Jeg er forvirret. Jeg har gått rundt på en utstyrsmesse for friluftsbransjen, Outdoor i Friedrichshafen, i flere dager. Planen er å finne ut hva bransjen driver med for tida, og hva som gjøres innenfor miljøarbeid. Her er hver lille krok i ganger og 12 store haller fylt av klær og utstyr til friluftsfolket.

Over 900 utstillere har en stor eller liten stand, med vareprøver de skal overbevise potensielle butikkselgere og andre om at er det beste på markedet. Det vil si tusenvis av varer, som er på vei ut i produksjon over hele verden det neste året. Og det er i tillegg til alle de varene som allerede finnes. Antall klær og utstyr er ubegripelig. Om alt dette er miljøskadelig, som man får høre, kan man lure på hva det er vi turfolk egentlig driver med. Og det rare, som gjør meg forvirret? Etter å ha snakket med ørten representanter for ulike varemerker, finner jeg ut at alle – absolutt alle – plutselig har blitt verdensmestere i bærekraftig produksjon. Her har vi for eksempel èn.

Annonse

– Vi er best på miljø, kommer det kontant da jeg går innom Lars Ekstrøm i Jack Wolfskin.

– Ja, det mener jeg, fortsetter han.

– Mange har skrytt lenge av det, men vi har hele tiden drevet med dette, uten å nødvendigvis snakket så høyt om det. Jeg tenker det er en selvfølge at vi som bedrift skal tenke på miljøet. Vi lever jo av at folk skal ut på tur i naturen!

Ekstrøm peker på en plansje på veggen i den store messehallen, som illustrerer hvordan utviklingen av miljøfokuset har vært i bedriften.

– Vi har som mål å være 100 prosent fri for miljøskadelige stoffer i 2020. Nå har vi 70 prosent fritt, og er allerede to år foran skjema, forklarer han. 

Det tyske merket er nytt i Norge, og gjør som mange andre i friluftsbransjen; skryter av sitt miljøengasjement. Men all sunn fornuft sier at det faktisk ikke går an å ha så mange verdensmestere.

UTE83_20150828_045

RESIRKULERT: Produsentene kappes om å vise frem sine miljøvennlige varer. Foto: Outdoor

For bare noen få år siden var bedrifter med miljøfokus i mindretall. Men noen entusiaster og pionerer startet tidlig med miljøarbeid, som svenske Klättermusen og amerikanske Patagonia med miljøentusiast og forkjemper Yvon Chouinard i spissen.

Patagonia har blant annet helt siden 1985 gitt 10 prosent av fortjenesten til miljøvernorganisasjoner. De har også en egen interaktiv side, Footprint Chronicles, som skal gi innblikk i hvordan Patagonias produkter blir produsert, og hvor store eller små avtrykk de setter på miljøet. De var også de første som hadde en reklamekampanje der de anbefalte å ikke kjøpe klærne om du ikke trengte dem.

Klättermusen har også hatt tilsvarende kampanje, og Malin Nilsson har en lang liste over firmaets miljøengasjement. I standen hennes på Outdoor henger det en helt ny kolleksjon, med – noe uvanlig til dem å være – 25 nye produkter for våren 2016.

– Bakgrunnen for Klättermusen sitt miljøfokus er at gründer og eier Peter Askulv leste biologi og kjemi på 70-tallet. Da fikk han kunnskap om miljøspørsmål såpass tidlig, og det har fulgt med han hele tiden. Dessuten har han en brennende interesse for miljø og for hvordan vi kan ta hånd om og forvalte jorda på best mulig måte. På grunn av kunnskapen innen biologi og kjemi kunne Peter vurdere ulike løsninger på miljøproblematikken tidligere enn andre, forteller hun.

Klättermusen bruker en ECO-index på sine klær, som har med 11 ulike punkter på en sjekkliste. For eksempel om et produkt er laget av et gjenvunnet materiale, om den er fluorkarbonfri, om råvaren er økologisk fremstilt, eller om det er Bluesign-godkjent (se faktaboks). Et produkt kan aldri få poeng for alle punktene, da noen gjelder for kunstfiber, og andre for naturfiber. Men et produkt kan oppnå 100 prosent, det vil si få poeng for alle kriteriene den oppfyller.

