør være uproblematisk. Etter mye fram og tilbake lander vi på at køyene skal henge lengst ute fremme på utkikkspunktet. Må våkne med sola i ansiktet, kan du skjønne. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-51-204/7152407-1-nor-NO/13-51-20-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="KLUT: Hvis skyene vrenger seg slik, er det neppe et godt tegn."  />            
    
    
    
</div><p>Jeg våkner og tror først at dette ble som jeg tenkte. Et lys skjærer gjennom skylaget, langt der borte over Oslo. Men det er noe som ikke stemmer. Tarpen min knitrer av regn. Skyene ser ut som de blir vrengt ovenfra. Det gylne lyset er bare som ei stripe – over det er skyene mørke, og beveger seg fort. Jaja, så blir vi litt fuktige. </p><p>Og så smeller det. </p><p>– Faen.</p><p>Det er ikke Yr som har bomma – det er vi som har bomma.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-56-13/7109435-1-nor-NO/08-56-13-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="TARP: Forberedt på regn. Men ikke på en tornado."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-55-462/7109431-1-nor-NO/08-55-46-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="TØRKESTATIV: Tanken var god, men tørr ble den aldri."  />            
    
    
    
</div><p>Uværet var ikke meldt før i kveld, og hvor ille kunne det bli, var tanken min. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner heter det, og nå er Helvete sjøl i ferd med å slippe løs sin vrede på Oslomarka. Det blinker. Så et nytt smell. Jeg klarer ikke å skille mellom hva som kommer først av lys og lyd, for det er rundt oss på alle kanter. Nå er det ikke dråper som treffer tarpen min – det er vannballer. Og det smeller igjen. Sjarmen med å være ute og kjenne på elementene som jeg pleier å skryte sånn av, er forsvunnet. Solen som var meldt er ikke her. </p><p>Det smeller igjen. Følelsen av å ligge å svaie i ei køye som vanligvis er så digg, føles nå helt jævlig. Jeg dingler, men det føles ikke ut som jeg kan stole på elementene rundt meg. Jeg fisker fram telefonen fra lomma i soveposen, googler lyn og avstand.</p><p>Jeg finner ut at siste lynnedslag var mindre enn en kilometer unna oss. </p><p>Jeg scroller videre. Speidersport sine nettsider gir meg ikke mindre vondt i magen. </p><p><em>«Det er ikke lett å helgardere seg mot at lynet skal slå ned akkurat der hvor du oppholder deg, men tar du følgende hensyn bør det gå bra:»</em></p><p>Vi er langt forbi helgardering uansett, men akkurat nå kan jeg ta til meg hva som helst.</p><p><em>«Unngå høye gjenstander i terrenget.» </em></p><p>Vel, vi er på et av Nordmarkas høyeste punkt. </p><p><em>«Unngå selv å være den høyeste gjenstanden.»</em></p><p>Nesten. Men ute på den store lysningen er det bare de to trærne vi henger i som er høyere enn oss. </p><p><em>«Ikke opphold deg på åpne plasser, ved enslige trær, i åpne båter på vannet, i store folkesamlinger, ved store dyreflokker utendørs, ved metallstenger, master eller jernbanespor.»</em></p><p>Niks, stor, åpen plass. Vi henger knyttet fast i to enslige trær. </p><p><em>«Slå aldri leir ved de høyeste trærne eller for tett inntil en stor stein eller klippe.»</em></p><p>Vi henger i de høyeste trærne. </p><p><em>«Om mulig: Søk beskyttelse i hus, biler, tog, gater med høye hus rundt eller i tett, lav skog.»</em></p><blockquote><p>«Jeg trengte kanskje ikke en artikkel for å skjønne at vi befinner oss på et veldig dårlig sted akkurat nå.»</p></blockquote><p><em>(Artikkelen fortsetter under bildet)</em></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-56-472/7109439-1-nor-NO/08-56-47-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="GNISTER: Det er noe annet når det kommer fra bålet, enn som lynnedslag."  />            
    
    
    
</div><p>Jeg trengte kanskje ikke en artikkel for å skjønne at vi befinner oss på et veldig dårlig sted akkurat nå. Jeg begynner i hvert fall med å hoppe ut av hengekøya. Jeg får knytt på meg skoene. Krøker meg ned på huk under køya, som om det kommer til å hjelpe meg. Alex ler og tar det tilsynelatende med ro. Jeg er livredd. Med unntak av et par situasjoner om vinteren hvor jeg har vært i eksponert terreng på topptur, har jeg aldri hatt den skjelven jeg har nå. Aldri følt meg så liten og utsatt for harme. Magen knyter seg. Om det er kroppen eller hjernen vet jeg ikke, men jeg sitter der på huk som en sprinter i startboksen på Bislett stadion, og er i full alarmmodus. Knuten i magen forteller meg at noe må skje, dette går ikke.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-50-10/7152403-1-nor-NO/13-50-10-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="SKUMLE DRÅPER: Å våkne til regn på tarpen er som regel bare koselig. Men ikke denne gangen."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-57-09/7109443-1-nor-NO/08-57-09-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="OPTIMIST-GLISET: Alex vil ha pannekaker. Så vi steker pannekaker."  />            
    
    
    
</div><p>Jeg tenker vi har to alternativer, enten så løper vi bare fra alt og henter det senere, eller så pakker vi sammen campen fort som faen og kommer oss til helvete unna, gauler jeg til Alex. </p><p>Jeg er tørr enn så lenge, men vet at i det sekundet jeg stikker hodet utenfor tarpen, kommer jeg til å være søkkvåt. Skalljakka – den ligger hjemme. Trengte jo ikke den.  </p><p>Sånn sitter jeg i sikkert ti minutter mens det lyner og tordner rundt meg. Full beredskap og handlingsorientert, men likevel helt handlingslammet.</p><p>Helt til jeg har fått nok. Jeg roper noe til Alex, jeg vet ikke helt hva, men i mitt hode er det bare én ting som må skje nå. Febrilsk begynner jeg å pakke ned sovepose, liggeunderlag, stappe ting i sekken. Den nennsomme pakkinga hjemme for å få med alt det superlette utstyret i de små veskene gir meg nå en utfordring jeg skulle vært foruten. Glidelåser, stropper og strammeløkker er i ferd med å ryke, alt sammen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-57-47/7109447-1-nor-NO/08-57-47-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="FINT: Å pakke sykkel og hengekøye er veldig bra i teorien, og ofte også i praksis."  />            
    
    
    
</div><p>• <a href='https://www.utemagasinet.no/friluftsfolk/da-johan-wildhagen-ble-truffet-av-lynet' target='_self'>Da Johan Wildhagen ble truffet av lynet</a></p><p><strong>Vi røsker ned t</strong>arper og hengekøyer og beinklyver gjennom lyngen, bort til den tette skogen vi absolutt ikke ville ligge i for åtte timer siden. Jeg skjelver, selv om det ikke er kaldt. Dunjakka mi er som et vått teppe. Når jeg endelig får klikket på plass den siste stroppen i veska på sykkelen – da slutter det. Knitringa fra vanndråper mot sykkelhjelmen gir seg. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-59-112/7109451-1-nor-NO/08-59-11-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="RIGGE NED: Snart klar for retur."  />            
    
    
    
</div><p>– Vi lager pannekaker likevel, da! </p><p>Alex har plutselig fått troa igjen. Nå vil han lage frokosten han har snakket om så lenge. Sola han ville ha er ikke her. Men det klarner opp. Jeg kjenner skepsisen river. Men greit. Vi lager pannekaker. Selv om magen min fortsatt har en knute av frykt, finner jeg motvillig fram brenneren og gass. Alex graver fram pannekakerøre.  </p><p>Vi har ikke en gang rukket å koble gassen til primusen før det skyer til igjen, og tåka driver inn. Det skjedde så fort at ingen av oss la merke til det. Selv om det ikke tordner lenger, tar det ikke lang tid før vi ombestemmer oss.</p><p>Da jeg dytta opp den myrlagte skiløypetraseen dagen før, tenkte jeg at her må det gå an å sykle ned igjen. Nå er jeg så våt at fingrene mine sliter med å holde fast rundt det gummibelagte sykkelstyret så jeg lar det stå til. Myrvannet spruter, men det er vel egentlig ganske gøy?</p><p>Det går ikke veldig fort, men det blir en egen sport å prøve å unngå de delene av terrenget som de smale og spinkle dekkene mine ikke tåler. Thread the needle, som stisyklister på andre siden av dammen ville kalt det. Vi har ikke trillet mer enn 500 meter ned fra toppen før sola smeller gjennom ei luke i skyene. På et lite sted i skogen rekker jeg å nyte den i 30 sekunder før den er borte igjen. Det var den vi kom for, tross alt. Etter en relativt hektisk morgen er det lille solgløttet nok. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-55-042/7152411-1-nor-NO/13-55-04-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="SLUKØRET HJEM: Naturen satte en støkk i turfølget, og Alex Hagen setter kursen hjemover mot Oslo."  />            
    
