Kjøpsguide til ny dunjakke

Dun versus syntetiske fibre

Om vinteren kan man få inntrykk av at hele Norge pakker seg inn i dun. Vi mennesker har brukt naturlige isolasjonsmidler i alle år, og mange foretrekker dun foran syntetiske materialer som du finner i for eksempel Primaloft-jakker.  

Dunjakker koster ofte litt mer enn de syntetiske isolasjonsjakkene. Fordelen med dun er at det gir mye varme for vekt, puster bra, og har god fukttransport. Det er også lettere å komprimere naturlig dun enn syntet fibre. 

Ulempen med dun er at det fungerer mindre bra om dun blir vått – da kollapser dunet og jakken mister varmeeffekten. Da er det avgjørende hva slags yttermateriale som er brukt – du kan få tak i dunjakker som tåler både regn og storm.  

Hva skiller en god dunjakke fra de som er mindre bra?  

Roger Lund i Equip Norge, som blant annet selger dunjakker fra britiske Rab, tipser om flere ting du kan se etter når du skal kjøpe dunjakke:  

– Du bør se etter om dunen er impregnert, da heter den hydrofobisk dun. Og så er det det etiske aspektet, om det er forsvarlig plukket dun. Er jakken merket me R.D.S, Responible Down Standard, består den av etisk riktig plukket dun, altså at det ikke er plukket fra levende dyr. Slike hensyn er folk opptatt av, og det er bra.

– Er det store forskjeller mellom dunjakker? 

– Jeg vil si at det er store forskjeller på dunjakker, og da først og fremst dunkvalitet. Det er stort sett andedun eller gåsedun som brukes. Andedun er litt tyngre og vil komprimeres mer i kamrene, og du trenger mer dun for å holde varmen. Den vil da ta større plass når du pakker den sammen og den vil bruke lengre tid på å komme tilbake til normalen når du tar den ut av en pakkpose. En dunjakke med gåsedun er mye lettere. Du trenger mindre dun for å oppnå varmen, da varmen skapes i luften i mellom dunflakene. Jakken blir også lettere å pakke sammen. 

– Hvordan vet man om den ene jakka er varmere enn den andre? 

– Det kan være vanskelig å vite, her kommer andedun og gåsedun inn i bildet. En tykk andedunsjakke trenger ikke være noe varmere enn en litt tynnere gåsedunjakke. Men her er det også kriterier som Box Wall-konstruksjon, eller andre konstruksjoner som ikke er sydd. Noen jakker har sydde kamre. Det vil si at den ikke blir 100 prosent vindtett, samtidig som du får lite dun tett inntil de sømmene. Da får man det vi kaller kuldebroer. Har du en boxwall-konstruksjon, så har du «vegger» mellom kamrene som gjør at du får dunen helt inntil veggen, og da blir det blir ingen kuldebroer. Du har heller ikke noen sømmer som går rett gjennom jakken. Da er den også vindtett, forklarer Lund. 

Forskjellen på fjær og dun 

I dunjakker blir det stort sett brukt fjær og dun fra and og gås. Som oftest inneholder dunjakker et blandingsforhold mellom dun og fjær, fordi dun gir god isolasjon, og fjær blandes inn for å holde dunen sammen. 

Forklaringen «90/10» betyr at 100 gram inneholder 90 gram dun. 

Fjærene gir også god fukttransport og fuktbeskyttelse.  

I en vanlig hverdagsjakke er ikke vekt og dunkvalitet så viktig. Til bruk i fjellet og på ekspedisjoner har man derimot andre kriterier, som dunkvalitet, hvor liten jakken kan komprimeres til, hvor fort den kommer opp til normalt nivå igjen når den pakkes ut – og selvfølgelig hvor mye dun det er i jakken.   

De største og tyngste dunjakkene for ekspedisjonsbruk gir ekstrem isolasjon, men de er mindre egnet til bruk ved høy intensitet.   

Lettere og tynnere dunjakker har et bredere bruksområde, og kan ofte være varmt nok om du regulerer med varm ull innerst. 

Isolasjonsevne og fill power 

Det som avgjør hvor godt dun isolerer, er spensten.

Spenst er hvor godt dunet kan «holde» på luften. Høyere spenst på dunet gir lavere vekt på jakken, fordi mindre dun er nødvendig. Denne kvaliteten betegnes med en tallverdi og kalles fyllevne eller fill power. 