I tillegg oppfordrer Klättermusen forbrukerne om å resirkulere klær, ved å ha et pantemerke på klærne du kan bytte inn i en butikk. De velger også materialer ut fra holdbarhetstanken, blant annet økologisk bomull, resirkulert nylon og gjenvunnet polyester. En jakke fra Klättermusen som er laget av gjenvunnet polyester har altså fibermessig kanskje hatt et tidligere liv som en trøye, og når jakka er utslitt kan den få et nytt liv igjen.

UTE83_20150828_046

VALGETS KVAL: På utrstyrsmessa Outdoor i Tyskland har leverandører og butikker til sammen med seg tusenvis av produkter. Foto: Outdoor

Få oversikt på hva et merke gjør for miljøet

1. Klikk deg inn på varemerkets nettsider

2. Finnes det noen generell informasjon om deres miljø- og holdbarhetsarbeid, eller CSR og arbeidsforhold o.l? Første siden på nettsiden, eller via en link? Og oppleves informasjonen troverdig?

3. Finnes det noe informasjon om hvert enkelt produkts miljøpåvirkning?

4. Er bedriften med i Bluesign, Fair Wear Foundation, Responsible Down Standard, GOTS, eller har det en nasjonal miljømerking som Blaue Engel (Tyskland) Svanen (Norden) eller Bra Miljøväl

(Sverige)?

5. Er de med i Greenroomvoice, og hva får de av poeng der?

6. Finnes det noen miljøansvarlige i bedriften? Kan man kontakte noen og stille spørsmål? Har de et diskusjonsforum, og får man vettuge svar, eller generaliserer de? Det er også flere nettsider som prøver å vise hva de ulike merkene gjør med miljøsatsningen, eksempelvis:

www.rankabrand.org
www.goodguide.com
www.greenroomvoice.com

Ikke alle merker ligger her, og mange av merkene har gjort mer enn det som kommer frem, da dette er gått ut i fra hva som står oppført på nettsider.

Etter at pionerene har drevet på i flere år, har også mye av bransjen nå kommet etter. Og det er mange tanker å tenke. 

– Det er viktig å se bærekraftig utvikling som en helhet, miljøspørsmålene står ikke for seg selv. De er sterkt lenket til både sosiale spørsmål som arbeidsrettigheter og menneskerettigheter, samt økonomiske spørsmål, sier Joel Svedlund, prosjektansvarligmfor bærekraftig utvikling i Peak Innovation, og Scandinavian Outdorgroup (SOG).

– Først og fremst handler produksjonen om renere materialer, bedre kjemi, bedre dyrehåndtering, og å minske avfall gjennom for eksempel gjenvinning eller gjenbrukt materiale.

SOG er en organisasjon som representerer mye av bransjen i Skandinavia, og de ser et stort focus på miljøarbeid. Men det er ikke bare bransjen selv og forbrukerne som har pushet på for en mer miljøvennlig produksjon. Greenpeace engasjerte seg aktivt mot miljøgifter i sportsbransjen, og I 2011 ga de et ultimatum.

«Om dere ikke tar dette på alvor, og fjerner alle miljøskadelige stoffer i produktene deres, kommer vi til å angripe.»

Og det så ut til å hjelpe. Bedrifter måtte underskrive kontrakter som bevis på at det ikke skulle være miljøskadelige stoffer i noen av klærne. Mange i bransjen har også laget rapporter, oppgitt fabrikker og ledd i produksjonen, faset ut farlige og skadelige stoffer, og kommet på stadig nye ideer for å resirkulere produktene. Også I butikkene blir de miljøvennlige klærne merket, og flere forbrukere blir klar over dette. I 2013 kom det også nye krav til tekstiler som selges I Norge; innen 1. juni 2014, to år før kravene ble gjeldene i resten av Europa, skulle alle varer som ble produsert, importert eller solgt være fritt for miljøgiften perfluoroktansyre (PFOA). Mange av GoreTex-klærne måtte dermed endres, og bransjen måtte hive seg rundt.

