Randonee-bindinger – slik velger du riktig

Dermed blir du uavhengig av skiheis, og med toppturbindinger er alle fjell og skilinjer overalt mer eller mindre innen rekkevidde – hvis du har kunnskapene og ferdighetene som trengs.

Bindinger for topptur fins i et utall typer, merker og kategorier. I første omgang er det greit å dele mellom rammebindinger og techbindinger. En rammebinding er en ordinær alpinbinding hvor en ramme holder sammen fram- og bakbindingen. Slike bindinger er ikke veldig populære lenger, men mer om disse – og spennende alternativer - finner du nederst i artikkelen.

Techbindinger – ofte kalt toppturbindinger – har et helt eget system for både gå- og kjørefunksjonen: 

Foran stikker to pinner inn i støvelen fra hver side, og bak tilsvarende pinner som stikkes inn rett bakfra i kjøremodus, og trekkes ut i oppovermodus (noen modeller, som Marker Kingpin og Salomon Shift, har annerledes system i bakbindingen, men den praktiske funksjonen er lik).

Når du går oppover frigjøres skoen fullstendig fra hælbindingen. Fordelene med tech-systemet er lav vekt, mer komfort, de krever langt mindre kraft i oppoverbakkene og gir bedre rotasjonspunkt i oppoverbakke.

De siste årene har tech-bindinger blitt svært populære i Norge, i takt med at de leverer bedre og bedre kjøreegenskaper sammen med riktige ski og støvler, og at vekten blir lavere. De får også stadig bedre funksjon for utløsing og justering.

For de aller fleste som ønsker muligheten til å gå til topps selv er techbindinger sammen med støvler og ski som passer bindingene det beste valget.

Techbindinger kan enklest beskrives fra lettest til tyngst, hvor de tyngste fortsatt er mye lettere enn vanlige alpinbindinger og rammebindinger.

Jo lettere de er, jo mer retta er de mot oppoverbakker, og jo tyngre, jo mer kjøreorienterte er de. Slik er det også med ski og støvler, og de letteste bindingene fungerer best med de letteste skiene og støvlene – og motsatt. Det gjelder å velge bindinger, støvler og ski som passer sammen og er i omtrent samme vektkategori.

De tyngste og bredeste frikjøringsskiene vil være vanskelige å kontrollere med techbindinger.

Ultralette racingbindinger:

Dyre og superlette bindinger (gjerne under 100 gram) for konkurransebruk. Disse er strippet for det meste, og har smalt bruksområde. Vekta er under 200 gram - i noen tilfeller helt ned mot 70-80 gram.

Krever vanligvis at eieren er innenfor en viss kroppsvekt, og fungerer bare sammen med tilsvarende ski og støvler. Det betyr i praksis støvler som veier godt under kiloen, og ski som er kortere enn deg selv og ikke bredere enn 70-80 millimeter under foten.

Disse bindingene passer dyktige utøvere som skal gå konkurranse med fokus på voldsom fart, særlig i oppoverbakkene.

Lette techbindinger:

Dette er tyngre, rimeligere, og mer allsidige bindinger enn racingversjonene, men fortsatt svært lette bindinger for allsidig bruk i fjellet. Disse veier mellom 200 og 300 gram.

I denne kategorien techbinding kan du få med detaljer som skistoppere (ofte kan du velge stoppere eller fangreimer) og justerbar utløsing, med utløserverdi opp til 12. Dermed er dette også bindinger som er mye tryggere for knærne enn de letteste alternativene. 

Slike bindinger passer deg som holder farten og ambisjonene i nedoverbakkene moderate, men som trives på lange turer til fjells og syns motbakker og trim er en fin bonus. Passer best sammen med relativt lette og smale ski og lette støvler, rundt kilosmerket.

I Fri Flyts test av lette toppturbindinger var ATK Crest den letteste bindingen i testen.

