Sjur Hauge: – Min bekymring retter seg mot de som nyter, men ikke yter

Vi har ikke de høyeste fjellene, men det er mulig å gjøre morsomme kombinasjoner som gjør at du får store dager ute.

– Hva er skituristene opptatt av når de kommer hit? 

– Stort sett er det skikjørere med erfaringer fra forskjellige plasser som kommer. De er innforstått med at vær og føre kan variere, og de vil helst ha så fin snø som mulig. Skikjøring i Lofoten er unikt gjennom at vi er på øyer. Du går opp fra havet, og når du kommer opp ser du havet fra flere kanter. Den utsikten er det som mange søker.

Vi har mange klassikere, men Geitgaljartind, eller Geitgaljen, er en superklassiker som mange presser hardt på for å få gjort unna. Der kan det være ganske fullt i høysesongen. 

– Er det problematisk at mange oppsøker de samme fjellene?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det er en del skiturister, men du skal ikke ha mye fantasi for å finne usporet snø. Det som kan være en utfordring er ved krevende skredproblemer, for eksempel når det er vedvarende svake lag Her er det mindre terreng hvor du kan holde deg helt unna utløpssoner og skredterreng. Da kan det være utfordrende at det er mange som skal på ski på de samme fjellene.  

– Hvordan har skiturismen utviklet seg i Lofoten de siste årene? 

– Det har gått jevnt oppover, i likhet med vinterturisme i Lofoten generelt.  

Det spesielle for Norge er at vi har ikke så mye tilrettelegging med store heissystemer, skuterkjøring og heliskiing. Det å være på ski og kanskje ikke møte noen andre er ganske spesielt for mange. 

– Har økningen ført med seg noen nye utfordringer?

– En utfordring er infrastrukturen i Lofoten. Det går flybuss fra Evenes til Lofoten, men det er dårlig forbindelse. Parkeringsplasser til dels for skikjørerne er også en reell utfordring. Det har også vært en del reaksjoner lokalt på store grupper med 30-40 gjester som bruker fjell som er populære og kjører opp all snøen. Da reagerer folk på det. Dette er turer med store båter og mange skikjørere, hvor det blir lagt igjen lite penger lokalt. 

– Cruise-mentaliteten?

 – Ja. I Lofoten er man vant til turister og grupper, og forstår at turisme er med på å drive lokalsamfunnet. Men når folk kommer og bare tar og ikke gir, så føles det tungt og unødvendig. Folk har vel gitt litt opp, vi har ingen verktøy for å hindre det. Det er sentralt for oss som jobber med dette at vi får lagt igjen noen penger lokalt. Jeg tror det er viktig med lokale aktører, som er med og bygger og bidrar lokalt, har adresse her og skatter her, om vi skal få til bærekraftig turisme. Ikke at pengene går til noen som har en fiktiv postboks eller gir inntrykk av at de er lokale, for det er det flere varianter av. Jeg tror det er sentralt for en bærekraftig turisme i Norge at vi har lokal forankring og eierskap til området vi driver virksomhet i.

– Noen vil beskrive det som ordinær markedskonkurranse? 

– Ja, ingen eier fjellet. Folk er fri til å gjøre det de vil. Men som bedrift handler det også om å tenke samfunnsansvar, slik tenker i hvert fall vi. Når vi besøker steder, gjør vi det med mindre grupper og prøver å legge igjen penger lokalt til seriøse aktører. Vi har blitt forespurt å guide for disse turene, men vi har egentlig hatt nok, i tillegg til at vi ønsker å jobbe med mindre grupper. Vi bruker også båt på enkelte turer, men da i samarbeid med lokale aktører og med små grupper.

– Hva du opptatt av når du tar med folk på tur?

– Sikkerhet er sentralt, i tillegg til å skape gode opplevelser for gjestene ute. I dag går alt så fort, folk har en hektisk hverdag, for mange er stillheten og det urørte i naturen det viktigste. Vi bruker, transparent føring og involvere gjestene i beslutningene vi gjør og lar dem få lære noe underveis. Jeg tror mange setter pris på den nordiske fremtoningen, der vi er lite opptatt av lederroller og mer opptatt av gruppa.

– Google, Yr, Tripadvisor og andre aktører gjør det lett å egenorganisere turer, hvordan er utviklingen Lofoten, slik du erfarer det? 

– Det har alltid vært mange som har kommet hit på eget initiativ. I Europa og Nord-Amerika er det mer kultur for å bruke guide for å finne god snø, ikke bare fordi det er trygt. Det er en trend som nok er på vei her også. Vi har flere grupper der folk er rutinerte og gjøre mye på egenhånd, men som vil få tilgang til lokalkunnskapen. Lokalkunnskap deler vi gjerne av til våre gjester, det er vårt fortrinn at vi er lokalkjente og at vi bidrar lokalsamfunnet. Northern Alpine Guides bruker IFMGA-sertifiserte guider/tindevegledere. For oss er det viktig når vi tar betalt for å ta med folk i fjellet. Ved at vi gjør det slik, snakker alle guidene samme språk, har samme utgangspunkt og det gir oss en trygghet på at vi leverer best mulig opplevelser hver dag. 

– Hva bør skiturister som vil til Lofoten forberede seg på?

– De bør forberede seg på at man skal til en ny plass. Det er helt sentralt å følge med på skredvarsel og værvarsel, og tilegne seg mest mulig informasjon før man drar. Man må ha kunnskap for å ferdes i bratt terreng. Er man ikke trygg på det, så kan man hyre en kvalifisert guide, om ikke annet for en dag eller to. En kan finne masse fine skiturer som ikke er så bratte også. Det er ikke trangt i fjellene her. I dagens samfunn går det fort unna, alle er tilgjengelige hele tiden og i sosiale medier ser til at alle fremstår lykkelige og fremgangsrike. Det å få være ute og kjenne på stillheten, og se urørt natur er viktig for mange som kommer hit. Det spesielle for Norge er at vi har ikke så mye tilrettelegging med store heissystemer, skuterkjøring og heliskiing. Det å være på ski og kanskje ikke møte noen andre er ganske spesielt for mange. 

– Noe mer du gjerne vil nevne før høysesongen treffer inn?

– Ja, jeg er klar over at folk reiser langt, så vi ser på løsninger hvordan vi kan gi og gjøre det mer attraktivt å reise med minst mulig karbonavtrykk. Det er ikke så lett, slik vi er lokalisert. Det som er viktig for oss er at folk er blir en stund når de kommer, gjerne en uke eller mer.

– Du er ikke fra Lofoten selv, men har bodd her i 10 år. Hva gjorde at du ble værende? 

– Alle man snakker med som ikke bor her misunner oss selvsagt fjellene og havet og ja, det er fantastisk. Kanskje spesielt hverdagseventyrene, hvor vi er å kjører på ski eller klatrer en helt vanlig onsdag ettermiddag. Men du gidder ikke å bo en plass og oppdra barna dine der uten at det er et trygt og givende samfunn. Jeg pleier å si at du flytter til Lofoten på grunn av naturen, og du blir på grunn av menneskene, sier Sjur Hauge.

I dag går alt så fort, folk har en hektisk hverdag, for mange er stillheten og det urørte i naturen det viktigste.