– I en periode måtte vi faktisk ha to ulike produksjonssteder, en for klær til Norge og en til resten av verden, forteller Henrik Luell i Norsk Fjellsport, som selger Arcteryx i Norge.

Jeg dumper innom standen deres på Outdoor, og han er en av få som skiller seg ut i all skryting om miljøsatsning. De jobber ikke bare med miljøvennlige materialer og prosesser.

– I Arcteryx er det en ting som er viktig for oss. Det er å lage klær som holder. Det tror vi er den viktigste måten å bevare miljøet på. Du kjøper ikke en ny jakke etter ett års bruk, men den varer og varer, forklarer han, mens han viser frem klær han mener er like aktuelle om sju år.

Det er ikke enkelt for oss forbrukere å vite hva som er det rette å satse på. Og hvem gjør mest, og hvem gjør det best? Pamela Ravasio er leder for corporate social responsibility (CSR) og bærekraft i European Outdoor Group, en organisasjon som har som mål å samle friluftsbransjen. Hun mener det er vanskelig å gi noen endelig dom på dagens miljøarbeid.

– Bærekraft er ikke et svart-hvitt-problem, men en måte å kontinuerlig jobbe mot forbedring. Om vi skal dømme etter mote- og friluftsklærs påvirkning på miljøet, kommer rundt 80 % av den fra tekstilvalg. Dette betyr i hovedsak materialvalg og deres produksjon. Kjemikalier er også et viktig aspekt, men langt fra det eneste, forteller hun.

Gjennom ulike typer merkinger prøver bransjen å fortelle oss om deres miljøtiltak. Men, helt ærlig? Det er mer som en labyrint for oss vanlige forbrukere.

– Det finnes kanskje rundt 450 ulike miljømerkinger som gjelder for tekstiler, mote eller friluftsklær, og det igjen er bare undergrupper av merkinger som finnes tilgjengelig globalt, forklarer Ravasio.

– Hver merking er forskjellig fra den andre, og om en standard er god – eller sett på som gunstig – er ofte avhengig av settingen. Hva som virker for et selskap trenger ikke nødvendigvis fungere for et annet, og det samme gjelder fra land til land.

Ja vel, nei. Dermed vet jeg fortsatt ikke hva som er viktig for meg å se etter i klesbutikken. Hva gjelder i Skandinavia for eksempel? Jeg hører med SOG igjen, der Svedlund forteller at det å kjøpe miljømerkede klær ikke nødvendigvis betyr at man får produkter helt uten negativ miljøpåvirkning.

– Slike produkter finnes ikke i dag, spesielt ikke om vi snakker om teknisk bekledning, som har en relativt tung syntetisk kjemi og mange blandede materialer.

Men han understreker at om man velger de klærne som er miljømerket, betyr det at man kjøper noe av det beste som finnes på markedet i dag, og samtidig driver utviklingen slik at flere varemerker våger å satse på å rense opp i sine produksjonsledd, og betale litt ekstra for bra materialer.

– Det er kun med tydelig etterspørsel fra kunden at en hel bransje kan satse på bra løsninger, og gjøre de gode valgene til en standard.

Skjermbilde 2016-07-18 kl. 09.26.27

I Sverige har de lenge vært opptatt av miljøspørsmål, mye lengre enn oss nordmenn. Mia Grankvist i den svenske kleskjeden Houdini forteller om en spørreundersøkelse fra 2014, som viser at fem prosent av forbrukerne i nabolandet tenker på miljøspørsmål når de handler fritidsklær. 

– Det er jo ikke rart kundene blir forvirret, mener hun. 

– Bare i Sverige er det over 250 ulike miljømerkelapper. Mange bedrifter har sin egen miljømerking, og det er ingen som kan godkjenne eller bevise at det er bra nok, fortsetter hun.

Dermed er det lett å bruke store ord, i et veldig uoversiktlig marked.

