Allerede de første meterne av turen fikk jeg litt makk, rastløshetstegn og problemer med å se lyst på livet. Det var kø. Det gikk sakte. Jeg ville helst gå først og fortere. Det ville guiden også. Minus fortere. Jeg stabba meg av gårde, og ble kald i pausene som ble altfor mange og lange. Alle kjente fordommer mot guidede turer slo til.
Heldigvis fikk jeg ingen varige mén av turen i Apene, jeg tenker det er bra å ha muligheten til å ha med seg en dyktig fører. Og stadig flere benytter seg av det, fra nybegynnere til drevne fjellfolk. Flere av fjellføringsfirmaene UTE har snakket med forteller om økning i antall deltagere både sommer og vinter. Det er blitt sosialt akseptert å leie en guide, i motsetning til tidligere da det nesten var tabu; vi nordmenn skal jo være så gode på dette med friluftsliv, vi trenger da ingen guide! Nå arrangeres det topptursamlinger i fleng – med guider som viser deg nye topper du ikke har vært på før. Føringsturer på klatretopper øker i popularitet, og Turistforeningens fellesturer er fulltegnet nesten før de er lagt ut til påmelding. Har nordmenn sluttet å dra på egne private turer?
Selvfølgelig ikke. Men hva er det som får noen til å booke en guide for å vise veien likevel? Det er ikke bare usikre nybegynnere som benytter seg av dette lenger. Selv liker jeg jo best å være på tur med lokalkjente på nye steder. Turopplevelsen får en ny dimensjon når jeg slipper å gå med nesa i kartet, kan bli vist til de aller beste plassene med en gang, og høre historier om det vi ser rundt oss. Drømmeturene blir også mer oppnåelig når jeg har med dyktige fjellfolk på tur.
Kanskje ligger noe av svaret her. Drømmene blir mer tilgjengelige. Vi vil komme oss høyere, lengre og på vanskeligere turer enn vi har vært på før. Kanskje har vi ikke nok kompetanse til å gjøre det på egenhånd. Da tar vi konsekvensen av dette, og velger å leie en guide som har god peiling på både stedet og aktiviteten vi vil ut på. En guidet tur blir et sted for erfaringsutveksling, der du lærer, får mer kunnskap og samtidig oppnår en drøm. Eller kanskje er økningen av guidede turer et resultat av tidsklemma – når vi først har en uke ferie, skal vi jammen ha noe igjen for det også. En ekspert på området klarer å finne både godt vær, god utsikt og gode turforhold for deg. I tillegg får du lokalkunnskap og sikkerhet med på kjøpet – du kommer til dekket bord. I alpene har føringsturer en lang tradisjon. Man leier seg en guide, sommer som vinter, nybegynner som dreven. Det letter turen, i tillegg får du en dyktig fører som kan sine ting, og du er mer sikker på å komme fram til målet i god behold. Og akkurat det kan jo ikke være så dumt.
Marerittet er jo da om du havner borti den turen jeg landet på. En gruppe som ikke passer sammen i det hele tatt, der noen vil gå fort og langt, og andre vil gå kortest mulig – og sakte.
Trikset er å finne en tur og en guide som passer til deg. I Norge finnes det mange godt utdannede fjellførere. Kanskje det er i sommer du skal booke en, og bestige den fjelltoppen du alltid har kikket på, men som har virket litt utilnærmelig? Sikkert er det i alle fall at ikke alle turene er så tråe som den gruppeturen jeg var med på. Bare les i denne utgaven av UTE, om drømmeturene som plutselig er tilgjengelig når du får med deg en fjellfører. Det er verdt et forsøk!
SANDRA
