Alpenes skjulte perler

Om hvordan en feilkjøring kan ble den beste feilen vi noen gang har gjort.

Sist oppdatert 19. februar 2016 kl 16.09
Paradiski-området byr ofte på eventyr i knedyp puddersnø.
Paradiski-området byr ofte på eventyr i knedyp puddersnø.

Per-Arne Andersen

15-14-35_200px

Etter å ha blitt målt i 227 km/t på ski nedover en fransk fjellside, flatet friluftslivet noe ut, men Per-Arne benekter at slikt henger sammen med alderen. Per-Arne livnærer seg som ingeniør, og er en altmuligentusiast som fyller året med friluftsaktiviteter som ski, stisykling, utforsykling, padling, fjellturer og klatring. Han er en solid Jotunheimen-kjenner og har skrevet boka «På tur – Leirvassbu» (2012). Per-Arne blogger om turer og friluftsliv, og tar høyde for at det også kan bli andre uviktige ting som opptar ham i friluftshverdagen.

For over 20 år siden var vi en gjeng nordmenn på roadtrip i Alpene. Etter nærmere 20 timers sammenhengende kjøring, begynte vi å bli slitne. Fokuset nådde til slutt det absolutte nullpunktet, og på et tidspunkt kjørte vi feil i et veikryss.

Vi oppdaget ikke feilen før det var for sent, og plutselig befant vi oss på 2000 meters høyde i Les Arcs. Det er den beste feilen vi noen gang har gjort.

Det vi oppdaget da vi kom til Les Arcs overrasket oss. Hvordan kunne et sted vi knapt hadde hørt om, være så bra?

Hvordan kunne et sted som verdensvante nordboere ikke reiser på pakketur til, i det hele tatt finnes?

Vi bestemte oss for å bli der.

Ikke bare den påfølgende dagen eller den kommende uken, men flere uker og flere år. Vi bestemte oss for at dette er vårt sted. Et sted uten norske turister og uten bøttevis av frikjørere som i løpet av noen få formiddagstimer gjør nattens pudder om til kuleløype.

Etter over 20 år i Les Arcs er vi fortsatt ikke mette. Vi har fortsatt mye ugjort og mye uoppdaget, og jeg regner med at vi kommer til å reise hit så lenge beina klarer å bære byrden av våre aldrende kropper.

Lite vet man om fremtiden, men jeg innbiller meg at når jeg en gang skal oppsummeres, bør arbeidstittelen inneholde noe med Les Arcs.  

I skrivende stund har jeg akkurat kommet tilbake fra min ørtende tur til Les Arcs.

Som vanlig oppfylte stedet våre drømmer. 20-30 cm nysnø hver dag, og turister fullstendig ute av stand til å gjøre puddersnø om til kuleløyper.

Vi opplevde å gjøre flere nedkjøringer fra topp til bunn, uten at det i mellomtiden ble produsert så mye som ett eneste nytt skispor i puddersnøen. Råere kan det neppe bli.

 

Sammen med La Plagne utgjør Les Arcs et område som kalles Paradiski. Området ligger i fjellene sør for landsbyen Bourg-St-Maurice midt i Isère-dalen.

Midt i mellom Les Arcs og La Plagne ligger en dal med stedene le Moulin, Peisey og Landry. Et sted med lange skitradisjoner, og heisen som bringer oss opp fra dalbunnen kan neppe være mye yngre enn den norske grunnloven.

Mens vi skrangler oss oppover dalsiden, suser det noe over oss i stor fart. Ved første øyekast ser det ut som en UFO, men det viser seg å være verdens største gondol.

Et hypermoderne toetasjers luftfartøy med romslig plass til 200 personer. Den binder sammen Les Arcs og La Plagne, og gjør dette til verdens største sammenhengende skisystem.

Hvorfor et så omfattende og utviklet skiområde ikke har havnet på menyen til norske turoperatører, har jeg aldri klart å finne noe godt svar på.

Kanskje det er fordi after ski enkelte steder i den franske delen av Alpene, fortsatt blir sett på som et fremmedord.

Paradiski-området domineres derfor av franske familier som ikke er nevneverdig påtrengende når det kommer til storfjellskikjøring utenfor preparerte løyper.

Disse familiene bidrar heller ikke til ukontrollert vekst innen afterski-sektoren.

Riktignok finnes området på turmenyen til enkelte andre nasjoner, som for eksempel England.

Men hvis du kan leve med noen halvfulle engelskmenn som heller ifører seg klovnedrakter enn å snurpe igjen pudderlåsen på jakka, så tror jeg et opphold i Paradiski-området kan bli ganske vellykket.

 

Lokale helter på jakt etter nattens pudder finnes overalt i Alpene – også i Paradiski-området.

Noen tilreisende frikjørere med nese for det uoppdagede, og en og annen guidet gruppe på jakt etter drømmeopplevelsen vil det også alltid være.

Legger du til en og annen turist på avveie, samt tre nordmenn og noen svensker på årlig pudderjakt – ja, så vil jeg påstå at Paradiski-området er oppsummert.

Fjellsider som det kreves litt innsats for å nå og litt ferdigheter for å kjøre, får ofte ligge i fred for masseturismen.

I Paradiski-området har tilfeldighetene gjort at det nettopp er disse fjellsidene som også ligger utilgjengelig for den verste fienden av alle – nemlig den pudderdestruktive vinden.

Selv flere uker etter siste snøfall, kan uberørte fjellsider ligge og vente. Et privilegium av de sjeldne, og et faktum jeg med blandede følelser skriver hjem om. Jeg håper min trang til å formidle dette, ikke fører til en eksplosjonsartet utvikling av nye kuleløyper.

Men skulle du la trender og pakketurister seile sin egen sjø, trosse mine advarsler og heller legge turen til en av Alpenes bakevjer, er det noen turer og navn du bør merke deg.

Aiguille Rouge – Villaroger

 Aguille Rouge ligger på over 3200-meters høyde mens Villaroger ligger nederst i dalen på 1200-meters høyde.

Ca. to tusen høydemeter nedkjøring i delvis bratt og krevende storfjellsterreng.

Vær obs på at midt i fjellsiden ligger et fuglereservat, der det er ferdselforbud. Dette kan omkjøres på begge sider.

Grand Col – Villaroger

Grand Col ligger på nesten 3000 meters høyde. Turen krever 30 minutter slak bestigning, men innsteget fra Grand Col er rett ut i en 45° bratt renne.

Nedkjøring forøvrig i bratt og krevende terreng.

Belle Cote – le Moulin

En skitur som gir nesten 2000 høydemeter nedkjøring i bratt og krevende terreng.

En lang og vedvarende fjellside på 40° gjør store deler av nedkjøringen skredutsatt.

Aiguille Grive – le Moulin

 Aiguille Grive ligger på 2733 meters høyde, så denne turen gir ”bare” 1300 høydemeter nedkjøring. Turen krever 30 minutters bestigning.

Det er ikke antall høydemeter som gjør denne turen spesiell, men lengden. Mye av turen går i slakt kruseterreng.

Aiguille Rouge – Arc 2000

En gigantisk fjellside med heftige klipper og utsatte passasjer er forbeholdt de tøffeste og beste skikjørerne.

Turen gir 1200 høydemeter nedkjøring i terreng som er rimelig sketchy og litt mindre vindbeskyttet enn de øvrige fjellsidene.

Mont Pourri (3779 moh) 

Dette er selve krumtappen i Paradiski-området. En bratt og utsatt bestigningstur over oppsprukket isbre og kvasse fjellrygger.

Utgangspunktet for bestigningen er Grand Col. Velg mellom 2600 høydemeter nedkjøring til Villaroger eller 2300 til le Moulin.

Det er stupbratt og svært krevende på alle kanter. Ikke gjør denne turen alene.

Publisert 19. februar 2016 kl 16.09
Sist oppdatert 19. februar 2016 kl 16.09
annonse
Relaterte artikler
synshorn topptur
Sikkerhet i vinterfjellet

Slik bruker du KAST-systemet

toppturer i tromsø. Foto: Kristoffer Kippernes
Bynære skiturer i Tromsø

Trygge toppturer i Troms

ryssdalsnebba ski
Toppturer på Nordmøre

Langt opp = langt ned

Skiturer fra Vatnahalsen

Av på første stopp

UPÅKLAGELIG: En krevende, men fantastisk tur. hele veien er det havutsikt og flotte naturopplevelser, mange høydemeter, spennende passasjer og nydelig nedkjøringer. Foto: Mikal Nerberg.
Fleredagers skitur i Lyngen

Lyngen på langs

toppturutstyr for nybegynnere
Rando for nybegynnere

Tips til ski for topptur

annonse
hans inge klette
Rando-konkurransens ABC

Slik er en rando-konkurranse

Levandehornet sett fra sørøst. Foto: Håvard Myklebust. / Trygge toppturer.
Turbeskrivelse – skitur

Turbeskrivelse Levandehornet

jørgen aamot toppturskolen
Typiske faretegn på snøskred

Lær deg å gjenkjenne skredfare

trekkbag haul bag dry bag ekspedisjon antarktis
Et alternativ til pulk

Alternativ til pulk på vintertur

Arva Axio skredsøker
Test av skredsøkere

Test av Arva Axio

Josten rundt
Flerdagers topptur

Josten Rundt på ski

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng  | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue