OLAV B. TRONVOLL
Om du har fulgt med på UTEs toppturskole, er du allerede blitt kjent med orkdølen, som har vært på randoneelandslaget siden 2008. Olav representerer IL Fjellmann, bor i Søvasslia i Orkdal, er utdannet energimontør, men satser fullt på randonee. Topptur som konkurranseform er relativt nytt i Norge, og Olav kommer til å blogge mest om randonee-livet, slik at alle som er interessert i en raskt voksende idrett kan få innblikk i hva de driver med.
17. august ble jeg pappa til en liten jente. Det var en fantastisk opplevelse, som forøvrig ikke kan sammenlignes med noe man opplever med ski på beina. Den første tiden var ikke trening i mine tanker i det hele tatt, men etter noen dager var det på tide å snøre på seg joggeskoene. Det var den tyngste dørstokkmila i mitt liv. En halvtime senere var jeg tilbake hos kone og barn.
Jeg er ikke i tvil om at for min del er det utelukkende positivt å bli far mens jeg satser på randonee. Det stilles naturlig nok helt andre krav til meg på hjemmebane, samtidig som ønsket om å tilbringe mer tid med familien er enda sterkere. Jeg må planlegge dagene, og ikke minst treningene bedre. Det å prioritere riktig har fått en helt ny mening. Jeg må være enda strengere med meg selv enn før, men forhåpentligvis vil det gjøre meg til en bedre skiløper og en god pappa.
Det har blitt mye vanskeligere å komme seg ut på de lange treningsøktene. Ikke fordi jeg ikke får muligheten, men på grunn av at jeg har mest lyst til å snu når jeg tenker på den lille som er der hjemme. Trolig vil det gå seg til etterhvert, men enn så lenge følger jeg hjertet og gjør treningen kort og effektiv. Ettersom at det blir litt færre timer enn tidligere, har jeg bestemt meg for at hver økt skal ha høy kvalitet. Dette gjør det lettere for meg å trene de timene jeg må for å prestere i vinter. Dessuten føler jeg at jeg skylder de hjemme at jeg gir 100%, når jeg først bruker mye tid på noe som egentlig er ganske egoistisk.
Det var naturlig nok ingen overraskelse at det ville bli vanskeligere å komme seg ut på trening etter familieforøkelsen, derfor gjorde jeg en ekstra innsats i å få lagt ned godt med mengdetrening i mai, juni og juli. Jeg har derfor ingen betenkeligheter med å slippe opp litt på mengden nå, så lenge det ikke blir for mye. Det er viktig å ikke komme i form for tidlig, første konkurranse på ski er tross alt ikke før i midten av desember.
«Totalbelastningen er viktig å tenke på for alle idrettsutøvere, men kanskje enda viktigere når man har blitt foreldre.»
Totalbelastningen er viktig å tenke på for alle idrettsutøvere, men kanskje enda viktigere når man har blitt foreldre. Hverdagen mister mye av forutsigbarheten som den hadde før. Det er ikke lenger slik at man får akkurat det antallet timer søvn som man hadde planlagt. Bleier skal skiftes, babyen skal bysses i søvn, og i tillegg til treningsklær skal også gulpekluter vaskes. Plutselig inneholder hverdagen mange flere gjøremål enn før. Skal man sjonglere jobb, trening og foreldrerollen, må man med andre ord holde tunga rett i munnen. Det er ikke mye som skal til før det blir for stor belastning, og da merkes det som regel på idrettsprestasjonen først.
Derfor bruker jeg nå mindre tid på ting som egentlig ikke betyr noe for meg, og desto mer tid på det som gir meg noe. Faktisk er det lenge siden formen har vært så bra, og det takker jeg min lille datter for. Selv om hun bare er tre uker gammel, har hun alt lært meg så mye om riktig prioritering og tidsbruk. Og bare så det er klart; å bytte ut noen av treningstimene til fordel for kvalitetstid med en liten prinsesse er ingenting annet enn en gave.
