Raggsokkene lugger litt i det rødmønstrete vegg-til-vegg-teppet. Jeg har akkurat sjekket inn og følger etter vertinnen Rose-Karin på vei til rommet mitt, «Mor Åse».
– Frokost starter i åtte-tida, eftaskaffe rundt to, også er det buffé til kvelds, sier Rose-Karin.
Når jeg sier høyfjellshotell, tenker du kanskje på Wenche Myhre som synger «Vinter og Sne» blant treski og skinnikkers. Det er faktisk akkurat slik det oppleves her og nå. Hotellet ble bygget i 1891, noe som gjør det til ett av Norges eldste høyfjellshotell i drift. I tiden etter har hotellet beveget seg gjennom mange ulike faser, men kjernen har alltid vært det samme, hit kommer du opp til fjells og til frisk fjelluft.
Jeg setter meg ned og blar i historieboken til hotellet og skjønner raskt at gjestehistorien er lang og ærbødig. Her har det vært konger og dronninger, polfarere og eventyrere. En gang kunne man fly hit for et luksusopphold med direktefly fra Oslo, for å nyte en aktiv familieferie med ski, curling, alpint og frisk luft.
Som de kongelige har gjort her før meg, spenner jeg på meg langrennsskiene. Fra et bredt utvalg i skiutleia velger jeg ikke treskiene, heller ikke det paret i neonfarger, men et par helt nye felleski.
– Jeg anbefaler deg turen opp til Haakon VIIs hytte. Om formen er topp og du orker da, humrer en eldre mann jeg treffer på vei inn i skisporet.
Etter unionsoppløsningen i 1905, da den danske kongefamilien skulle fornorskes, ble de sendt på nettopp denne ruta for å læres opp på langrenn. Foran meg har jeg Ruten og Jotunheimen i åpent landskap. Pulsen senkes et par hakk. Det er kanskje en litt uvanlig, men langt fra ny tanke, å bruke fjellet til å senke pulsen. Det er ikke uten grunn at man tilbake i tuberkulose-tider ble sendt opp hit for å trekke frisk luft og mosjonere. Et poeng jeg vil påstå er like aktuelt i en dag, selv om tuberkulose ikke er utbredt, men som en kur mot stress. Det er godt å komme seg litt bort. Trykke på pause-knappen.
Etter en lang dag på ski er det den store åpne peisen som er hotellets hjerte. Tilbakelent i stolen hører jeg på summingen av en god blanding bokmål, engelsk, dansk og litt døl. Jeg kjenner pulsen senkes enda et par hakk.
– Folk kommer hit for å spille brettspill virker det som, forteller Tove, som er hovmester på hotellet. Men det er nok noe i det, for familier flokker seg til og sitter her og spiller i timevis.
«Foran meg har jeg Ruten og Jotunheimen i åpent landskap. Pulsen senkes et par hakk.»
Ute i festsalen har er et lokalt band satt hotellet i full sving. Ola, som er bartenderen, står pent kledd i full dress med håret elegant gredd bakover. Det konverseres, danses swing og spilles enda mer brettspill. Det føles på mange måter som jeg har tråkket inn i en tidsmaskin. Som om jeg har forvillet meg inn i en helt annen tid, der alt beveger seg litt saktere og hvor hvilepuls er normalen.
Fefor er et tradisjonsrikt høyfjellshotell i Vinstra, Gudbrandsdalen. Hotellet ligger langs Peer Gynt-vegen, omringet av godt merkede stier og løyper. Hotellet åpnet i 1891 Begynte som første hotell i Norge med turisme knyttet til vintersport i 1903, og var i en lang periode Norges ledende fjellhotell.
Fefor Høifjellshotell
REISEN HIT: Fra E6 på Vinstra tar man til venstre i rundkjøringen inn på Rusteveien (Fv256). Herfra tar du videre til høyre inn på Fv423, og følger videre skilting til hotellet, omtrent 15-20 minutters avstand fra Vinstra.
OVERNATTING: Hotellet har totalt 111 gjesterom med omkring 250 sengeplasser, fordelt på flere sammenknyttede bygninger.
NÅR: Helårsåpent
MULIGHETER: Langrenn, familievennlig skibakke, tennisbaner/curlingbaner, innendørs svømmebasseng, badstue, treningsrom og squashhall. Egen skiutleie.
