To dagar med havet som nabo, venn og samtalepartner. Ein kan ikkje innleie ein slik tur betre enn ved å bruka den jærske forfattaren Arne Garborg sine opningsord i romanen Fred:

«Utanfor i vest, bryt havet på mot ei sju mil lang låg sandstrond. Det er sjølve havet. Nordhavet breidt og fritt, ukløyvt og ubøygt, endelaust. Svartgrønt og salt kjem det i veldig rulling veltande inn or dei vestlege himlar, drive av storstormane frå nordisen og kanalen, køyrande sine fakskvite brimhestar fram or havskodda, så skumstavlen står, durande sin djupe, evige orgeltone frå dei ytste avgrunnar».