– Det er klart det er vanskelig å følge med på hva som er bra. Og det er også ulikt hva man fokuserer på. For noen er det selve produksjonen med forholdene for arbeidere som er viktig, for andre kan det være miljøgifter i klærne.

– Vi har for eksempel all produksjonen i Europa, og noen sier at det er veldig bra for miljøet. Men på den andre siden, om man produserer i Asia foregår jo transporten med båt, mens i Europa vil det foregå med lastebil. Hva er egentlig verst da? Når til og med Houdini – som er en av de med høyt fokus på miljøet – lurer, er det ikke rart vi andre blir forvirret.

Jeg tusler videre rundt i den store messa, mens sola steiker på utsiden. For hvert år som har gått, har satsningen på miljø og bærekraftig produksjon blitt viktigere. I år merker jeg at å tenke miljøvennlig er blitt et enda viktigere argument for mange. Ta Haglöfs for eksempel. Alle veggene på siden av standen de er blitt tildelt, er dekket av tekst om bærekraftige produkter, og hvor mange prosent av klærne som er miljøvennlige. Og det samme er konkurrenten rett over gangen.

"Svanemerket har grundige og solide miljøkriterier for turtøy, men ingen produsenter har valgt å merke klærne sine foreløpig."

Er alle så flinke? Ikke alle er like imponert over arbeidet til produsenter av friluftsklær. Etter messa hører jeg med Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender, som er en av de som ikke er overbevist.

– De som hevder å være miljøvennlige, bør helst la en uavhengig tredjepart dokumentere det. Det enkleste hadde vært om klesbransjen begynte å miljømerke klærne med en troverdig merkeordning. Svanemerket har grundige og solide miljøkriterier for turtøy, men ingen produsenter har valgt å merke klærne sine foreløpig. Svanemerket er det suverent best kjente miljømerket i Norge.

Hvis friluftsbransjen har så miljøvennlige plagg som de påstår, hadde det neppe vært noe problem å få klærne svanemerket.

Men hva med Bluesign? 

– Det er mye bra med Bluesign, men merket er jo ikke kjent blant nordmenn, og mitt inntrykk er at de store friluftskjedene gjør lite for å gjøre det mer kjent, sier han.

Det hjelper heller ikke nødvendigvis å bytte ut GoreTex`n med bomull. Lindahl mener nemlig miljøkonsekvensene av bomullsproduksjon er en av de største. Hele 25 prosent av alle sprøytemidler brukes i produksjonen.

– Andre utfordringer er kjemikaliebruk. Ved garving av skinn brukes det ofte helse- og miljøskadelig krom. I turtøy, særlig allværstøy, brukes det fluorforbindelser som kan være miljøskadelige.

Og for å gjøre det enda mer forvirrende, er både myndigheter og sertifiserende organiasjoner uenige om hva er som miljøvennlig. For eksempel er en del plagg behandlet med sølv for å redusere luktproblemer. Miljødirektoratet i Norge mener sølv i den formen er miljøskadelig, og at utstrakt bruk kan gjøre bakterier resistente. Men samtidig er dette godkjent av Bluesign.

– All vareproduksjon bidrar med en eller annen form for miljøbelastning, og målet er å alltid minimere den miljøpåvirkningen, sier han.

Det er logisk. Og det er det alle forteller. De prøver så godt de kan å minimere miljøpåvirkningen. «Det er meget viktig for oss å opptre etisk forsvarlig gjennom hele verdikjeden, og sikre at vi er så miljøvennlig som mulig.» skriver Norrøna. Eller Bergans: «Vårt mål er og alltid ta valg som er økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftige.»

UTE83_20150828_048

ELLE MELLE: Når valget står mellom flere jakker, sjekk hvem som er snillest mot miljøet, og valget er enkelt. Foto: Outdoor

Da er spørsmålet; prøver de hardt nok? Svedlund i SOG mener mange av de skandinaviske bedriftene er flinke, og også store deler av Europa, samt hos noen i Nord-Amerika.