    
    
</div><p>Grusen er en velsignelse. Det verste uværet er for lengst over, og hadde vi bare ventet en halvtime til på toppen, kunne vi sikkert sittet der oppe og spist våte pannekaker nå. Men det er for sent. </p><p>Når vi bryter oss opp kneika fra Bjørnsjøen og opp mot Bjørnholt, har endelig skylaget lettet helt, og vi ser den ligger der i all sin prakt, Kikuttoppen. Sola titter ikke fram før vi er tilbake på Sognsvann, hvor vi steker pannekaker og lager amerikansk frokost blant hylende ender og skolebarn som løper rundt oss. Det er ikke Kikuttoppen, men det får duge.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-59-00/7109455-1-nor-NO/08-59-00-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="VARSEL: Typiske skyer som varsler om muligheter for torden. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Kikuttoppen</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-53-032/7109411-1-nor-NO/08-53-03-crop400.jpg" width="400" height="234"  style="border: 0px;" alt="kart"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong>Ta med:</strong></p>
<p>Vann – det er dårlig tilgang på slikt.</p>
<p>Brenner – om det ikke er trygt å tenne bål, er det godt å ha noe å varme mat og drikke med.</p>
<p><strong>Rutevalg: </strong>Du kan sykle grus inn til Kikut fra både Sørkedalen og Maridalen. Rett vest for Kikut, ved Fyllingen gård, går stien inn under høyspentledningene. Den smale stien treffer den mer åpne skiløypa, og denne kan du i prinsippet følge helt til toppen. Det går en blåsti parallelt med skiløypa. Denne er noe brattere og mer krevende terreng. Litt avhengig av sykkel og tekniske ferdigheter, så kan du enten sette igjen sykkelen nede i skogen ved grusveien, eller ta den med til toppen. Er det tørt i både vær og terreng, kan stien sykles helt fint.</p>
</div>
</div>


Å sove ute under et tornadovarsel er kanskje det feteste jeg har gjort. Men ikke faen om jeg gjør det igjen. 

Sykling i tordenvær? 

<p>Mikkel Bølstad har skrevet boka Villmarkssykling, en hyllest til den enkle gleden ved å bare ha med seg det aller mest nødvendige og være fri til å dra hvor man vil.</p><p>Han har lenge vært inspirert av det engelske begrepet bikepacking, som handler om å skjære pakkingen inn til beinet og bare ha med seg det aller mest nødvendige.</p><p>Utstyret pakkes rett på rammen, setet og styret med små vesker og seler.</p><p>Der en tradisjonelt pakket sykkel med sidevesker stort sett må holde seg til asfalt og grus, <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/bikepacking-for-nybegynnere' target='_self'>kan en sykkel pakket etter bikepacking-metoden takle stier og ulendt terreng</a>.</p><p>Det åpner for sykkeleventyr utenfor allfarvei, sommer som vinter.</p><p>– På mange måter tar bikebacking tursyklingen tilbake til røttene. Tilbake til å pakke lett, frakte med seg bagasjen rett på sykkelen med reimer eller vesker og tråkke rett inn i eventyret på sti. Og utenfor sti, sier Bølstad.</p><p>Friluftslivet til Mikkel begynte på mange måter på sykkeltur.</p><p>På vei inn til Spålen i Nordmarka på en rød kombisykkel, sammen med faren på overnattingstur. </p><p>Han husker ennå tåka som drev nedover elva, og lyden av elva og vadefuglenes taktfaste dur.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villmarkstur-i-himmelrikets-bakgaard-5/4741071-1-nor-NO/villmarkstur-i-himmelrikets-bakgaard-5-crop1280.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="Villmarkstur i Himmelrikets bakgård-5" title="Hva skjer når du blander inn det tradisjonelle friluftslivet med hjul og pedaler? Her fra en villmarkstur i Himmelrikets bakgård, Telemark. Foto: Mikkel Bølstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hva skjer når du blander inn det tradisjonelle friluftslivet med hjul og pedaler? Her fra en villmarkstur i Himmelrikets bakgård, Telemark. Foto: Mikkel Bølstad</div>            
    