Jo høyere spenst, jo større dunfjær, og jo bedre isolasjonsevne. Større dunfjær holder på mer luft, og de beholder også form og spenst bedre. 

Dun med fyllevne høyere enn 500 isolerer bedre enn de beste kunstfiberstoffene, mens fyllevne 800+ benyttes i de aller varmeste jakkene. Med lavere dunkvalitet kan du altså kompensere med mer dun i jakken for å øke isolasjonsevnen. 

En jakke med 800 fillpower vil ha betydelig mindre dun i jakken på grunn av at kvaliteten er høyere. Dette gir lavere totalvekt. 

Om ikke vekt er viktig for deg, kan mer dun med fillpower 600 være varmere enn en 800 jakke med sparsommelig innhold av dun. 

Mengden dun-innhold er ofte utelatt på de fleste varedeklarasjoner, og kan være vanskelig å finne ut av. Amerikanske og europeiske måleenheter er ikke like, og dermed vil man få forskjellige tall fra amerikanske og europeiske produsenter. Begge standardene tester dunet på tilnærmet samme måte, men måleverdiene er ulike.  

Amerikanske produsenter, men også noen europeiske, oppgir fyllevne etter amerikansk standard som ofte betegnes cuin. I Europa benyttes en annen standard, som av og til merkes EN.

Begge standardene tester dunet på tilnærmet samme måte, men måleverdiene er ulike. Den europeiske standarden har derfor lavere verdier enn en jakke med fyllevne 700 EN tilsvarer omtrent det samme som amerikansk fyllevne 800, noe som kan være litt forvirrende. 

En god 750 gåsedunsjakke er lettere å pakke sammen enn en 600/650 andedunsjakke. 

Turvennlige dunjakker 

For noen vil det være avgjørende med hette, mens andre helst vil slippe. Hvor og hvordan lommene er plassert, varierer også en del.

En dunjakke bør verken være for tettsittende til at dunet ikke får nok luft, eller for løs til at den kalde lufta slipper inn. Det kan også være greit å ha rom for å regulere med det du tar under. Les UTEs test av varme dunjakker.   

Rimelige dunjakker 

Dunjakker må ikke være fryktelig dyre. Dunjakka Sølvøyna fra norske Skogstad er en rimelig dunkjakke fra fra norske Skogstad med vannavvisende ytterstoff, som egner seg som både mellomjakke og ytterplagg til hverdags. Den består av 90 prosent resirkulært dun (Re:Down) og 10 prosent fjær. Lett innsvinget snitt og med forlenget ryggparti. Vekt: Pris: 1799,- 

Lettvekts dunjakker

Lette isolasjonsjakker kan ofte pakkes inn i pakkpose/lomme på jakken slik at de tar minimalt med plass.Da er dunkvalitet viktig. Norrøna Lyngen Down 850 Hooded Jacket er Norrønas letteste dunjakke som også har hette. Den har 850 fillpower og er isolert med RDS-dun. 50 prosent av de syntetiske fibrene er resirkulert. Den har enhåndsstramming av hetta, med god plass og bevegelighet med hjelm.

Jakka er vindtett og den tåler litt fuktighet før du blir gjennomvåt. Kommer i flere farger for både herrer og damer, og også en egen Gore-Tex-versjon. Vekt: 381 g (herre L). Pris:  3999- 

Vanntette dunjakker

Alle som må eller vil være mye ute om høsten og vinteren, vet at det kan bli både vått og kaldt. Gamle dunjakker suger vann som svamper, men nå har produsentene skjønt at om man lager jakka med vannavvisende ytterstoff, hjelper det betraktelig på både varme og komfort. Bergans Røros fikk «mest for pengene-stempel» (4000 kr) da Fri Flyt testet vanntette dunjakker, som koster under halvparten av testvinneren Arc´teryx Alpha Parka til 9999,-.

Ekspedisjonsjakke i dun  

Fjällräven Expedition Down er en klassiker som har holdt stand siden 1974, laget for de mer utfordrende vinterdagene. Jakka er fylt med 90 prosent gåsedun, 10 prosent fjær og har 700 i fyllevne. Den har varm hette og fem store lommer med ekstra åpninger som lar deg putte hendene inn i fra sidene. Den koster noen hundrelapper mer enn Keb Expedition Down Jacket, som også kvalifiserer for vinterturer. Expedition Down kommer også i en lengre parka-versjon for både dame og herre. Vekt: 1760 g (str. M) Pris: 8999,-