– Visse foretak er kommet mye lengre enn andre innen spesifikke områder, og så finnes det et lite fåtall som holder et mye høyere nivå på det bærekraftige arbeidet på alle områder, forteller han.

– Det vi savner er et bra kommunikasjonsverktøy ut til forbrukerne.

Og her kommer vi til prikken under spørsmålstegnet. Det er nemlig en gjenganger her jeg går i sikk-sakk mellom utstyrsleverandører på Outdoor. Hvor er forbrukerne opp i det hele? Altså deg og meg? Får vi med oss at det er miljøet som gjelder? Det er ingen hemmelighet. Bransjen følger tallene. Selger de miljøvennlige produktene bedre, så lages det flere. Så lenge vi som forbrukere ikke gjør active miljøvennlige valg, fortsetter bransjen i same duren så lenge de kan.

Framtiden i våre hender har merket at de og forbrukere har påvirkningskraft ved å ha store kampanjer. Og nå etterlyser også bransjen større engasjement fra kundene.

– Jeg skulle ønske forbrukerne var enda mer opptatt av bærekraftig produksjon, sier Bjørn Fjellstad i Norrøna.

Han har lenge jobbet med temaet, og synes ikke han merker mye til etterspørsel hos kundene. Han får støtte fra Ekstrøm i Wolfskin. 

– Jeg opplever at det ikke snakkes så mye om det hos forbrukerne, men heller mer i bransjen.

Jeg går ut i frisk luft – eller så frisk den kan bli i tretti grader. Alt er bedre enn svett hall med mye folk. I friluftsbransjen burde logikken være enkel. Bransjen bør være opptatt av bærekraftig produksjon, det er jo naturen kundene bruker, og bransjen dermed lever av. Trues naturen, trues også bransjen.

Dermed burde logikken – og valget – også være enkelt for oss forbrukere. Jeg har jo heller ingen planer om å true naturen.

VIKTIGE MILJØSPØRSMÅL FOR FRILUFTSBRANSJEN 

Kjemkalier

Materialene i sportsutstyr er ofte laget av komplekse materialer, de er en forutsetning for å få både vindtette, vanntette, lette og funksjonelle plagg. Det er ikke bare sluttproduktet som bør være avgjørende, også underveis i prosessen bør det være en god praksis. Hvordan er miljø og arbeidsforholdene på tekstilfabrikkene, for arbeiderne og andre underleverandører med tanke på kjemikalier?

Materialvalg

80 % av miljøets belastning fra fritids- og moteklær kommer fra materialvalget, i følge European outdoorgroup. Alle råvarene har en miljøpåvirkning i produksjonen frem til ferdig produkt, og dermed blir det viktig at materialene holder lenge, og at de gir minst mulig skadelige effekter underveis, som i økologisk bomull.

Energi og vann

CO2-temaet vil alltid være viktig når det kommer til miljøspørsmål. Hvordan kan energiforbruket bli redusert i produksjons- og transportkjeden? Og er det skitten eller grønn energi som blir brukt. Vannforbruket kan varierer mye fra ulike leverandører, og målet er å minske forbruket. 

Underleverandører

Setter selskapene krav til underleverandører om miljøfokus? Hvordan kan man påvirke tekstil-leverandørene til å minske forbruket av energi, vann og kjemikalier? Er materialene produsert i EU, som har mye strengere lover enn mange andre land?

Resirkulering

Resirkulering er et viktig tema på veien til et mer bærekraftig samfunn. Delene av et produkt vil være mulig å brukes om igjen i et nytt produkt i samme kvalitet.

Dyrenes velferd

Innenfor dunproduksjon er det et tema at dyrene har det bra, at de ikke blir tvangsforet, eller plukket av dun mens de lever. Det samme gjelder med ullproduksjon, der merino- sau er utsatt for en viss type flueparasitt, og dermed kan bli utsatt for mulesing. Det innebærer at man fjerner hudstykker rundt sauens haleparti for å unngå parasitten. Inngrepet blir foretatt uten bedøvelse, er veldig smertefullt.

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: