Klippen ved havet

Djevlesvart, vill som ein trollkatedral,

sundriven, morkna og grå.

Havet marmar med sukk og skval,

hyler åt Satan ein kald koral,

når nordvesten bryter på.

TILRETTELAGT: Det nedre partiet har fått trappetrinn, slik mange populære turstier har fått i Norge de siste årene. Rundt 3000 besøkende tar turen til Hornelen årlig.

Vi hadde egentlig tenkt å legge det fandenivoldske rundt Hornelen litt til side. Men virkeligheten gjør det ikke lett for oss når værmeldingen over Bremangerlandet domineres av gule og røde varseltrekanter om vind og enorme nedbørsmengder. Det er sensommer, men ifølge dama på Spar har det vært høst i Bremanger siden juli. 

Hornelen er i tillegg notorisk utsatt for tåke. Kråkenes Fyr, utropt til Norges mest vindfulle plass, ligger bare noen kast unna. Vi har imidlertid et værvindu på noen få timer som vi akter å benytte oss av, før alt skal øke i styrke. 

Vi møter Sigurd Felde på parkeringsplassen. Det er lavsesong for fjellførere med bratte fjell som arbeidsplass og han har en ledig luke og kan bli med oss på tur før han drar på ferie, klatreferie. 

– Hadde det ikke vært for været, hadde Bremanger vært fantastisk for klatring, sier han, og og forteller om steinkvaliteten.

Vi skal bare gå. Vi er et taulag uten tau. Finnes en større frihet? 

Det stiger jevnt oppover på en ganske tydelig sti. Idet stien runder et hjørne, står sørvesten rett imot oss. Som en usynlig vegg som er der. Vi velger å trekke oss litt ned igjen og får på oss den ekstra jakka vi alle har i sekken, før vi kan fortsette litt til. 

Det er umulig å ikke kjenne på et visst ansvar og Sigurd sier det vi alle tenker:

– Jeg hadde ikke gått her nå om det ikke var for dere. 

I reiselivsplanen for Sogn og Fjordane er ett av hovedmålene å øke gjestedøgn, få mer verdiskaping og et mer bærekraftig reiseliv. Å gi turistene «a reason to go». I denne delen av Norge er det bobilturister som dominerer, tyskere som kommer hit for å fiske – eller bare campe, være her. 

KLIPPEN: Hornelen er lett å få øye på fra riksveg 15.

Statsforvalteren i Vestland og Bremanger kommune har satt i gang prosesser for at det skal bli nasjonalpark på Hornelen. Det vil i så fall bli Norges vestligste, minste og bratteste nasjonalpark. Trolig vil det hektes sammen med et landskapsvernområde, som ofte blir verneformen der hvor det allerede er kulturlandskap. Det er enda en faktor som gjør at Hornelen høster oppmerksomhet. Sommeren 2023 ble en Via Ferrata-rute åpnet. 

At det skjer på en kald og ofte våt nordside, som fremstår som temmelig ugjestmild for oss mennesker, i hvert fall på en dag som i dag. Ifølge soga klatret Olav Trygvasson opp her i sin tid. I dag ville det ikke vært riktig klokt å følge hans spor.

SKUR: Det kan synes som om selv geitene mener det er i våteste laget i dag.

Sigurd tror at det er for mye vær i Bremanger til at det vil bli noe problem med massetrafikk til Hornelen. Eller masetrafikk, som noen ynder å kalle det.

– Historisk tuter ingen båter når de runder Hornelneset. Hurtigruta kjører den dag i dag inn på baksiden av fjellet fordi det heller litt ned mot sjøen. Folk fryktet at Hornelen ville bikke overende. Det sier litt om respekten man har hatt for fjellet, forteller Sigurd.

Vi kommer oss helt til toppen av Hornelen. Vi finner le for noen minutter og tar inn over oss et storslått utsyn mot de små, tette bosetningene innerst i fjordarmene og innover mot Sunnfjord. 

«Folk fryktet at Hornelen ville bikke overende. Det sier litt om respekten man har hatt for fjellet».

SE NED: Geologien i dette området er unikt, både på nært og fjernt hold.

Vi så både en hjort og et stort rypekull på vei mot toppen. Her oppe ser vi en-to-tre-fire-fem-seks-sju-åtte blåner – på en dag vi tvilte på om vi i hele tatt ville få sikt. 

Hornelen er kringsatt av konglomerater. Hele Svelgen-systemet, som geologene kaller det, kjennetegnes av slik type stein. 

Vi ser over mot fjellhyllene i Ålfoten. Som utglidde kommodeskuffer står de igjen som et tegn på fjellkjeder som en gang kollapset av sin egen vekt. Vi må til Kina for å finne tilsvarende. Det er virkelig noe helt spesielt å vandre på berggrunn som sporer 400 millioner år tilbake i tid. Vi befinner oss på en fjellkjede som antakelig en gang var like høy som Himalaya. 

– Hva skal vi si til de som kommer etter oss? Skal vi ta fra dem den magien det er å være i fjellet slik det har vært i tusenvis av år? Er det utenlandske turister vi vil tilrettelegge for? Sitter du i Tyskland og ser på værmeldingen for Bremanger er det ikke sikkert at du kommer. De som kommer, kommer hit for naturen slik som den er, sier Felde.

Det er som om vi har kommet dit alle vinder møtes. Selvfølgelig er det reist vindmøller her. Vi ser mastene forsvinne i tåka, innimellom blir de synlige igjen. Stort sett er de ute av sikt.

Man skulle kanskje tro at vi følte oss litt utsatt, men vinden kjennes verken sur eller streng. 

Jeg lar meg imponere av sko og skallplagg som gjør at det er mulig å fortsette med et visst overskudd.

«Hadde det ikke vært for været, hadde Bremangerlandet vært fantastisk for klatring.»

KYSTALPINT: Vinden og været har satt sitt preg på omgivelsene

Om det finnes sju slag regn (styrt, hølj, stri, pøs, sildr, dusk, yr), er nok sildrende den mest presise beskrivelsen. Det er ikke kaldt, men nok til at praten stilner og vi har nok med å jobbe oss ned igjen fra fjellet, både Sigurd, fotografen og jeg. Sigurd setter kraftig opp farten. Vindkulene blåser oss nesten overende, vi må ut i et og annet støttesteg. 

– Når du blåser overende er det 22-23 meter i sekundet, roper Felde under hetta.

Det begynner å bli sleipt og glatt, også. Det betyr vel at vi er i grenseland til å bli idioter hvis vi ikke kommer oss helskinnet ned. Vi har ikke satt særlig til spor, men klippen i vest har definitivt satt spor i oss.

Flere turer i Bremanger

Veten

Når du går til Veten starter du ytterst på Grotle/Grotlesanden. Ved snuplassen går du forbi naust og følger den merkete stien opp i terrenget. Det er litt bratt, men god sti gjennom ura. I Grolsalen går du over brua, og traseen flater litt ut. Oppe på platået er det snaut 2 km igjen til du er oppe på Vetenplatået, som er flatt. 

Start: Grotlesanden 

Lengde: 3,7 km

Høydemeter: 537 

Tid: 3 timer

Dagstur til Vetvika 

En suveren strand for surfere som av ulike årsaker skyr Hoddevika. Med mindre du kommer sjøveien, innebærer turen hit en fjelltur, eller du kan ta en rundtur, som øker naturopplevelsen. 

Utgangspunkt: Svarstad, Bremangerlandet. 

Start: Svarstad 

Distanse: 15, 9 km 

Tid: Ca. 8 timer

Høydemeter: 1112

Gjegnen (1670 moh.) via nordryggen

Denne turen har en totalstigning på ca. 2000 høydemeter og 30 kilometer, og innebærer klatring med tau og kiler. Fra omtrent 1200 meter starter klyvingen, som anses som enkel, men også veldig eksponert. 

Klatregrad: 2-3. 

Bre og Fjell arrangerer føringsturer her om sommeren på forespørsel. 

Start: Kraftverket i Ålfoten

Høydemeter: 2000 

Distanse: 30 km

Tid: 9-11 timer