De beste dunjakkene til tur og friluftsliv

Er du først og fremst ute etter en varm og lett dunjakke til til skitur-pausene, blir muligens ekspedisjonsjakka til Fjällräven i største laget. Skal du stå stille bak et hundespann eller på tur i værharde omgivelser, kan den imidlertid bli livsviktig for at du ikke fryser ihjel.

Norrøna Lyngen Down 850 Hooded er en dunjakke som gir mye varme for vekt, og som lett lar seg komprimere.

Rab Valience imponerte våre ustyrstestere, med å ha god god vannmotstand. Myten om at dunjakker ikke takler regn, kan med andre ord skrotes – selv om det er forskjeller fra jakke til jakke.

Noen vil være opptatt av dunjakke med hette, mens andre helst vil slippe å ha noe i nakken.

En dunjakke med lang rygg kan være en faktor mange bryr seg om.

Hvor og hvordan lommene er plassert, varierer. Det samme med ventilasjonsmuligheter og forsterkninger på steder som er utsatt for slitasje.

Generelt synes vi at en dunjakke ikke bør være for tettsittende til at dunet ikke får nok luft – og heller ikke at den bør være så løs at den kalde lufta slipper inn.

Hva skiller en dyr dunjakke fra en billig?

De dyreste dunjakkene har gjerne impregnert dun, eller hydrofobisk dun, som gjør at de takler regn og sludd og unngår at dunfyllet klapper sammen. Yttermaterialet er også gjerne impregnert.

Mammut Eigerjoch Pro In er eksempel på en dunjakke med impregnert dun.

Bokskonstruksjon er en selvfølge på de dyrere dunjakkene. Det vil si innvendige bokser som holder dunet på plass og sikrer optimal isolasjon.

Rab Positron Pro har slik sømkonstruksjon. Jakka finnes i både herre- og damemodell.

Dun er et råmateriale som komme fra dyr, og seriøse dunjakke-produsenter har også gjerne et bevisst forhold til dyrevelferd og etisk produksjon. 

Tykke dunjakker

Vekt og dunkvalitet er ikke ekstremt viktig hverdagsjakka, men til bruk i fjellet og på vintertur stilles visse krav, både til varme, vannmotstand, hvor liten jakken kan komprimeres til å bli, hvor fort den kommer opp til normalt nivå igjen når den pakkes ut etc.

Rab Glaceon Pro er rimeligere enn toppmodellene, men gir mye varme for vekt.

Skogstad Ustetind (herre) og Veslepiggen (dame) er en forholdsvis tykk dunjakke, men til sympatisk pris og som imponerer med å være ganske vannavstøtende.

Helly Hansen Verglas er en prisgunstig dunjakke som leverer som forventet. Middels tykk og middels varm, til både hverdagsbruk og helgetur.

Helly Hansen Verglas Icefall Down Jacket er en romslig og middels varm dunjakke – herreutgaven av dette produktet.

Lette dunjakker

Tynne, lette dunjakker har et bredt bruksområde. De kan ofte være varmt nok om du regulerer med plaggene du har innerst. Det samme om du er i aktivitet og produserer en del varme.

Swix Infinity Jacket kan være et godt og rimeligere valg enn de tykkeste dunjakkene.

Ofte er de tynnere dunjakkene isolerte helt eller delvis med syntetiske fibre, gjerne primaloft, som gjør at de takler fukt bedre, og egner seg til aktiviteter med høyere intensitet.

Som for eksempel Sweet Nutshell og Montane Prism.

Fast fashion og falske merker

Det florerer med falske merkevarer. Vi har valgt å kun teste produkter fra etablerte produsenter som er lett tilgjengelig fra norske forhandlere.

En dunjakke med fake The North Face-logo har antakelig ikke sømkonstruksjonen som nevnt over, og kan gi falsk trygghet i møte med Sibir-kulda.

Ta vare på plagget

Over tid vil alle dunjakker ha noe dunlekkasje. Hvis jakka er utsatt for mye fukt og kulde, kan den bli sprø eller porøs og til og med knekke.

Det er fullt mulig å vaske dunjakka di vaskemaskin, men det er et plagg som krever spesialbehandling – og tørketrommel. Vi har laget en egen sak om hvordan du vasker turklær.

Hvis jakken skal brukes en del med sekk eller røff bruk, kan det være en fordel med forsterkninger på utsatte steder, som skuldre, albuer etc. 

Les også

Slik vasker du turklærne

Vedlikeholder du turklærne, varer de lenger. Vi har samlet ekspertenes tips til vasking av tekniske Gore-Tex-klær, softshell, ull, fleece og dun.

Gåsedun eller andefjær?

En dunjakke fylt med gåsedun er utpreget lett. Det trengs mindre dun for å oppnå varmen, ettersom varmen skapes i luften i mellom dunflakene. Jakken blir også lettere å pakke sammen. 

Andedun er litt tyngre og vil komprimeres mer i kamrene. Du trenger mer dun for å holde varmen. Den vil da ta større plass når du pakker den sammen og den vil bruke lengre tid på å komme tilbake til normalen når du tar den ut av en pakkpose. 

I dunjakker blir det stort sett brukt fjær og dun fra and og gås. Ofte inneholder dunjakker et blandingsforhold mellom dun og fjær: Dun har enestående isolasjonsegenskaper, mens fjær hjelper til med å holde dun samlet og bidrar til fukttransport. Det er ikke uvanlig at det også blandes inn syntetiske fibre.

Jo høyere andel dun, jo lettere og mer komprimerbart er som regel jakka.

Forklaringen «90/10» betyr at 100 gram inneholder 90 gram dun. 

Isolasjonsevne og fill power 

Det som avgjør hvor godt dun isolerer, er spensten. Spenst er hvor godt dunet kan «holde» på luften. Høy spenst på dunet gir lavere vekt på jakken, fordi mindre dun er nødvendig.

Denne kvaliteten betegnes med en tallverdi og kalles fyllevne eller fill power (FP). Jo høyere spenst, jo større dunfjær, og jo bedre isolasjonsevne. Større dunfjær holder på mer luft, og de beholder også form og spenst bedre. 

Lav dunkvalitet kan altså kompenseres med mer dun i jakken for å øke isolasjonsevnen.

En jakke med 800 fillpower vil ha betydelig mindre dun i jakken på grunn av at kvaliteten på dunfibrene er høyere. Det gir lavere totalvekt. 

Hvis ikke vekt er viktig for deg, så kan mer dun med fillpower 600 være varmere enn en 800 FP-jakke med sparsommelig innhold av dun. En 750 FP gåsedunjakke er lettere å pakke sammen enn en 600/650 andedun-jakke. 

Mengden av dun-innhold er ofte utelatt på en del varedeklarasjoner, selv om det har blitt bedre de siste årene.

«Men det står ikke noe om fill power?»

Vær klar over at amerikanske og europeiske måleenheter ikke er like. Dermed vil man få forskjellige tall fra amerikanske og europeiske produsenter.

Begge standardene tester dunet på tilnærmet samme måte, men måleverdiene er ulike. 

Amerikanske produsenter (og noen europeiske), oppgir fyllevne etter amerikansk standard som ofte betegnet som cuin. I Europa benyttes en annen standard, som av og til merkes EN.

Den europeiske standarden har lavere verdier. En jakke med fyllevne 700 EN tilsvarer omtrent det samme som amerikansk fyllevne 800, noe som kan være litt forvirrende.