10 flotte naturopplevelser du kan få i Lofoten

PS: Ta med gode sko å gå i!

1. Se holmen fra Skolmen

På det ikoniske fjellet Skolmen på Vestvågøy har du vanvittig utsikt over yttersiden av Lofoten.

Her oppe kan du legge deg ned i lyngen, mens du leser boka om de værharde holmene du ser bade i storhavet. Æsholman kalles de.

I gamle dager bodde det folk på Æsholman, noe Dagmar Blix skriver om i «Henning på Holmen».

«Tid for tid venta dei at bårene kunne skylla på havet både husa og den vesle fjøsen, for bårene tøygde seg lenger og lenger opp på land, reiste seg opp som digre troll, og slo ned med slofs og brak over heile holmen.»
Dagmar Blix i Henning på Holmen

Skolmen når du via vestsiden av Utdalsvatnet i surfebygda Unstad. Du forserer både steinur og høye bregner.

Skal du helt til toppen av Skolmen, (597 moh), er det et lite og luftig klyveparti hvor du må utvise forsiktighet.

2. Let etter stimen

Seimort, også kalt dassmort, er perfekt mat når du går tur langs Lofotens svaberg. Det er ikke minstemål på seien når du fisker den med stang.

Småtassene er bitevillige, relativt lett tilgjengelige og de gir deg ikke mer mat enn du trenger her og nå til primusmiddagen. 

Du kan også være heldig å møte på stimer med større artsfrender fra land. Småsei, klubbsei og til og med storsei. Seien er en sterk jeger, og selv en småsei på ett kilo kan gi en heftig kamp med ei lett kystfiskestang. Jeg har med meg ei på rundt 10 fot, beregnet på sluker på rundt 15 til 40 gram. Den funker bra.  

Seimort biter på det meste. For å lokke de større individene på kroken, så sveiv i hurtig tempo og gjerne rykkvis. Prøv forskjellige dybder på leting etter stimen, langtkastende og hurtigsynkende sildesluker på rundt 30-40 g funker bra. Seistimene vandrer mye. Får du ikke napp, prøv en annen plass.

Dette bildet er tatt en sensommerkveld i Lofoten, ved noen naturskjønne klipper langt fra hus og folk. Her kom jeg over en stim med småsei og klubbsei. Fisken var i bettet, og jeg fikk napp på nesten hvert eneste kast.

Den største tjukkasen veide over to kilo. Men det kan godt hende at det var betydelig større fisk i området. En makrell som lot seg lure, hadde store bitemerker, allerede før jeg satte tenna i den.

3. Bad i jettegryta 

På sørspissen av Flakstadøya ligger idylliske Nesland, før i tiden var dette et aktivt lite bondefiskevær.

Nedenfor den fine stien, som følger kysten fra Nesland til Nusfjord, ligger det tre vakre jettegryter omtrent sju–åtte meter over havoverflaten.

Denne røsligste jettegryta har en diameter på rundt fire meter, og er trolig Lofotens største. Her kan du ta deg et bad i pisslunka vann, mens du skuer utover Vestfjorden mot fastlandet. 

Kunstmaler Lill-Anita Olsen driver galleri og overnatting på Nesland, i huset som bestefaren hennes bygde i 1872. 

Ifølge Lill-Anita er jettegrytene rumpemerkene etter tre troll, som satt på svabergene litt for lenge.

Trolla satt visstnok og speidet lengselsfullt på Suliskongens syv døtre. Disse skjønnhetene befant seg på Landegode, helt på andre siden av Vestfjorden.

4. Nyt estetikken i Lofotodden nasjonalpark

Lofotodden nasjonalpark verner noe av det mest episke kystlandskapet som eksisterer. Et virvar av blankskurte spisse tinder, treløse heier og svære sandstrender. En estetisk opplevelse av de sjeldne, rett ut mot storhavet.

Om lag 10 prosent av fastlands-Norge er vernet som nasjonalparker, selve indrefileten av norsk natur og som kan brukes til friluftsliv.

Den 9. juni 2019 ble Lofotodden nasjonalpark offisielt åpnet, nasjonalpark nummer 40 på det norske fastlandet. Nykomlingen ligger langs yttersiden av Moskenesøya.

Størstedelen av parken er landareal (86 km2), mens 13 km2 er sjøareal.

Bildet viser Bunesstranda og Helvetestinden (602 moh), to populære turmål midt i nasjonalparken. 

I 1944 eksploderte ei sjømine som hadde drevet i land her på Bunes. Den drepte husbonden, Kristian Bunes, og ødela hovedhuset. Stedet ble deretter fraflyttet. 

LES OGSÅ: Skrovafjellet i Lofoten

5. Stirr på en sel

Jeg befinner meg i en liten båt sammen med den hardbarka røstværingen, Steve Baines. Blant Røst sine myriader av små øyer, ytterst i Lofoten. Dette er blant stedene i landet du finner aller mest sjøfugl. Men det er også Lofotens viktigste område for sel, både for haverten og steinkobben.

Midt ute i sjøen foran oss, dukker det plutselig opp noe som minner om en frodig havfrue. Med store bedårende øyne som ser på meg. Ved nærmere øyesyn, viser det seg å være en havert. Den beveger seg som en dupp i de rolige bølgene.

Haverten er vår største kystsel. Hannene kan bli 2,3 meter lange og veie oppimot 300 kilo. Mens hunnene nøyer seg med å bli opptil 1,9 meter og nærmere 190 kilo.For å bli så store spiser de fisk.