    
    
</div><p>Han er opptatt av å finne sykkeleventyret, enten det er rett utenfor dørterskelen eller å suse milevis av gårde.</p><p>Om gleden ved å ha pakket med seg det som trengs til de neste dagene, utforske kjente eller ukjente veier og stier, og å ta seg fram for egen maskin.</p><p>Den innstillingen har tatt Mikkel gjennom Femundløpet, på topptur med sykkel i stedet for ski, og ikke minst prosjektet <a href='https://www.utemagasinet.no/sykkel/om-aa-krysse-hardangervidda-med-sykkel-og-packraft' target='_self'>Playa del Mår.</a></p><p>Han har også sjekket ut om kyststien kan trumfe en romantisk helg i Paris, og som meddeles i boka Villmarkssykling. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/2201ntilnett4.09.18-20-1733/4741079-1-nor-NO/2201ntilnett4.09.18-20-1733-crop1280.jpg" width="500" height="334"  style="border: 0px;" alt="2201ntilnett4.09.18–20 1733" title="PLAYA DEL MÅR: Tjukksykkeltur fra Gvepseborg via Mår til Imingfjell. Foto: Mikkel Soya Bølstad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PLAYA DEL MÅR: Tjukksykkeltur fra Gvepseborg via Mår til Imingfjell. Foto: Mikkel Soya Bølstad</div>            
    
    
    
</div><p>Ettersom Mikkel ikke har førerkort, bruker han sykkelen til det meste – hele året.</p><p>Oftest bruker han tjukksykkelen, en bunnsolid traktor på to hjul som har vært med på tur over sand, grus og snø.</p><p>Han bygde sine egen, med ramme fra kultmerket Surly, for tre-fire år siden.</p><p>Den svelger unna det meste av sti, samtidig som den fortsatt kan brukes på grus.</p><p>Stålrammen er komfortabel og solid, og med oppakning på sykkelen betyr ikke den økte vekta noe særlig. </p><p>Alle valg er nøye gjennomtenkt, som at han foretrekker enkle, mekaniske skivebremser for å kunne fikse eventuelle problemer ute i felt.</p><blockquote>
<p>«Det finnes en uendelighet av eventyr som venter der ute. Turer uten  langing av drikke, uten publikum, uten tapere og vinnere, men like fullt med den samme gleden ved å være i bevegelse, hvis ikke sterkere.»</p>
<p><sub>Fra boka Villmarkssykling</sub></p>
</blockquote><p>– Sykkelen havnet i bakgrunnen da det ble vanlig med bil midt i forrige århundre. Sammenliknet med for eksempel Danmark, har vi i Norge hatt en helt annen sykkelkultur. Det jeg synes er gøy, er at vi begynner å få en sykkelkultur i de store byene som kan minne mer om den man ser i nettopp København: I dag trykkes sykkelen til brystet av flere enn bare «lycra-gjengen», sier Mikkel.</p><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_ordinary_200" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-34-172/4740855-1-nor-NO/09-34-17-crop400.png" width="200" height="265"  style="border: 0px;" alt="Skjermbilde 2016-11-08 kl. 09.32.02"  />            
    
    
    
</div>
<p>Mikkel Soya Bølstad har tidligere gitt ut bøkene Vill glede, og Mikroeventyr med Marius Nergård Pettersen. Forfatteren er familiefar, utdannet lektor i zoologi, skribent og fotograf. </p>
</div>
</div>


Interessen for tursykling er i ferd med å ta seg opp. Mikkel Soya Bølstad har holdt på med det som nå kalles bikepacking i årevis.

«Bikepacking er frihet på to hjul»

Med en sykkel kommer du enda raskere fram enn når du går. Gleden ved å transportere deg selv og stroppe med det du trenger for overnattingstur, som er noe av essensen i bikepacking, eventyrsykling eller villmarkssykling.

Bikepacking

Bikepacking for nybegynnere

Sykkeltur med packraft

Folkehøgskole med landets første bikepacking-linje

Sykling i tordenvær?

«Bikepacking er frihet på to hjul»

Om utemagasinet.no

Kontakt