HVA: Trollkyrkja er tre kalksteinsgrotter som kan besøkes og utforskes. De ligger ca 500 moh. Hovedhulen er ca 70 meter lang, med marmorvegger og en foss i enden som kommer ned fra toppen.
HVOR: Mellom Eide og Elnesvågen i Fræna. Godt skiltet.
TID: Fra parkeringsplassen, som er godt merket, er det ca 1,5 times gåtur opp til grottene. Husk hodelykt!
– Og der går værskillet, sier Helge idet vi kjører inn på parkeringsplassen.
Foran oss venter en vegg av regnvær, men vår plan er at i det pågående meget skiftende været, så vil det om et kvarters tid være knallblå himmel rett over oss.
Flaks at det slår til.
Vi skulle på løpetur, og når vi er i Romsdalen kombinerer vi det aller helst med topptur.
I dag ble det skikkelig sightseeing i tillegg.
Trollkyrkja ligger i Fræna kommune, og da vi begynte turen oppover visste vi ikke hva som ventet.
– Det er ikke langt igjen opp til grottene nå, men utfra skotøyet deres anbefaler jeg at dere går rundt og heller klatrer ned stigen!
De to guttene, i regntøy og fjellsko, ser på oss og himler litt med øynene.
For noen amatører tenker de nok. Vi har nemlig bare på oss joggesko og løpetights.
Eller enda morsommere, Helges kriseløsning med badeshorts utenpå stillongs.
Har man det travelt så har man faktisk det. Vi går og småløper videre, og plutselig er vi ved en grotteinngang.
Hele grottesystemet består av tre grotter, med underjordiske bekker og fosser.
Noe vi ikke var forberedt på.
Men vi hadde med hodelykt tilfelle kveldsmørket skulle komme, og det var flaks. Dermed kan vi ta turen gjennom grotta.
Hva vi hadde forventet?
Ikke noe i nærheten av dette.
Den vanlige joggeturen blir plutselig gjort om til en oppdagelsesferd.
Inn gjennom grotta, opp i mørket, rundt en sving, opp en bekk og hele tiden med marmorvegger rundt oss. Og så? Grande Finale.
Et fossefall som ender i en kulp med alle slags farger, og vi venter nesten at en havfrue skal sitte og duppe med halen på steinene.
Det gjør det ikke, men det slutter ikke der. Videre oppover kryper vi ut i dagslyset, før vi klatrer ned en brannmannstige og inn til enda en hule med enda en foss. Vi glemmer både tid og sted. Finnes dette på ordentlig? Bare sånn rett opp i lia her? Jepp. Definitivt.
Etter lunsj kikker vi opp mot Trolltindane over oss. Fjellryggen videre ser ut til å være en fin løpetur, og vi begynner på gressbakstingen til toppen.
– Dette er så romsdalskt!
Vi er nesten oppe på Trolltindan når steinformasjonene plutselig er overalt. Blokker med steiner, som lager skulpturer Vigeland bare kan drømme om å få til.
De typiske formasjonene står og peker nese til oss, og frister med stein å klatre på istedet for bratt og glatt gressbakke. Og der ser vi ikke mindre enn fire ørn! Fire?! Det ER ørn? Ja, faktisk!
Stien snirkler seg videre bortover ryggen, over til neste og enda litt til. Og vi kan nyte en utsikt på joggeturen som asfaltjoggerne bare kan drømme om.
Enda en ny turfavoritt!
