– Se her, her er det bare korn. Dette kan komme til å bli veldig farlig, sier skredobservatør Halvor Hagen, og står på hodet i hullet han har gravd.
Nede ved bakken er det 30 cm med kornete snø.
– Dette er et dårlig fundament for lagene over, konstaterer han.
I skyggen: – Nå skal vi se hvordan forholdene er i skyggen. Dette som en referanse til solhellingene, sier skredobservatør Halvor Hagen. Foto: Dag Hagen
UTE er med på tur i Romsdalsfjella, det første området som har fått regelmessig snøskredvarsel. Observatørene er ute tre ganger i uka og gjør vurderinger om snøens tilstand.
Syv mennesker har i vinter omkommet i skredulykker, og dermed tangerte vi allerede i februar fjorårets totale antall døde. Vi bør derfor være ekstra påpasselige i tiden fremover.
– Vinteren i år startet veldig tidlig med snø og kaldt vær. Kaldt vær kan gi stor temperaturforskjell i snødekket. Temperaturforskjellen gjør at et snølag kan omdannes til det vi kaller begerkrystaller, som gir lite hold. Slik forholdene er nå har det oppstått et kornete lag med slike begerkrystaller nede mot bakken. Dette gir et dårlig fundament for lagene over. Men nå som det er godt hold i de øvre lagene, er skredfaren likevel liten.
Han mener vi bør være veldig forsiktige når vi nærmer oss varme vårdager, da sol og varme endrer bindingen i lagene høyere oppe i snøen.
– Når været blir varmere og de harde lagene på toppen tiner, vil vi kunne få en svært farlig situasjon. Vårsnø sees tradisjonelt på som snø som er tryggere med tanke på skred. Med vissheten om at det er svake lag lenger nede i snødekket, blir også denne snøen vanskelig å vurdere med tanke på snøskred. Det er uunngåelig at de øvre lagene tiner og mister sin holdfasthet. Vi vil dermed kunne risikere store, uvanlige og dermed veldig farlige skred.
Hagen henviser til fjorårets utvikling, med tilsvarende tidlig og kald vinter. Dette resulterte i et av årets aller største ras.
– Vi har nå den samme situasjonen som i fjor, da en gigantisk flanke løsnet ved Smørbotntind i Skorgedalen (Romsdalen, journ. anm). Skredet var 700 meter bredt og tok med seg det meste av snøen fra vesttoppen. Selv om det var bratt der skredet løsnet, gikk bruddkanten ut i terreng som bare er 22 grader bratt. Her ville de fleste følt seg trygge.
Oppstigning: På vei opp mot neste observasjonspunkt. Vengetind, Romsdalshorn og Blånebba i bakgrunnen. Foto: Dag Hagen
Den store økningen i interessen for topptur har medført økt eksponering for ras. Mange tar skredkurs, men Hagen mener dette kan gi en falsk trygghetsfølelse.
– Jeg mener skredkurs utelukkende er positivt, men at de som holder skredkurs har et stort ansvar. To eller tre dager med fokus på skred gjør ikke nødvendigvis folk i stand til å gjøre gode vurderinger. Det er viktig å skape en forståelse for kompleksiteten rundt vurdering av snøstabilitet og ikke minst hvordan vi som enkeltindivid eller gruppe bruker denne forståelsen. Selv folk som jobber med dette har vanskeligheter med å vurdere når det er helt trygt. Altfor mange skredkurs bruker masse tid på bruk av sender/mottaker-utstyr istedet for å være ute og trene på å gjøre gode vurderinger i terreng.
Skredforsker Albert Lunde sier i følge NRK at skredkurs og brattski-kurs kan føre til flere skredulykker. Kursdeltagere tror de er bedre rustet til å takle skred etter å ha fått en innføring i det. I valget mellom å kjøre rundt et skredfarlig heng, eller sette utfor, velger mange det siste.
– En del som tidligere var usikre, blir lokket til å sette ut for henget, sier Lunde til NRK.
Nedtegning: Halvor Hagen noterer temperatur, holdfasthet og viktige karakteristikker. Informasjonen skal ut på nettet senere på dagen. Foto: Dag Hagen
I Alpene har man et skredvarlingssystem, men i Norge er dette helt nytt. Foreløpig er det kun i Romsdal systemet er operativt. Det er Solveig Kosberg fra Molde som har initiert prosjektet; Snøskredvarsel.no, og har nå et knippe av de dyktigste guidene i Romsdal i sitt team.
– Til nå i år har fem observatører vært på jobb for Snøskredvarsel.no. I tillegg har vi et par til som kan steppe inn hvis nødvendig. Vi er heldige som har mange fjellførere med den rette kompetansen i området, sier hun til UTE.
Det er Romsdalsfjellene som har fått fokus i første omgang.
– Vi gjør observasjoner i de mest populære toppturområdene i indre Romsdal, med hovedfokus på Isfjorden, Innfjorden og Måndalen. I tillegg gjør vi observasjoner på Urfjellet i Fræna kommune, som er det mest besøkte fjellet i nærheten av Molde.
– Hva er budsjettet i år og har dere fått finansiert neste sesong?
– Totalbudsjettet for 2011 ligger på omtrent 500 000 kroner, der betaling til observatører og lønn til daglig leder utgjør hovedkostnaden. Neste sesong er delvis finansiert, men vi er ikke helt i mål, og jobber stadig med saken.
Siste post: Halvor gyver løs på siste observasjonspunkt. Trollveggen i bakgrunnen. Foto: Dag Hagen
God gli: – Se her! Rim er det som gir minst hold, og er veldig farlig med hensyn til skred, sier Halvor Hagen. Foto: Dag Hagen
Helt opp: Journalisten på vei til topps på Søre Klauva. Foto: Halvor Hagen
Ned: Skredobservatør på vei hjem fra jobb, her i Sør-renna fra Søre Klauva. Jobben handler også om å sjekke forholdene på mulige nedfarter. Det bratte partiet i toppen var overraskende isete. Foto: Dag Hagen
