OLAV B. TRONVOLL
Olav Bakketun Tronvoll har vært på randoneelandslaget siden 2008. Orkdølen representerer IL Fjellmann, bor i Søvassli, er utdannet energimontør, men satser fullt på randonee. Topptur som konkurranseform er relativt nytt her til lands, og Olav kommer til å blogge mest om randonee-livet, slik at alle som er interessert i en raskt voksende idrett kan få innblikk i hva de driver med.
Det har vært en spennende og innholdsrik sesong. Jeg har gått og stått masse på ski. Deltatt på mange konkurranser, både i inn- og utlandet. Jeg har snødd inne i Italia, og hoppet fra skareflekk til skareflekk i Trøndelag. Jeg er godt fornøyd med min egen fremgang i år, jeg fikk blant annet med meg en fjerdeplss i NM og fjerdeplass sammenlagt i norgescupen. Dette gir meg mye motivasjon til å starte treningen mot neste vinter. Snart. Først vil jeg unne meg selv tid til å være litt lei av å stå på ski. Lei av å jage høydemeter, lei av å måtte nå toppen av fjellet, lei av kjøre ned før jeg har rukket å se meg rundt. Nå vil jeg nyte muligheten til å gå en skitur og stoppe når jeg vil, selv om jeg er langt fra toppen. Kanskje sette meg ned og nyte sola, og bare bli sittende.
Egentlig kan det være det samme med hele fjellet akkurat nå. Fjellet kan være lunefullt, det kan være farlig og det kan by på overraskelser. Vi vet det godt. Men at fjellet kan være så utrolig urettferdig, det er tungt å svelge. Å være godt forberedt, å ha utstyret i orden, og å ha topp ferdigheter er ingen garanti, men et godt utgangspunkt. Likevel kan det gå galt. Jo mer du er i fjellet, jo mer vil du være eksponert for de elementene som man finner der, på godt og vondt. Uheldigvis er man på feil sted til feil tid, og plutselig er tragedien total. Bare fjellet står igjen. Urettferdig og meningsløst.
Jeg har ingen svar og ingen forklaring. Derfor lar jeg fjell bare være fjell akkurat nå, det kan stå alene for en stund. Men snart er jeg tilbake, og jeg skal gå til toppen som før. Vel vitende om at det aldri blir helt det samme igjen.