Torsk, sei og steinbit er blant favorittene. Vil du treffe den mystiske haverten, kan du lete ved værutsatte holmer og skjær. Du kan også være heldig å få bivåne den fra land, særlig langs yttersiden av Lofoten.

 6. Ligg på steinsenga 

Det er overskyet, blikkstille og lummert. Sara har lagt seg ned på et flatt lite fjellplatå, høyt over landjorda der nede.

Dette utspringet i berget ser litt ut som Preikestolen i miniatyr, med akkurat nok liggeplass til en person. Her oppe på fjellet Hoven på Gimsøya ser vi ned på myrer, strender, hav og bølgende grønne fjell. Linjene er litt mykere enn mange andre steder i Lofoten. Så myk og deilig er utsikten, at steinflata Sara ligger på kjennes ut som den mest behagelige madrass.    

Med sine 368 meter over havet, er ikke Hoven så høyrøyst. Men siden fjellet ligger helt alene, har du vidstrakt utsyn hvor du enn snur deg. Turen er enkel og familievennlig. 

Du kan starte fra parkeringsplassen til golfbanen. Ved den nordøstlige foten av fjellet går det god sti med jevn stigning helt til topps. 

Tid opp: Ca 45–60 minutter.

7. Kryss Røstlandet

Det er midt på natta. Myrullen ligner små flammer. Sola skinner over alt her ute, med et gyllent lys. Jeg er i ei myr hvor det lukter salt og friskt av sjø.

Ei fattig flatmyr, midt ute i storhavet. Myra er marmorert med små dammer. I en av dammene svømmer ei lita og nett svømmesnipe rundt. Den snapper etter en mygg. 

Jeg går videre i det bare landskapet. Gjennom lyng og strandeng. Mens jeg hører på stemningsfulle lyder fra myrsnipa, lappspurven og rødnebbterna.

Til slutt kommer jeg til en underlig skog som vokser ved fjæra. En durabelig skog av fiskehjeller. 

Øygruppa Røst ligger lengst vest i Lofoten, langt ute i havgapet. Den består av cirka 365 øyer. Hovedøya heter Røstlandet.

Her bor de fleste av Røst kommune sine rundt 550 innbyggerne. Røstlandet er flat, på det høyeste rager øya bare 11 meter over havet. 

På sitt lengste måler selve Røstlandet snaut tre og en halv kilometer. Krysser du Røstlandet til fots i sommerhalvåret, vil du garantert se en rekke vidt forskjellige bevingede arter.

I vest ligger Røstlandet naturreservat, et våtmarksområde med rikt og spesielt fugleliv. 

8. Opplev midnattssola 

Heiloen plystrer monotont og sørgmodig, mens den tripper nervøst fremover. Den har nok egg eller unger i nærheten.

Her oppe på den snauklipte heia, som i en bue svaier seg grasiøst ned mot Stokkvika. Ei vik hvor stokker i forskjellige fasonger har rekt i land i rullesteinsfjæra. 

Det går mot midnatt. Sola er på vei ned mot storhavet utenfor Stokkvika. Men den glødende gasskula ser ut til å ha vannskrekk. Før den dupper ned i bølgene, langt der ute i horisonten, ombestemmer den nemlig seg. Den svever opp mot den trygge himmelen igjen.

Lofotodden nasjonalpark, som vi befinner oss i, strekker seg fra Lofotodden i sør og oppover yttersiden av Moskenesøya. Her finnes det mange perfekte steder å nyte midnattssola.

Vi står nå på Ytresandheia (324 moh) helt nord i nasjonalparken. Ferden opp på Ytresandheia er en enkel og familievennlig tur på god sti. 

Tid opp: Ca 30–­45 minutter.

9. Kryp inn i ørnefangerhula

Flere steder i Lofoten fanget folk ørn med hendene før i tiden. Denne aktiviteten var størst på Værøy, hvor den spesielle fangsten foregikk i århundrer.

I ei steinur på Værøy, rett ovenfor veien som går opp på det populære turfjellet Håen, ligger det to små ørnefangerhuler. Bygget opp av stein.

I den trange hula satt fangstmannen tålmodig. Han ventet på at havørna eller kongeørna skulle lande på åtet utenfor. Da ørna var nært nok, grep fangstmannen den med hendene.

Staten anså at ørna var en fare for lammene som var ute på beite. Derfor fikk man skuddpremie om klørne ble levert hos lensmannen. De svære vingene beholdt fangstmannen gjerne selv.

De solgte han som sopelimer på Værøy. Med vingene kosta folk på Værøy reint foran inngangen, eller sopa snøen bort om vinteren.

Havørna (på bildet) kan ha et vingespenn på opptil 240 cm, mens kongeørnas vingespenn kan nå 225 cm.

I 1968 ble ørnene fredet i Norge.

10. Hold koken i Kvalvika

Om du ser på de andre bildene i denne artikkelen, kan du kanskje bli lurt til å tro at sommeren i Lofoten bare består av solskinn og varme.

Men sommeren i Lofoten er like mye sur nordavind, friskt regn og iskald havskodde.

Når du later deg på stranda, er det gjerne mer naturlig å bruke ullue og dunjakke, enn shorts og bikini.

Det er sånn det skal være her nord i havet! Lofoten er til for å bevege seg i. Da kommer heten av seg selv.

Er plassen du har funnet så ufattelig herlig, at du ikke vil forflytte deg for å holde varmen? Så rør på deg der du står! Gjør som Shai, Guy, Aya og Uri i Kvalvika.