På toppen av Sandhornet

Vi har nesten gitt opp håpet om å bestige fjellet, da den nordnorske sommeren bestemmer seg for å vise seg fra sin beste side. Som ved et trylleslag forsvinner tåkeskyene over toppen, og blir skiftet ut med solstråler og blå himmel. 

Fjell og sjø

Vi parkerer ved fergeleiet i Horsdal. Her møter vi et informasjonsskilt som forteller oss mer om hva som venter.

Morgenen har blitt til formiddag, og vi har pakket med oss et lett sommertelt, soveposer og ekstra mat for å ha mulighet til å nyte midnattssola like under toppen. Små føtter er ikke alltid så glade i bratte oppoverbakker, og for å spare litt krefter sykler vi den første biten østover langs fjæra. Traktorveien går fort over til en smalere sti, og vi konkluderer med at syklene like gjerne kunne ha vært satt igjen. 

Syklene parkeres i grøftekanten, før vi tar beina fatt. Fra sjøkanten kikker vi oppover. Stien vi skal gå slynger seg opp dalen fra utløpet av Stjernelva. Vi må løfte blikket, det er bratt og kronglete. Men vi bestemmer oss for å ta ett steg om gangen. Løvtrærne henger tungt over oss.

De små føttene tar korte steg langs østsiden av elva. Storebror Isak holder seg godt fast i tauene, som er festet opp de bratteste kneikene. Jeg rekker ut en hånd til minstejenta Ylva og hjelper henne noen skritt på vei. Hun ser litt motløs ut, men etter en kort drikkepause er hun klar igjen. 

Stjerndalen er frodig og grønn. Regndråpene som har falt de siste dagene, har lokket fram en hel familie med svarskogsnegler langs stien. De to små lar seg fascinere og glemmer de tunge oppoverbakkene et lite øyeblikk. Sneglene tar livet med ro, mens vi snur oss rundt og kikker mot havet.

De tunge høydemetrene har blitt til en fantastisk utsikt. Nærmest oss ligger Fugløya, Fleina og Arnøya.

De kaster skygger på den blikkstille Fugløyfjorden.  

Nakken

Bakkene som virket endeløse, holder nå på å flate ut. Vi forlater skogen, og fortsetter i åpent landskap. Ved Nakken (592 moh.) er det endelig klart for en velfortjent matpause. Vi vandrer med lettere steg i den naturskjønne dalen.

Vannet i Stjernelva er beskjedent og flyter rolig i slake svinger. Vi krysser elva, og finner oss en stor pausestein. De svette brødskivene smaker fantastisk i det flotte landskapet. Den gode pausen gjør underverker, og det tar ikke lang tid før energien er tilbake og humøret hos de to små er på topp igjen. 

Elva blir til en liten bekk, hvor vi holder oss på vestsiden. Stien blir mindre tydelig, samtidig som toppen stadig blir mer oppnåelig. Vi har tatt oss god tid og med hyppige pauser har ettermiddag blitt til kveld. Godværet i nord svikter ikke, sola smiler fortsatt høyt på himmelen og lufta står stille.

SJØUTSIKT: Langs eggen på Sandhornet. Du kan tydelig se stien. Foto: Christer Rognerud

Gressletta som møter oss på platået er som tatt ut av en film. Den grønne og jevne gressmatta dekker ei stor flate, før den stuper ned mot Horsdalsaksla i vest.

– En perfekt teltplass, utbryter Christer.

Vi setter fra oss sekkene og etablerer leir. Mens sjokoladebitene går ned på høykant, tar vi et lite familieråd før vi bestemmer oss for om vi skal prøve oss på et toppstøt i kveldstimene. 

To små og to store er klare for å klyve de siste høydemetrene mot hornet. Eggen blir brattere og brattere. Vi holder til venstre som anbefalt. Mindre steiner, blir til større og framdriften går saktere. Blikket løftes for å finne en vei gjennom steinlabyrinten.

Storebror leder an sammen med pappa. Klokka er passert midnatt da vi kan strekke armene i været. Fra 0 til 993 moh. på en dag.

Vi får bakoversveis av utsikten som møter oss.

Vi Ser mot Lofoten og Steigen i nord, mot Røst og Værøy i vest, mot Træna ytterst i havgapet, mot Svartisen i sør, før vi til slutt snur oss og kan speide mot mektige fjell i på svenskegrensa i Sulitjelma.

Sandhornet skuffer ikke. Vi nyter det luftige toppunktet, helt til vi hører et gjesp i bakgrunnen. 

Leggetida er passert for lengst, og både Isak og Ylva er klare for å finne soveposen. 

Klyveturen ned fra platået går som en lek, og før vi vet ordet av det hører vi de puste tungt.

Nattens soverom er av det spektakulære slaget, og Christer legger seg tett inntil teltåpningen for å være sikker på at ingen skal lure seg ut på nattevandring. 

Mot sjøkanten

Ved morgengry steker sola og det er uutholdelig i teltet, og den siste timen med søvn nytes i det fri. Vi stresser ikke i slike omgivelser. Etter en lang og god frokost, pakker vi sammen og starter nedstigningen.

Vannflaskene fylles opp med forfriskende fjellvann, da vi passerer den idylliske Stjerndalen på ny.

Høydemetrene er betydelig lettere å gå nedover, men i det vanskeligste partiet loves det ut kuleis til både til liten og stor.

Vel nede ved sjøkanten, hopper vi opp på sykkelsetet og avslutter turen fornøyd på to hjul ved Horsdal. Lykkefølelsen blir ikke mindre da vi setter oss ved vannkanten med en is og tærne til lufting. 

LES OGSÅ

Tips til fjellturer fra Bodø

Tips til fjellturer rundt Bodø? Mona Stegen er lommekjent i Nordland, og her er hennes turtips i Bodo-regionen. Steigtind eller Argalad er flotte turmål.

Den første teltturen med barn

Det fungerer faktisk fint å ha med små barn på telttur. Slik sørger du for at overnattingen og teltturen blir hyggelig for både liten og stor.

Flere fjellturtips i Bodø-området

Tips til fjellturer rundt Bodø? Mona Stegen er lommekjent i Nordland, og her er hennes turtips i Bodo-regionen. Steigtind eller Argalad er flotte turmål.