Mammut Tyin MTI 5 Season test

Nokså høy vekt

Ajungilak-fyllet i denne soveposen som vi har testet i lang utgave, veier alene 2430 gram. Til sammenligning veier dunfyll i en ekspedisjons-sovepose typisk 1200-1400 gram. Det vil si at denne fiber-posen ender minst et kilo tyngre på vekten enn mange av konkurrentene. Med totalvekt på nesten 3,2 kilo inkludert kompresjonstrekket blir det mye å dra på. Det er vanskelig å komme utenom at akkurat dette er en ulempe.

Når det gjelder fyllets øvrige egenskaper, varmer ikke syntet-fyllet fullt så godt som dun i utgangspunktet, men tar igjen når forholdene blir virkelig utfordrende: Polyesterfyllet beholder nemlig en betydelig del av isolasjonsegenskapene også om det blir fuktig. Nettopp det kan skje på en lang vintertur. Kroppen avgir litt damp hver natt og hvis ikke dette får tørke, akkumuleres fukt i soveposen.

Mammut-posen vil beholde egenskapene bedre enn en dun-sovepose om dette skjer. I ekstremt vintervær kan det være av stor betydning.

Komprimering

Når man sammenligner Mammut Tyin MTI 5 Season med ekstreme dun-soveposer trer en annen egenskap ved fiber-posen frem, nemlig at den virker mer kompakt og mindre luftig i fyllet. Den gir ikke samme myke og luksuriøse følelse som en god vinter-dunpose.

Enda mer merker man denne egenskapen når posen skal pakkes for å få plass i sekken eller på pulken. Den er ikke vanskeligere å presse ned i kompresjonstrekket enn konkurrentene men når man drar til med de gode kryss-kompresjonsreimene er det fort slutt.

Mammut-posen er og blir diger i pakkposen uansett hvor mye man presser og drar. På tur i vinterfjellet vil pulk klart være å foretrekke for å få med seg denne soveposen.

Fiberfyll tåler bedre enn dunfyll å være sammenpresset over tid. Med andre ord er det mindre kritisk å oppbevare soveposen utenfor kompresjonstrekket når den ikke er i bruk.

En ørliten kuldebro

Mellom ytter- og innerstoffet ligger fiberfyllet i flere lag og soveposen leverer stort sett en jevn isolasjons-opplevelse. Langs glidelåsen går en solid klaff med fiberfyll som skal beskytte mot kuldegjennomslag. Likevel kan vi i dette området kjenne en ørliten antydning til kuldestripe, særlig om liggestillingen fører til press på området ved glidelåsen.

Da er det kanskje bra at den bare går i halve posens lengde. At den toveis glidelåsen stopper i hoftehøyde krever litt mer akrobatikk når man skal inn og ut av soveposen men til vinterbruk er det aller viktigste å sørge for minst mulig varmetap.

Glidelåsen er for øvrig lett å betjene og bedre beskyttet mot fastkjøring enn de fleste. Man skal være ganske uvøren for å kjøre denne fast. Et noe stivt innerstoff og endra stivere ytterstoff bidrar til at det sjelden skjer.

Nakke/halskrage

Nakke/halskragen strammes med en godt plassert snor plassert inni hetten på høyre side. Snoren er uten elastikk og har enhåndsstramming. Her er snoren plassert dypt nede i polstringen slik at den ikke gnager mot halsen selv om man strammer hardt til. Og gjør man nettopp det, er det mulig å få kragen til å tette ganske bra rundt hals og nakke til tross for at både stoff og fyll her er noe stivere enn i mange dunposer. Hettestrammeren sitter noen centimeter unna kragesnoren og fungerer på samme måte. Begge er lette å finne i mørket men begge snorene blir liggende som nokså lange inni hetten om man strammer godt til.

I brysthøyde har soveposen en lomme med glidelås, akkurat passe stor til mobiltelefon og en liten hodelykt.

PRAKTISKE LØSNINGER: Stramming av både hette og nakke/halskrage er lett å nå med tradisjonelle snorlåser. Foto: Egill Danielsen

NEDRE GRENSE: Denne soveposen er ikke testet etter EN-normen. Det er et bevisst valg fra produsentens side. Foto: Egill Danielsen

Kraftige materialer

Soveposens ytterstoff er et polyamid-stoff som produsenten kaller Endurance TX1. Det utmerker seg med å fremstå kraftigere enn stoffet i de fleste soveposer.

Produsenten oppgir at det skal være vindtett og kraftig og ganske motstandsdyktig mot fukt. Hode- og fotenden har tilleggsbeskyttelse mot fukt fra utsiden. Vi har ikke utsatt soveposen for annen ytre fukt enn rim og kondens fra innertelt-duken og det takler den med glans uten at det trekker inn i stoffet. Den fremstår i det hele tatt svært så solid og av de øvrige testede ekstrem-soveposene i 2023 er det bare Marmot CWM som gir et lignende inntrykk når det gjelder robusthet.

Innerstoffet er et polyester-stoff som Mammut kaller Endurance TX2. Det er naturligvis noe mykere enn ytterstoffet men følger klart opp den robuste følelsen. Her føler vi oss trygg på å ta med skistøvler eller annet grovt utstyr i soveposen om natten om det trengs.

Finnes i to lengder

Mammut Tyin MTI 5 Season er designet som vintersovepose hvor man skal kunne ha på seg litt ekstra klær når det er nødvendig. Likevel oppleves den som den trangeste soveposen i denne stortesten.

Den finnes i to lengder, nemlig personlengde opptil 180 og personlengde opptil 195 cm. Lengden virker greit tilpasset de oppgitte målene. Passformen er ellers mer kroppsnær og her har ikke testpersonen på 188 centimeter mulighet for å bytte ullundertøy i lukket sovepose som vi fint klarte i for eksempel Rab Expedition 1200.

Hvorvidt dette er en fordel eller en ulempe finnes det ikke fasitsvar på. På plussiden gir en smal sovepose mindre volum å varme opp og er mer varmeeffektiv. På minussiden gir det begrenset mulighet for å ha på seg dunplagg og ellers skifte klær inni soveposen.

Forsiktig temperatur-tilnærming

Produsenten tydeliggjør at denne soveposen ikke er testet etter EN-standarden med sine T-comfort, T-lim og T-ext temperaturgrenser. Mammut oppgir kun én temperatur og det er minus 25 grader. De understreker samtidig i tekst trykket på soveposen at det finnes risiko ved å overnatte i så kalde temperaturer.

Mammut Tyin MTI 5 Season oppleves ikke fullt så varm som de beste ekspedisjonssoveposene med dunfyll. Den koster imidlertid en brøkdel av prisen og gir likevel mye varme per krone. Den er tung og lite komprimerbar men robust som få. I kalde og potensielt fuktige omgivelser har den sin berettigelse.