Vind endrer isolasjonsevnen til klærne på flere forskjellige måter. Dersom klærne ikke er skikkelig vindtette vil varmetapet øke som følge av luftgjennomtrengning gjennom ytterbekledningen.
Denne effekten vil være større jo mindre vindtette ytterklærne er. Utenpå klærne vil det dessuten være et stillestående luftlag.
Dette kan være opp flere millimeter tykt når det er vindstille, men kraftig når det blåser. Dette luftlaget bidrar til isolasjonsevnen til klærne og vind reduserer altså dette ekstra bidraget til isolasjonen.
Gjennomtrengning og blafring
Økt vindstyrke vil også gi økning i luftgjennomstrømningen gjennom stoffet i bekledningen. Hvor mye dette påvirker isolasjonsevnen vil avhenge av vindtettheten.
Bekledningssystem med lite vindtett ytterplagg kan få isolasjonsevnen redusert med 80 % ved en vindstyrke på 15-20 m/s sammenlignet med vindstille forhold.
For bekledningssystemer med vindtette ytterplagg er reduksjonen i isolasjonsevne omkring 50 % ved samme vindstyrke. Det er dessuten ikke bare luft som trenger gjennom bekledningen som kan gi økt varmetap i vind.
En annen effekt er at skallbekledningen blafrer. Dette vil gi økt ventliasjon og utskiftning av lufta i bekledningen.
FUKTIGHET: Nedbør og svette gjør bekledningen fuktig og reduserer isolasjonsevnen samtidig som avdampingen øker. Foto: Randulf Valle
Sammenklemt
Trykket fra vinden vil også klemme sammen isolasjonen i klærne dine. Det reduserer naturlig nok isolasjonsevnen. Nettstedet Backpacking Light beregnet en sammenheng mellom vindstyrke og trykket klærne utsettes for. Så målte de hvor mye ulike plagg ble komprimert ved varierende trykk.
To tykke dunjakker ble komprimert til cirka halv tykkelse ved trykk tilsvarende vindstyrke på 25m/s. Det tilsvarer full storm. Ved orkan var tykkelsen for begge dunjakkene redusert til nesten fjerdedelen av den opprinnelige.
Også jakker fylt med kunstfiber ble kraftig komprimert av vinden, mens fleece og ull i mye større grad opprettholdt tykkelsen ved økende trykk.
Regn
(Nedbør påvirker også isolasjonsevnen og til bekledningen. Dunplagg kan klappe sammen i fuktige forhold, noe som gir kraftig reduksjon i isolasjonsevne, men også undertøyet vil isolere dårligere om det er vått.
Våte klær kjøler også ned kroppen fordi fordamping av vann krever energi. Mye av denne energien blir tatt fra kroppen
BLAFRER: I sterk vind vil klærne blafre, noe som øker luftutskiftningen. Foto: Randulf Valle
Våte membranplagg
Regn kan også påvirke fukttransporten gjennom skallbekledning kraftig. For mikroporøse membraner er det svært kritisk om vann i væskeform kondenserer på innsiden av membranen.
I labforsøk som simulerte regn ble det påvist at fuktighetstransporten i mikroporøse membraner ble fullstendig blokkert. Hydrofile membraner, og membraner som bestod av en mikroporøs membran med et hydrofilt lag på innsiden, opprettholdt under samme forhold en betydelig fukttransport.
Dette ble forklart med at den mikroporøse membranen ble blokkert, enten av vanndråper på innsiden eller fordi vann kondenserte inne i selve porene. Hydrofile membraner kan ta opp vann i væskeform og er derfor mindre utsatte.
God impregnering er også viktig for at skallbekledningen skal fungere godt i regn. Den britiske utstyrstesteren Ken Ledward har påvist at en godt impregnert membranjakke opprettholder nesten samme temperaturforskjell mellom inn- og utsiden av bekledningen i regnvær som i oppholdsvær.
Dersom skallbekledningen er dårlig impregnert vil derimot inn- og utsiden av bekledningen fort får samme temperatur når den utsettes for regn.
LUFTLAG: Når det er helt vindstille og man står rolig, vil det dannes et stillestående luftlag på utsiden av bekledningen. Foto: Randulf Valle
Når temperaturforskjellen mellom inn- og utsiden av bekledningen forsvinner, vil det redusere forskjellen i vanndamtrykket mellom inn- og utsiden av bekledningen. Da bremses fuktighetstransporten opp. Lavere temperatur vil også øke sjansen for kondens på innsiden av plagget, noe som altså er svært negativt med tanke på fuktighetstransport.
