Fem fjell du bør kunne i Himalaya

Nedenfor vil vi ganske enkelt trekke frem fem fjell som fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

Fjell som du kanskje har hørt om, men ikke helt har «under huden» – du veit – sånn som du kan trekke frem en interessant anekdote om når den nevnes i en samtale, eller på quiz!

Ama Dablam - 6812 moh.

Sammenlignet med de andre fjellene på denne lista er nok Ama Dablam det mest tilgjengelige.

Om du drømmer om en skikkelig tur til Himalaya komplett med bestigning av et ekte Himalaya-fjell, er Ama Dablam en het kandidat.

Her kan du lese den fantastiske reportasjen fra da UTEs Matti Bernitz besteg fjellet. 

Mange mener at Ama Dablam er «verdens vakreste fjell», og litt som «Himalayas Matterhorn» på grunn av den karakteristiske formen.

Fjellet er kanskje gjenkjennende også som standard-bakgrunn på Mac sitt operativsystem ios7, så om du har lurt på hvilket fjell det faktisk er – har du herved svaret.

Ama Dablam er mye besøkt, og det tredje mest bestegne fjellet i Nepal, ifølge autoritetene i landet. Kun Lhotse og Mount Everest har mer trafikk.

Fra Norge kan reise hit via turoperatører som Hvitserk – når det er forsvarlig å reise. 

Nanga Parbat - 8125 moh.

Nanga Parbat er verdt å kunne historien til. Fjellet har også et navn som kanskje er lettere å huske enn de andre i denne artikkelen.

Det rangeres som verdens 9. høyeste fjell og Pakistans høyeste.

Nanga Parbat skiller seg også ut som et av de mest dødelige fjellene i verden, og bærer med seg en særlig spesiell historie.

Her har det omkommet folk av både skred og terrorangrep fra Taliban.

Siden fjellet ligger så prominent til i det østlige Himalaya og godt synlig i Pakistan, hadde svært mange forsøkt å bestige det, inntil østerrikeren Hermann Buhl lyktes i 1953.

Da Buhl gjorde sitt forsøk på å nå toppen, hadde allerede 31 klatrere omkommet i forsøket på å oppnå erobringen av fjellet, i en rekke ekspedisjoner siden tidlig på 1900-tallet.

Enda mer bemerkelsesverdig er det at Buhl forlot sine klatrekompiser på snaue 7000 meters høyde og marsjerte standhaftig videre mot toppen alene – uten oksygen, men drevet frem av en solid dose methamfetamin og tyggende på koka-blader. Han nådde toppen av fjellet på et farlig sent tidspunkt, og ble tvunget til å overnatte på en liten hylle i vindsekk mens han holdt seg fast i et lite håndtak.

Han var heldig og unngikk både fall og nedkjøling, og returnerte til leir 40 timer etter å ha startet turen mot toppen.

Nanga Parbat er senere kjent for å by på en rekke spektakulære klatreruter, hvor alpinistlegender har brynet seg.

Reinhold Messner – klatrelegenden som var først på Everest solo og første mann til å bestige alle Seven Summits og alle 8000-meterne – mistet sin bror Günther her på en ekspedisjon i 1970.

Kangchenjunga - 8586 moh.

Dette fjellet er også verdt å ha med i sitt indre fjellkartotek, kanskje bare for den enkle årsak av at det har blitt regnet som verdens høyeste fjell i lang tid – inntil man oppdaget at Everest faktisk var høyere i 1852. Sammen med K2 hoppet Everest bukk over Kangchengjunga, som nå må ta til takke med tittelen som verdens tredje høyeste fjell.

Kangchengjuna er også beryktet for å være et vanskelig og relativt utilgjengelig fjell, langt bortenfor de mer populære turmålene i Himalaya.

Her har derimot okkultist og tidligere riks-satanist Aleister Crowley forsøkt seg på toppen allerede tidlig på 1900-tallet.

Samme mann gjorde også et fåfengt forsøk på K2 allerede i 1902, over 50 år før både K2 og dette fjellet fikk notert sin førstebestigning.

En annen nevneverdig ting er at det er tradisjon for å toppe ut før toppen – av religiøse årsaker.

Førstebestigerne har lovet lokale religiøse å stanse rett før toppen, slik at selve summit på Kangchengjunga forblir uforpurret av menneskeføtter.

Fjellet ser få ekspedisjoner hvert år, og har kun sett en nordmann på toppen. Jon Gangdal og Mattias Karlsson besteget fjellet i 2009.

Shishapangma - 8027 moh.

Shishapangma har et par egenskaper som er verdt å huske for quiz-øyemed.

Av verdens fjorten fjell over 8000 meter, er Shishapangma det laveste!

Shishapangma er også fjellet blant 8000-meterne som ble besteget aller senest, først i 1964 – alle de andre ble erobret på 1950-tallet.

Fjellet kan også bemerkes for å være det eneste av 8000-meterne som ble førstebesteget av en kinesisk ekspedisjon ledet av Xu Jing, og ikke av europeiske fjellklatrere på besøk. 

Fjellet har for øvrig vært åsted for en del bragder i alpehistorien.

Dette var det siste fjellet besteget av Jerzy Kukuczka, iskrigeren som var andremann etter Reinhold Meissner til å bestige samtlige 8000-metere.

Kukuczka sto siden på ski ned fra toppen. Shishapangma er for øvrig kjent som det beste skifjellet av 8000-meterskjempene.

Den amerikanske klatrelegenden Alex Lowe omkom i et skred på en ekspedisjon med formål å være første amerikaner på ski ned et 8000-metersfjell.

Shishapangma er også kjent for å ha en liten fortopp, omtrent to timers gange vest for den egentlige toppen, som er 14 meter lavere enn den faktiske toppen av fjellet.

Dette har angivelig medført at en rekke klatrere har ment at de toppet ut da de kom hit, mens de egentlig ikke fullførte.

Kanskje det er litt som toppen av Surtningssue? Les om Jotunheimens vri på «Seven summits» 

Gangkhar Puensum – 7570 moh.

Kanskje det minst kjente fjellet på denne lista og kanskje derfor det er best å huske på!

Ganghkar Puensum, et fjell med varierende skrivemåte basert på hvem du spør, har de ærverdige rekordene for verdens 40. høyeste fjell, og det høyeste fjellet i Bhutan.

Det er respektable bragder, men mest minneverdig er fjellet for å være verdens høyeste u-bestegne fjell.

Det er en rekke fjell som forblir ubesteget av mennesker av religiøse årsaker, blant dem finner du blant annet Machapuchare i Nepal.

Det fjellet forblir hellig og nepalesiske myndigheter nekter derfor å utstede tillatelser for å bestige det, som de ellers gjør velvillig andre steder.

Gangkhar Puensum sin status som ubesteget, kan man takke myndighetene i Bhutan for.

De innførte regelen om å ikke tillate klatring på noen topper over 6000 meter i 1994 – sannsynligvis som en konsekvens av fatale dødsulykker på de høyeste fjellene i Himalaya i denne perioden.

Det er klare religiøse føringer for tanken om å la fjellet forbli uklatret, et fenomen vi kjenner for mange «hellige fjell» i verden.