Har Alfa nå utviklet en skisko som uanstrengt takler slike omgivelser, også for de ekstra breie fjell/offtrack-skiene?
Og med samme vekt som de stabile, men mindre ankelstøttede BC-modellene, Crispi Stetind og Alfa Guard?
Den innebygde oppstivingen av ankelledd i Free er meget god, i klasse med utgåtte Asolo Extreme og Varg Polar, som mange telemarkentusiaster kjenner godt. I dag matches denne ankelstøtten av noen svært få, og tyngre, 75 mm fjellskisko, som Andrew St Moritz og Artico, Alico Double og Scarpa T4. En slik ankelstøtte i en fjellskisko som såvidt overstiger 900 gram er noe helt nytt!
Testerfaringer tilsier at alle de tre nevnte modellene koster mindre, og at de byr på langt mer stabilitet og varme. Men de innebærer også 500-700 gram mer per sko.
De tre sistnevnte 75 mm-skoene har to til fire ganger mer sålestivhet som Alfa Free, og stabilitet nær en alpinstøvel, så det ville vært en ren utklassing av Alfa Free å få sammenlignet stabilitet med disse. Vi har derfor fokusert mest på en sammenligning med de mest stabile BC-skoene, som har både mer lignende bindingssystem og egenvekt som Alfa Free.
SÅLESTIVHET: Betydelig økt, sammenlignet med Alfas egne BC sko, Guard og Skarvet som flexer ved ca 20 kg. Free krever ca 45 kg før den flekser 45 grader, omtrent det samme som de to testvinnere i BC-klassen, Crispi Stetind og Alpina Alaska.
Passform og komfort
Det er godt å bare la føttene tråkke rett ned i den oppstivete fjellskiskoen, uten å måtte holde i noe som helst eller å passe på løse lisser.
Fra Alfa Guard BC-skoen kjenner vi igjen den ytre, stive hælkappen og tett, godt utformet, polstret hælgrep som støtter ankelpartiet og holder hælen veldig godt på plass så den ikke kipper opp og ned, som lett kan gi gnagsår.
Med stivere fleks i sålen øker risikoen for at hælen kipper slik den gjør i Fischer sin BC-sko, men her er det altså ikke antydning til dette.
Testpersonen med lave vrister og smale hæler var spesielt imponert over det faste, men likevel behagelige og støttende grepet rundt ankel og hæl.
Det er god plass til å bevege tærne opp og ned, og vi la inn en ekstra såle for å ha mer kontakt med framfoten. Det er noe mindre plass til lilletå enn vanlig så Free vil kunne ekskludere noen brukere med brede føtter.
De 2,5 cm breie, og helt stive snøremaljene til BOA-systemet har sin ulempe ved at de definerer overmaterialets knekkpunkter mer enn det myke syntetisk læret når skoen bøyes.
Rett under nederste snøremalje blir knekken i overmaterialet så skarp ned mot tærne – som medførte gnagsår på ene lilletåen kun etter en times bruk. Med tykt 3 mm lær oppstår ikke slike skarpe knekker som vi får her.
Størst varmetap
Sammenlignet med BC-fjellskisko fra Lundhags, Fischer og Rossignol, viser Alfa Free størst varmetap av disse, etter 3,5 timer i minus 16 grader. Sammenlignet med de nevnte skoene, så blir vi mer klam og kald på tærne i Free.
Det grove kunststoffet gjør at snø og ikke sklir av tåpartiet, men gir mer vedvarende fukt og nedkjøling enn andre sko i glattere materiale. Vår tidligere erfaring med kunststoff i stedet for lær i tursko er at membran og vanntetthet svikter raskere.
Vanntettheten i Alfa Free var helt intakt med halvtimes vannkartesting etter en uke i bruk.
Rask snøring, men begrenset fasthet
Skosnøring utendørs med vanlige lisser har ofte har vært en kraftanstrengelse for både rygg og lettfrosne fingre, men med Free er det veldig enkelt og raskt å justere mer stabilitet, eller mer romslighet og komfort.
Heldigvis holder øvre BOA-snøring foten nok på plass til å gå en stund med den nederst løs. Dette er en «trøst» dersom en wire eller BOA-snelle skulle ryke, så sitter skoen brukbart på for vanlig turgåing.
En slik reparasjon krever spesialdeler (eget reperasjons-kit) og vil være vanskeligere å utføre i vind og kulde.
De breie snøremaljene for BOA gjør at skoen ikke har plass til mer enn 5 snørepunkter, 2 i ankelleddet og kun 3 fra tærne til vristen gir lange «gap» uten snøring.
Ankelleddet opplever vi får tilstrekkelig støtte med denne snøringen, mens selv foten kunne vi ønske hadde flere snørepunkter, og kanskje lissesnøring, for å kunne tilpasse ulik stramhet de ulike stedene som passer vår fot.
For den ivrige telemarkentusiast, og andre som vil ferdes i bratt terreng og hardpakket snø, savner vi å kunne snøre enda fastere og jevnere for å kunne stive ankelledd og spesielt foten slik vi kan gjøre med blant annet testvinnerskoen Andrew 75 mm. Og også Alpina Alaska, som får god hjelp til dette av mer fast pløsepolstring. Her skapes en ganske fast oppstiving av foten som ikke Free makter i samme grad.
Free har et ganske så stivt kunststoff, som sammen med god sålestivhet bidrar til stabilitet i foten, men stabiliteten ved tåballen er begrenset da det ikke er noe polstring under pløsen før langt oppe på vristen.
Sammen med at overstoffet heller ikke stives opp av en tåkappe gjør dette at stabiliteten i skoens fremre halvdel (15 cm) får begrenset støtte fra overmaterialet.
Vridning av av overstoff synes lett når utfordrer skoen i i skrått terreng med breie ski, og etter litt bruk ser vi at overstoff stabiliserer mindre enn med tykt lær som fjellski normalt benytter.
For snowboard- og sykkelsko har vi god erfaring med BOA, men for sko som skal flexe mer, og snøres tettere og hardere, gir det begrensinger.
Oppsummert kan vi si at tilsnøringen, og ekstra snøring og justering gjøres på under halve tiden (og sparer rygg og kalde fingre), men at du ikke får de siste 20-30 prosent fasthet du kan få til med lissesnøring - om det er nok snørepunkter og bra nok pløse.
Og om du har kraft og tålmodighet til god snøring - og resnøring etter en stund.
Alfa har også lansert to andre modeller for Xplore -bindingen, Vista som er lik dere Guard BC-modell, og Skaget, som er like høy som Free, i lær og med 9 snørepunkter som en jaktsko. Ingen av disse to modellene var tilgjengelig for denne testen, men testes så snart de er klare.
Til sammenligning har både den langt rimeligere Alfa Xplore modellen Skaget og Alpina Alaska hele 9 snørepunkter for mer tilpasset og strammere tilsnøring.
For Free, en toppmodell for krevende forhold, kunne en jekkespenne bidratt for fastere og lettere tilstramming slik som vi ser Crispi sine Svartisen modeller har.
Vi har ikke testet hvordan BOA-snøringen fungerer under påvirkning av fukt og streng kulde.
Lite rocker i sålen
Alle BC- og 75 mm-sko har krumning eller rocker i skosålen som gjør at foten ruller frem og gjør gange betydelig lettere, både med og uten ski, selv om sålen har svært stiv bøyemotstand.
Free har en betydelig flatere såle som ikke bidrar til denne rullende fremoverbevegelsen, men som krever kraft til å bøye sålen og overmaterialet straks (1-2 cm) etter hælen løftes fra underlaget.
For BC og 75 er til sammenligning hælen 4-7 cm over underlag når tåspiss er feste i binding.
Dette betyr at mye av bevegelsen fremover, særlig ved moderat turfart, skjer før skosålen bøyes, og at vi faktisk får et hjelpende dytt fra skosålen tilsvarende 20-30 kg, som faktisk er det som kreves for å tråkke hælen helt ned på Alpina Alaska BC.
En hekto lettere sko betyr da ikke så mye hvis skoen ruller lettere fremover, og når vi samtidig får mange kilos dytt fra den «oppspente» rockeren i sålen.
Xplore-sålen vi har undersøkt fra Alfa Free, som altså er en viktig del av bindingsystemet, har mindre rocker i sålen enn de aller fleste eksisterende fjellskisko.
Konsekvensen av dette er både tyngre gange og at overmeterialet i skoen må bøyes/knekkes mer med fare for økt slitasje på både skoens materiale og oversiden på tærne.
Hvordan er stabiliteten i Alfa Free?
Fra våre tidligere runder med utførlig testing av 13 fjellskisko har vi sett at for at skoen skal være tilstrekkelig stabil så er dette hovedsaklig direkte avhengig av to faktorer:
• Sålestivhet
• Overmaterialets evne til å både støtte og kunne bli snørt godt fast over hele fot og ankel. Her bidrar god polstring og oppstiving av pløse og ankelområdet.
Når vi med håndkraft vrir hælen på Alfa Free, blir vi overrasket over at den kan vris nesten 45 grader på den innfesta skopissen, på det som er Alfas mest stabile APS-flaggskip. For Alaska og spesielt Fischer vrier vi skoen noe mindre med samme kraft.
Vi har også sammenlignet med Fischer BCX-6, en BC sko med ytre ankelskinne som faktisk har stiv støtte til 24 cm opp på leggen.
Denne vet vi har en stabil såle (ca 60 kg) etter å ha benyttet den på mange fjellskikurs i sort løype i Varingskollen alpinanlegg.
Den stive ankelstøtten i Alfa Free når ca 16 cm høyt i mine sko i størrelse 46, men gir en minst like god – og tettere – ankelstøtte, da Fischer har svakere ankelpolstring og snøremuligheter. Totalt sett er Fischer likevel noe bedre på stabilitet når vi går, og styrer, i skrått terreng og under den mer statiske, men avslørende testing viser at forfoten vrir seg mer på Free når vi tester med M68-skien fra Madshus.
Den samme testen med Crispi Stetind viser noe mer avslappet ankel i Alfa Free, men totalt sett omtrent lik stabilitet da snøring og forfot er noe mer vridningsstabil i Crispi Stetind, som da er snørt med god kraft (og ved å hekte fast lissen to ganger i en av åpne snørekrokene.)
Alpina Alaska BC har både 9 snørepunkter, høyt skaft og meget stabil såle. Med denne skoen godt snørt til (som først ble mulig fra 2020-modell!) så har vi betydelig mer stabilitet i forfot, og faktisk ankelstøtte som matcher Free til tross for at det her er kun lær og myk polstring rundt ankel og legg.
Gammeldags lær og tett snøring fungere fortsatt bra nok til å matche kostbar fiberoppstiving og BOA-snøring. Vi så også dette tydelig under bindingstesten med de breie BC 120-skiene fra Rossignol.
Konklusjon
Alfa tilbyr nå endelig, etter mange år med «myksålete» fjellskisko, en langt mer stabil sko som har spesielt god ankelstøtte.
Totalt er stabilitet nå nær de beste BC-skoene, men for å score fullt her må snøring, overmateriale med pløsepolstring bli bedre for å stabilisere framfot.
Alfa har våget å prøve ut nye løsninger som kunststoff og BOA-snøring som gir lettvint og noe redusert snøring.
Vekten er presset noe ned, men den hektoen de vinner mot Alpina Alaska har sin pris med svakere isolasjon, pusteegenskaper og stabilitet. Med en så høy pris er Free dyrere enn de mest stabile 75 mm-skoene, og her må du kanskje ut med rundt 1000 kroner mer for bindingen.
Skoen er altså en brukbar rival til BC-skoene, og scorer brukbart i denne klassen. Etter praktisk testing og sammenligning av ulike sko, og vurdering av de biomekaniske begrensninger i Xplore-binding/såle, har vi ingen holdepunkter for å si at skoen øker glede eller ytelse bortover med fjellski, oppover eller nedover som reklametekstene indikerer.
For smale fjellski, så har denne skoen lite å by på, bortsett fra tærne kanskje lettere vil fryse eller gnages.
For Offtrack- eller randoneeski med mer enn 70 mm midtbredde, så kan skoen gi mindre anstrengelser i ankelene på på hardt føre.
Ut i fra det vi har målt og kjent, tenker vi det svever litt for det nye Xplore binding/sko-systemet, både mekanisk og for hvilke målgruppe de sikter seg inn på.
Til nå har vi ikke sett noen forsøke seg på fjellskisko på ski bredere enn 65-70 mm.
Kanskje vil Xplore bidra til en en gjenerobring av urørt snø med ski som nærmer seg bæreevne til våre oldeforeldres «hverdagsski», og da sammen med en lett sko som er fin å gå med også uten ski?
Xplore-bindingen virker svært robust og har en solid, bred innfesting, så med mer bredde under foten og en jevnere, sterkere fremovermotstand kan den bli en ny plattform for bredere fjellski – vel å merke sammen med mer stabile sko.
Vi håper det er rom for å lage mer anatomisk, og ytterligere stivhet og «bakkekontakt», i skosålen.
Hvis Xplore skal bli et mer stabilt bindingssystem, bør sålestivhet minimum kunne matche eksisterende BC-sko, og halvparten av sålestivheten til de mest stabile 75 mm-skoene.
Fjellskitester Pål Trygve Gamme (93 kg, 190 cm skostr 47) har testet fjellski og fjellskisko for UTE. Han holder også jevnlig kurs i fjellski, telemark- og randonneeski. Han har en mastergrad i teknologivurdering og er gestaltterapeut. Med seg i denne testen har han Merethe Holldorff (68 kg, 176 cm, skostr 41).