Allsidige techbindinger:

Dette er bindinger som gir alt; supre gåegenskaper, lav vekt, komfort og gode kjøreegenskaper på vei ned. Her er justering av utløserfjæra og skistoppere stort sett inkludert. Den mest populære typen techbinding er også i ferd med å bli den mest populære typen alpinskibinding. Vekten på disse bindingene er mellom 300 og 600 gram.

I den lette enden av det nokså store vektspennet finner din bindinger med lavere uitløserverdi (det skal mindre til for at bindingene løser ut) og færre funksjoner for å bedre utløsningsufuksjonen og bindingens evne til å takle slagete kjøring og krevende forhold. De tyngre bindingene i denne kategorien er tyngre fordi de har funksjoner som gir tryggere utløsingsfunksjon, mer motstand mot uønsket utløsing og såkalt framovertrykk. I den tyngre enden av spekteret er bindingene med andre ord mer retta mot nedkjøringene. 

Dette er bindinger som passer med de fleste ski, selv om de vil være best på ski som er lettere enn tradisjonelle alpin- og frikjøringsski, og smalere enn 115 millimeter på midten. Disse bindingene passer perfekt med støvler mellom 1100 og 1600 gram.

Allsidige techbindinger passer alle som vil bedrive frikjøring uten å ta heis til topps –men også deg som bruker en tredjedel av skidagene dine i alpinsentre.

Fri Flyt har testet mange bindinger i denne kategorien. Både Skitrab Titan Vario og Marker Alpinist har imponert testerne. Men også G3 Zed og Atomic Backland Tour (som også fins i Salomon-versjon) er bindinger som har imponert i testene. Fritschi Tecton er også en veldig god binding som fungerer til mye.

Kraftige toppturbindinger:

De tyngste techbindingene er fortsatt langt lettere og mye bedre å gå med enn alle rammebindinger. De fleste modellene i denne kategorien er en slags blanding mellom alpinbinding og toppturbinding, men alle har techsystemet. Vekten er fra 600 gram og opp.

Kraftig konstruksjon og DIN opp til 16 at disse bindingene leverer kjøreegenskaper gode nok for de aller fleste. Disse bindingene fungerer med all slags bindinger og ski, men skal bindingens kraftoverføringsevner komme til sin rett bør ski og bindinger være av den litt tyngre og bredere sorten. Det betyr over halvannen kilo for begge.

Kjøreorienterte techbindinger passer alle som setter nedkjøringa høyest, men som likevel vil ha muligheten til å gå til topps –gjerne lange turer. 

Velkjente Salomon Shift har vært innom Fri Flyt for test. Også de litt lettere Skitrab TR 2 og Marker Kingpin vi testet.

Rammebindinger og alpinbindinger med gåfunksjon:

I den tyngste enden av skalaen fins flere systemer for å gjøre tunge alpinbindinger mulig å gå motbakke med. Fordeler kontra techbinding er bedre kjøreegenskaper, bedre kraftoverføring og at du kan bruke dine ordinære alpinstøvler. Men du må også akseptere langt dårligere gåfunksjon, mye høyere vekt, mindre komfort og mindre effektivitet i motbakkene.

Slike bindinger fungerer for deg som første og fremst kjører i heis, men som også bruker heisen som utgangspunkt for kortere toppturer hvor nedkjøringa – og ambisiøs kjøring ned - er hovedmålet.

Marker Duke PT er en kraftig binding med høy DIN, hvor frambindingen kan tas av, og brukes i motbakke.

Casttouring er et annet system, hvor man kan bruke Looks kraftige P-serie binding med avtakbar frambinding, slik at man kan bytte ut framdelen med techsystem, men ha en fullverdig Look P-modell til nedkjøringen.

Rammebindinger er vanlige alpinbindinger hvor fram- og bakdel er festet til en ramme, som gjør at bakbindingen kan løsnes for gåing i oppoverbakke (altså bindingens gåfunksjon).

Slike bindinger er i ferd med å bli utdatert, og i de fleste tilfeller vil lettere alternativer som Duke PT og Kingpin fra Marker eller Salomon Shift fungere bedre men med betydelig lavere vekt.