Den trange bussen vi gikk om bord i en time tidligere har stanset. Jeg må ha duppet av. Utenfor vinduet er det en flokk unger med meterlange stokker i armene. Det er da jeg husker det: Tipset som kom fra en kanadisk backpacker på den lokale puben kvelden før.

– Kjøp for all del en stokk fra ungene som møter dere ved inngangen til nasjonalparken. Dere kommer ikke til å angre. 

Annonse

Vi føler oss godt nok skikket til å gå en fjelltur uten stokk, men følger oppfordringen. De andre i reisefølget vårt feier forbi barna uten å kjøpe så mye som en kvist.

 

Nesten to timer senere: Oppstigningen er bratt, og underlaget varierer mellom store størknede lavaformasjoner og små oppsmuldrede lavasteiner. Steinene er skarpe og alt rundt oss er dekket av et lag med sort aske. 

To skritt fram.

Ett tilbake. 

For flere av dem som ikke kjøpte en vandrestav, kan det ene skrittet tilbake fort bli til ti.  Jeg kjenner svetten nedover rygg og panne. Den underjordiske varmen fra sprekkene i lavaformasjonene har for lengst utkonkurrert ettermiddagsola. En velkjent lukt fyller plutselig neseborene. 

Bål.

– Sjekk ut dette.

Rett ovenfor meg står turkompis Martin Trondsen og gliser. Han vifter rundt i lufta med vandrestokken sin som ryker heftig i den ene enden. 

Mindre enn én meter under oss er det seig, rødglødende lava. 

 

Vulkanen vi er på vei opp heter Pacaya og ligger sør-øst for hovedstaden Guatemala City. Etter et stort utbrudd i 1965 har Pacaya hatt jevnlig vulkansk aktivitet, og da denne tok seg opp på 2000-tallet, økte også turismen drastisk. Dette resulterte i at Pacaya National Park ble opprettet for å kontrollere de mange besøkende.

Turen starter i Antigua, der bli man lokket med av plakater av folk som griller kjøtt og marshmallows på elver av lava. Derfra blir man plukket opp i busser og kjørt til inngangen av nasjonalparken som ligger ved San Fransisco de Sales. Her får man tildelt en lokal autorisert guide som tar grupper på 10 med på turen opp til vulkanen. Den første timen går turen på en sti gjennom rimelig bratt skogslandskap.  Når man har kommet ut av skogen, kan man for første gang se toppen av Pacaya. Herfra er det 30 – 40 minutter opp til platået hvor man kan se lavaen.  Om man får gå helt til topps, avhenger av hvor aktiv vulkanen er.

 

På et platå drøyt 150 meter fra selve toppen stanser vi. Lengre er det ikke mulig å komme. Ifølge guidene som følger oss på turen, er det for farlig å bevege seg helt opp.

– Kanskje like greit å bli her, sierer Martin idet et lite steinras blir utløst av en mann i følget vårt. 

Varmen fra bakken er blitt enda mer ekstrem nå. Kun tynne plater med størknet lava skiller oss fra den rødglødende. Rykter om smeltede joggesko og tredje grads forbrenninger gjør at vi beveger oss forsiktig rundt. Noen steder er det helt umulig å bli stående mer enn noen få sekunder. 

 

Sola har forsvunnet i horisonten. Lavaen rundt oss gløder enda tydeligere idet vi starter på nedturen. 

– Nå skal dere få oppleve skikkelig ’volcano skiing’, roper en av guidene. 

Vi setter utfor og suser nedover fjellsiden på kullsvart lavapudder med hver vår stokk som støtte. På få sekunder legger vi minnene om den strabasiøs oppturen bak oss.  

LES OGSÅ: Salkantay Trek – Peru 

VULKANEN PACAYA

HVA : Pacaya er 2552 meter over havet og har vært en av Sentral-Amerikas mest aktive vulkaner de siste 500 årene. Etter et århundre uten aktivitet hadde den utbrudd i 1965, og har hatt regelmessige utbrudd etter dette. I 2006 begynte aktiviteten å ta seg opp, noe som fører til små elver av lava som siger nedover fjelsiden. Da dette ble kjent økte turismen drastisk, og Pacaya er idag oftest bestegne vulkanen i Guatemala.

HVORDAN: Det er to ruter opp til Pacaya. Den snilleste av dem som blir brukt av turgruppene går fra San Fransico de Sales, inngangen til nasjonalparken. Det regnes ikke som trygt å klatre vulkanen på egenhånd. Turen tar 2-3 timer og det er som regel best vær tidlig på dagen, og da er det ikke fullt så varmt. Men lavaen er vakrere om kvelden. Med vann, stokk og godt mot er Pacaya en fin tur.

REISEN DIT: Continental Airlines flyr fra Oslo til Guatemala City med en eller flere mellomlandinger. Priser fra 6500 kroner tur-retur. Fra flyplassen kan man hoppe på en av de mange minibussene som kjører til Antigua for mellom 10 og 15 dollar. I Antigua kan man melde seg på halvdagsturer til Pacaya hos reisebyrå. Alternativt kan man leie en egen guide om man ønsker å komme seg unna de største turistmassene. INGUAT, den Guatemalske turistorganisasjonen, anbefaler at alle turer foregår med autoriserte guider. Mer informasjon: www.visitguatemala.com

HUSK: På nitti-tallet ble det rapportert om mange ran langs stiene mot Pacaya, men dette har avtatt etter som sikkerheten er blitt bedre. Det anbefales ikke å sette fra seg leiebi uten oppsyn.

TA MED: Gode sko er et must – sko som tåler sterk varme og ikke smelter under føttene på deg. Vann, solkrem, regnponcho i tilfelle, lange bukser kan være greit. Om du går turen på kvelden, ta med hodelykt og en genser. Det blir også kaldt her.